Harstad Ungdomskor 1924-1927

Musikkaptein Harald Grøttem født 27.04.1901 - død 20.01.1974 var sjef for Divisjonsmusikken (seinere Hærens musikkorps) fra 1952 til 1966. Han begynte med å ta musikklinja ved underoffisersskolen - Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge. -Uteksaminert i 1919. Har vært musikalsk leder - dirigent for et mangfold av kor og orkestre i Harstad fra 1924 og framover.Harald Grøttem ble korets dirigent i 1924 og ledet dem til de ble sammenslått med Harstad Blandetkor - til sangkoret Toneveld. Foto: Per Lorentzen

Harstad Ungdomskor ble stifta i 1924.

I kapittelet «Glimt fra det kulturelle livet i Harstad i 75 år» i boka Harstad 75 år utgitt i 1978, skriver Asbjørn Eidnes blant annet at «Det første koret i byen var Harstad Mandssangforening, som kom i sving i 1903,(…)». Dette ser vi at slett ikke medførte riktighet. Jamfør at et Blandetkor og et Mandskor omtales våren 1888 og at koret som opptrådte for Indremisjonen i januar 1889, dertil kommer at Befalsskolen også etablerte kor – i 1901. Men Eidnes forteller videre at «I 1924 vart Harstad Ungdomskor stifta med Harald Grøttem som dirigent.» Av det videre innholdet kommer det fram at dette koret kun «holdt stand» til 1927 da det slo seg sammen med Harstad blandakor og tok navnet Toneveld.

Ved å søke etter Harstad Ungdomskor i Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser finner vi at det eldste treffet er fra 12. februar 1926 der både avisa Harstad Tidende så vel som avisa Haalogaland skrev at Harstad Ungdomskor skulle synge i Metodistkirken i Harstad under «morsfest» - markeringen av Mors dag søndag (14.februar) kl. 5 (17:00).

Metodistkirka skulle markere «morsdag» søndag kl. 5, der Harstad Ungdomskor skulle synge. Mødre hadde gratis adgang - øvrige voksne måtte betale 75 øre - og barn 50 øre for å få tilgang til underholdning og bevertning med sjokolade og smørbrød

Søndag 9. mai sang de igjen i metodistkirka – der preken var ved pastor Ole S. Årby fra Sigerfjord, og at det også ble opptatt våroffer. 19. mai meldte avisa Haalogaland at «Felleskoret» skulle ha kirkekonsert i Trondenes kirke under mottoet «Sangen har hjem i bondens dal, den er gjest i kongens sal. Alt hvad sjelen dypest huser gjennom sangens toner bruser». Felleskoret var en samling av ca. 90 sangere fra blandakorene Harstad Blandetkor, Baptistmenighetens sangkor, Harstad Ungdomskor og Bondeungdomslagets songkor. Konserten i Trondenes kirke var fastsatt til 1. pinsedag og i underoffisersskolens gymnastikksal 2. pinsedag (23 og 24. mai). Oppløpet til denne musikalske begivenheten med Harstad-sangerne startet med en øvelsessamling «i Arbeidersamfundets lokale» onsdag 17. februar. En skribent i Harstad Tidende som kalte seg «Interessert» fortalte leserne at «det var efter våre hjemlige forhold et meget vakkert og imponerende kor». Det ble og fastslått at «publikum har noe å glede sig til.» - For dette «kan bli en stor sukces».. Seinere skrev signaturen «–e-n» i samme avis å ha «hatt anledning til å følge korets arbeide siden i fjor høst, da øvelsene tok sin begynnelse og til i dag.» og «det er oppnådd mere enn jeg turde vente.» Skribenten tar leserne med gjennom flere øvelser som har gitt koristene stødighet, elastisitet og bedre - om enn ikke perfekt tekstuttale. – Konserten ble anbefalt publikum.. Samme dag minnet redaksjonen om konsertene i tillegg til at de ble annonsert. Avisa Haalogaland trykket og en påminnelse og annonse samme dag. I omtalen av konsertene skrev signaturen «P» at koret hadde nådd forbausende langt på den korte tid det har hatt anledning til å øve. Koret hadde «erobret seg et stort og takknemlig publikum.» Et par dager seinere skrev avisa at Felleskoret skulle til Narvik søndag 30. mai for å gi en kirkekonsert. Foranledningen for dette var at Narvik feiret sitt 25-årsjubileum. 96 sangerne ville reise til malmbyen med D/S «Hålogaland». I konsert-omtalen fra Narvik skrev Harstad Tidende blant annet at koret ble mottatt av to musikkorps på kaia i Narvik som marsjerte i spissen for koret opp til kirka som var fylt til trengsel. Første konsert ble holdt kl. 18.00. Og da flere måtte gå uten å komme inn, ble det bestemt ny konsert kl. 21.00. I det hele tatt; Narvik sto i Harstads tegn, og etter at divisjonsmusikken hadde spilt parade fulgte det store Felleskoret togende opp under full musikk. Avisa Haalogaland skrev også fra hendingene i Narvik samme dag. Kirka var full, det var så, men flere hundre måtte gå hjem med uforrettet sak; det var ikke plass til flere i kirka.

