Haug kirke (Øvre Eiker)
| Haug kirke | |
|---|---|
.jpg)
| |
Foto: Carl Gustav Normann (1920–1940).
| |
| Sted: | Hokksund |
| Byggeår: | Opprinnelig 1152 |
| Endringer: | Gjenoppbygget 1818 etter brann og revet og reist på nytt 1861—62, restaurert 1962. |
| Arkitekt: | Waldemar Hansteen 1861—62 og Arnstein Arneberg 1960 |
| Teknikk: | Mur |
| Tårn: | Vesttårn |
| Døpefont: | Fra 1300-tallet i kleberstein |
| Sitteplasser: | 300 |
Haug kirke er sognekirke for Eiker prestegjeld Haug hovedsogn og hovedkirke i Eiker prosti. Kirken ligger rett sørvest for Hokksund sentrum, på grunnen til Haug prestegård (gnr.77). Haug har vært hovedkirken på Eiker helt siden 1100-tallet, og trolig er den også den eldste av kirkene på Eiker. I bevarte dokumenter er kirken først nevnt i 1317. Navnet kan tolkes som at det har vært gudsdyrkelse på stedet i før-kristen tid (haug=hov), men dette er svært usikkert. Imidlertid har arkeologiske utgravninger som ble foretatt i 1961-62, vist at det opprinnelig sto en trekirke på stedet. Det ble funnet tre store stolper som var rammet ned i bakken. Den kan dateres til første halvdel av 1100-tallet, mens den første steinkirken ble reist på begynnelsen av 1200-tallet. Dagens kirke inneholder fortsatt en del bygningslementer fra denne middelalderkirken, som var viet til St. Peter og St. Paulus.
Historie
Som hovedkirke og sete for Eiker sogneprestembete har Haug kirke vært både et åndelig og administrativt sentrum i bygda opp gjennom tidene. I middelalderen var kirken en betydelig jordeier, samtidig som den hadde økonomiske interesser i laksefisket. I likhet med det øvrige kirkegodset i landet tilfalt Haug kirke Kronen ved reformasjonen og ble seinere solgt til private eiere, og i 1792 ble den kjøpt av et interessentskap som besto av en rekke gårdbrukere fra Eiker. Først i 1856 fikk kommunen ansvaret for vedlikehold og drift av kirkebygningen.
I 1814 var Haug kirke valgkirke for Eiker prestegjeld.
Den opprinnelige kirkebygningen brant etter et lynnedslag i 1818, men kirken ble gjenreist stort sett etter samme plan og gjeninnviet samme år. Tårnet ble imidlertid gjort 20 meter lavere enn før, og i 1862 ble det foretatt en omfattende restaurering av koret og skipet, under ledelse av arkitekt Waldemar Hansteen. Hundre år seinere foretok arkitekt Arnstein Arneberg en fullstendig utskiftning av interiøret. I forbindelse med dette ble det gjort arkeologiske utgravninger som avdekket mye av kirkens eldste bygningshistorie, samt fem gravkamre under kirkegulvet. Kirken ble gjeninnviet i 1963.
Kirkebygningen
Haug kirke er en alminnelig langkirke, som kjennetegnes av det massive og kraftige tårnet. Dette var tidligere utsmykket med et par korslagte jernnøkler over inngangen, og Riksantikvarens undersøkelser har avslørt at det tidligere har vært malt korslagte nøkler høyt oppe på tårnet. Et annet karakteristisk trekk ved kirkebygningen, er det private gravkammeret ved tårnfoten, som ble oppført av Jørgen von Cappelen i 1771. På kirkegården finnes mange gamle og interessante gravmonumenter, og i kirkeveggen er det en minneplate over bygdas eidsvollsmenn. Foran inngangen er det reist et monument over dem som falt under 2. verdenskrig. I nyere tid er det bygd et bårekapell like ved kirken, og i 1983 ble Haug menighetssenter innviet. Dette har siden vært flittig brukt i menighetsarbeidet.
Inventar
Blant inventaret regnes gjerne de største klenodiene for å være en døpefont i kleberstein fra 1300-tallet og to lysestaker i sølv, som ble gitt til kirken som gave i 1632. Av andre eldre gjenstander kan nevnes en alterkalk fra 1676, en oblateske fra 1706 og et dåpsfat fra 1717. Deler av prekestolen overlevde også brannen i 1818, mens altertavla er malt av P. Petersen i 1838. Den viser Jesu korsfestelse og er en kopi av altertavla i Sandar kirke. For øvrig stammer det meste av interiøret fra restaureringen på 1960-tallet, blant annet med dekorasjoner av Anders Ragnvald Andersen. Til gjeninnvielsen ble det også gitt flere verdifulle gaver til kirken, blant annet alterstaker og lysekrone i Nøstetangen-stil, laget ved Hadeland glassverk, samt en festmessehagel tegnet av kunstneren Torvald Moseid.
Ved siden av gudstjenester og andre kirkelige handlinger, blir kirken mye brukt til konserter. Det har i lengre tid pågått innsamling av penger til nytt orgel, slik at kirken vil kunne egne seg enda bedre for denne typen arrangementer.
Kilder
Som hovedkilde om kirkens historie er brukt Ole G. Mosengs framstilling i Eikers historie bind 2 (1994), s. 20ff, mens opplysninger om inventaret i stor grad er hentet fra heftet Haug kirke, Eiker av Arne T. Wisløff. Dette er supplert med opplysninger fra Nils Johnsens Eker (1914).
Se også bilder av Haug kirke.
Bilder av Haug kirke
Kirken og prestegården sett fra Hokksund stasjon i 1902.
Kirkerommet nyttårsnatt 1914.
Kirken og prestegården sett fra Langebru omkring 1915.
Kirketårnet rundt 1915.
Julekort med Haug kirke og sogneprest Faye.
Vinterbilde av Haug kirke.
Haug kirke sett fra Langebru på 1930-tallet.
Kirken og prestegården sett fra Langebru
Kirken sett fra Langebru med Vestfosselva i forgrunnen.
Kirken sett fra Langebru med kuer på beite ved Vestfosselva.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Eksterne lenker
|
Haug kirke (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |