Harstad lokallag av Musikk i skolen

Ketil Vea kom til Harstad som lærer ved Harstad Folkeskole i 1957. Her fikk han blant annet stifta Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor som han ble instruktør og dirigent for. Men det er nok hans engasjement for Musikk i skolen som har hatt størst betydning for Harstad-samfunnets utvikling av sang og musikklivet for barn og ungdom. Foto: NRK TV

Ketil Vea kom til Harstad som lærer på Harstad Folkeskole i 1957, hvor han først og fremst søkte å få stiftet Harstad lokallag av Musikk i skolen. Under sitt opphold på Statens lærerkurs i musikk på Vestby somrene 1956/1957 stiftet han bekjentskap med Egil Nordsjø som han ville engasjere til å foredra omkring Landslaget for Musikk i skolen både på Sortland og i Harstad. Han ble straks engasjert som dirigent for Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor som han selv sørget for å få stiftet, i tillegg til at han også dirigerte Sangkoret Toneveld. 13. januar 1958 ble Harstad lokallag av Musikk i skolen stiftet etter først å ha vært initiert av et arbeidsutvalg ledet av Asbjørn Eidnes. Møtet valgte Ketil Vea som formann med lærerne Arne Schwer (Seljestad skole) og Arne Torsteinsen (Gausvik skole). Fra Harstad kommune ble skolebestyrer Emil Rafter og lærer Klaus Bergersen valgt og fra Trondenes kommune lærer Alfred Henriksen. Musikksersjant Svein Hauan ble og valgt inn i styret. Møtet drøftet flere interessante tema, som det å aktivisere barna til å spille selv, samt søke å få kjente musikere til på en lettfattelig og populær måte til å utøve sin musikk i skolekonserter. I februar publiserte Vea en appell til musikkelskere om å møte på et informasjonsmøte om Musikk i skolen på Seljestad skole der Egil Nordsjø ville foredra om tematikken. Utover høsten 1958 ble det arrangert flere møter omkring hvordan øke barn interesse og engasjement i musikk med god tilslutning. Blant annet vurderte man å starte studiesirkler om musikk som var utarbeidet for laget av Ketil Vea.

Kitt Aune og Inger Sogge akkompagnert av Liv Davidsen framførte Tulipaner fra Amsterdam under matineen i Harstad kino 16. november 1958, og gjorde det så bra at de fikk bilde og omtale i lokalavisa mandag 17. november.

Ei «spill selv uke» var og planlagt til i november. Styret ble «fornyet» med Asbjørn Eidnes, fru Gudrun Jacobsen og Hjørdis Cappelen Asphaug. Det ble og debattert om hvorvidt Harstad Tidendes nylig startede musikkspalte tjente sitt formål, eller om den kanskje var noe vel «avansert» slik den nå framsto. I det hele tatt ble det utvist en aktivitet som tydelig viste organisasjonens engasjement. Sjef for FMKN, Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, kaptein Harald Grøttem opplyste til lokalavisa at det ble planlagt bedrifts- og skolekonserter om interessen var stor nok. Han ville gjerne få i gang et samarbeide mellom Musikk i skolen og FMKN. Slike konserter kunne legges opp med litt lettere – og noe tyngre musikk, her kunne det lages en liten orientering foran hvert stykke, som kunne gi publikum en større forståelse av musikken. Planlegging var her nøkkelen til suksess, men og at man fikk det godkjent av DKN, Distriktskommando Nordnorge. «Spill selv uken» ble åpnet i en stuvende full Harstad kino søndag 16. november 1958, ja så fullt var det at svært mange måtte stå, som igjen førte til en del uro og vansker med å nå fram fra scenen. Avisomtalen fortalte om Kitt Aune og Inger Sogges framføring av Tulipaner fra Amsterdam akkompagnert av Liv Davidsen på gitar. Ellers deltok Seljestad skoles strykegruppe, Kjell Kristoffersen framførte Webers Consertino for klarinett og orkester, han ble akkompagnert av Ketil Vea. De amatøropptredende ble dominert av pianospill og sang.

• 

  Inger Sogge opptrådte under matineen på Harstad kino 16. november 1958.

• 

  Musikk i skolens Harstad-avdeling arrangerte stadige møter om barns musikk-utvikling. Harstad Tidende 21. januar 1959.

• 

  Ketil Vea fikk organisert en egen musikk-spalte i Harstad Tidende fra høsten 1958.

Unge Jan Otto Trudvang viste seg å være allsidig: «(…) ved siden av sin egen opptreden også akkompagnerte både med piano og gitar. Den unge karen syntes å føle seg veldig godt hjemme på scenen». «Tre jenter sang «Kjolen min», og en ung søt dame fra Folkehøgskolen sang «Yes Sir». Blokkfløytespillerne kom godt fra oppgaven, og det gjorde visst også en ung rocke-sanger. Onsdag 19. november arrangerte elevene ved Harstad Folkeskole sang- og musikkunderholdning på skolen. Det ble holdt to forestillinger med blokkfløytespill, piano og sang. Klassene 5b og 5c åpnet med flere stykker på blokkfløyte der lærer Vea assisterte på piano. Egil Weltzien Holst og Kirsten Moy spilte hvert sitt stykke på piano. Pikekoret framførte seks sanger der Schuberts An die Nacht og Oh what a beautiful morning fra operetten Oklahoma samt Tulipaner fra Amsterdam ble viet størst oppmerksomhet i avisomtalen. Klasse 6b framførte et Mozart-program der det ble framført vita om Mozart, spilt blokkfløyte og sang samt at Kirsten Moy spilte en menuett av ham – på piano. Emil Rafter takket for konserten og anmodet foreldre og andre om å trø til for et piano i «konsertlokalet» - Gymnastikksalen.

I slutten av januar 1959 sto et innlegg i Harstad Tidende under spalten «Musikk» med overskriften «Musikkplan for folkeskolen» hvor det refereres til et åpent møte som skulle holdes på Harstad folkeskole i regi av «Musikk i skolen» i forbindelse med utforminga av den nye skoleloven. Ketil Vea var da formann i lokallaget av Musikk i skolen. Vea hadde alliert seg med lærer Arne Schwer på Seljestadskolen, formann i Musikkens venner fru Ingeborg Kulseng og skoleinspektør Emil Rafter, som i tillegg til Vea ville innlede til debatt på møtet hvor det også ble vist film og servert kaffe.

I april 1959 ble det bekjentgjort at Ketil Vea var på tur til å forlate Harstad. Han hadde fått en stilling som sang og musikklærer på Nesna lærerskole fra 1. august. Avisa mente det ville bli vanskelig å erstatte ham især innen arbeidet med pike- og guttekoret og hans posisjon i organisasjonen Musikk i skolen. Før han tiltrådte på Nesna skulle han være lærer i noen måneder ved sang- og musikklærerskolen på Jessheim. Vi finner at Vea sto på med hele sitt engasjement helt fram til han forlot Harstad. På Sangen og Musikkens dag 1959 deltok både Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor på oppmarsjen og konserten i Harstad kino, hvor guttekoret fikk «da capo». Avisa Nordlys siterte fra Mandskorets formann Karl Grønningsæters tale ved åpninga av dagen der han blant annet fortalte at følgende deltok: Seljestad skoles strykeorkester, Harstad pikekor, Harstad guttekor, «Vaarbud», Harstad Mandskor, Orkesterforeningen, Seljestad skoles musikkorps, Harstad folkeskoles musikkorps, Sama skoles musikkorps og Harstad Ungdoms Musikkorps. I forbindelse med at NRKs guttekor med sin dirigent Torstein Grythe skulle ha konsert i Harstad fredag 3. juli 1959 ble guttekorets medlemmer med foresatte bedt om å møte på kaia dit NRKs guttekor skulle ankomme med redningskrysseren M/S «Therese Klaveness» for å ta dem i mot og rettlede dem til de familier som skulle ha guttene i losji. – Så virker det som begge korene tilknyttet Harstad folkeskole bare forvitret etter at Ketil Vea reiste fra byen. Det er i alle fall intet mer å finne om noen av korene verken i Harstad Tidende eller Nordlys.

Kilder

• Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser (fra Troms)