9. juni 1926 fortalte Harstad Tidende at Felleskoret søndag 13. juni ville gi en kirkekonsert i Bethel til inntekt for byens påtenkte kirkebygg. Fra det arrangementet finner vi ingen omtale. Det samme gjelder fra korets årsmøte i losjelokalet 14. september og høstofferfesten i metodistkirka 10. oktober, hvor Harstad Ungdomskor skulle synge. I november kunngjorde Harstad K.U.F. forbundsfest på Bethel søndag 28. november. Kretssekretær Køhn skulle holde foredrag om «den kristelige ungdomsbevegelses grunnlegger, George Williams.» Harstad Ungdomskor skulle framføre en kantate forfattet av pastor Karl Marthinussen, i tillegg til at et salongorkester ville underholde med musikk og sekretær Køhn sang solo. Alt dette - og bevertning kostet 75 øre i inngangspenger. I annonsen fortelles det og at prost Smith skulle holde andakt kl. 17.00. 29. november trykte avisa Haalogaland en rosende omtale av arrangementet. Der især kantaten og Køhns foredrag ble framhevet. Seinere annonserte Harstad K.U.F. møte for voksen ungdom på Bethel der Harstad Ungdomskor ville synge.

Harstad Ungdomskor annonserte for sin siste generalforsamling i godtemplarlokalet tirsdag 14.09.1926.

Harstad Kristelige Ungdomsforening annonserte for forbundsfest i Bethel søndag kl. 5 (17.00), der Harstad Ungdomskor skulle framføre en kantate.

15. desember fortalte både Haalogaland og Harstad Tidende at Harstad Ungdomskor muligens ville holde «en konsert i Bethels store sal førstk. søndag kl. 6 em. til inntekt for byens syke og trengende. Entre kr. 0,75.» Hvorvidt det ble noe av denne konserten finner vi ikke ut av, men om folk hadde gaver, så som mat, brensel, eller penger kunne dette leveres til skolebestyrer Bjørhovde eller J. Bottolfsen.» 28. januar 1927 meldte Harstad Tidende at det var planlagt avholdt et sangerstevne for blandakor i Tromsø til pinsen, der det ble fastslått deltagelse fra Harstad Blandetkor, Harstad Ungdomskor, Bondeungdomslagets songkor og antagelig Baptistmenighetens sangkor. Når vi ser dette i sammenheng med at Harstad Ungdomskor konserterte sommeren 1926 – og før jul samme år, kan det se ut som at «Felleskoret» var et avsluttet kapittel. Imidlertid finner vi i mai, en omtale av en konsert med Harstad Felleskor på Bethel i Harstad Tidende. Her sang «mer enn 50 sangere under en taktstokk.» Til det tillyste sangerstevne i Tromsø i pinsen 1927 ser vi at der skulle Harstad Felleskor under sin dirigent H. Grøttum framføre den danske salmen «Fred hviler over land og by» til toner av Rudolph Bay under kirkekonserten 1. pinsedag. Kl. 21:00 samme dag viser programmet at Harstad Felleskor skulle synge Kristian Wendelborgs «Norge, Norge» på Alfheim. I omtalen fra sangerstevnet nevnes ikke Harstad Felleskor, men vi får vite at Arne Korneliussen fra Harstad ble valgt til formann i det nystiftede sangerforbund av blandakor fra Harstad, Tromsø og Hammerfest. At felleskorets konsert i Narvik ikke talte mer enn 56 sangere skyldtes at både Bondeungdomslaget og baptistene hadde gått ut av det som i narvikavisen omtaltes som «Harstad Felleskor». Sangkoret Toneveld ble dannet da Harstad Blandetkor og Harstad Ungdomskor slo seg sammen og 2. september 1927 ble Sangkoret Toneveld etablert og tok med seg Harald Grøttum som dirigent. Men betegnelsen Harstad Ungdomskor dukket opp igjen – i 1987; mer om det seinere.

Kilder

• Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser (fra Troms og Nordland)
• Harstad 75 år, 1978 red: Asbjørn Eidnes