Hjalmar Berge
Hjalmar Berge (født 11. februar 1916 i Horten, død samme sted 29. oktober 2003) var motstandsmann under andre verdenskrig og ble etter krigen orlogskaptein i Sjøforsvaret. Berge sprengte 21. januar 1945 tyskernes torpedolager på Østøya utenfor Horten. Sabotasjeaksjonen er den dristigste i Hortens historie.[1] Den bidro vesentlig til å svekke tyskernes ubåtflåte i krigens siste fase og rangeres derfor høyt også internasjonalt.
Motstandsarbeid
Hjalmar var bare 28 år gammel da han gjennomførte sprengningen på Østøya. Han hadde krigserfaring etter å ha deltatt i forsvaret av Norge i april-dagene 1940, som kvartermester om bord på en minelegger.
Et mislykket fluktforsøk til Sverige resulterte i fire måneder på Grini, men den da 25 år gamle Hjalmar var heldig. Hans far hadde kontakter, og de var villige til å hjelpe sønnen ut av tysk fangenskap.
Hjalmar kom raskt med i hjemmefronten. Odd Johan Nilsen, som senere ble en av direktørene på Horten Verft, var A-sjef i Horten. Hjalmar snakket mye med ham, og en dag vant han gehør for en idé. En bunker på Østøya inneholdt 184 krigshoder til torpedoer, og de hadde en samlet sprengstoffmengde på nærmere 70 tonn. Like ved lå et krutthus med reservedeler til torpedoer, tennapparater, kulelager og gyroskop. Dette var saker det var vanskelig å erstatte, så Hjalmar foreslo en sabotasjeaksjon. Han var utdannet ved Sjømilitære Korps, og arbeidet den gang som torpedomekaniker ved minevesenet.
Forsvarssjefen i London, som var daværende kronprins Olav, undertegnet selv ordren om aksjonen. Sprengstoff var ankommet med slipp over Vivestad og Hvittingfoss, og opplæring i bruk av plastikk-sprengstoff og ”tidsblyanter” var allerede gjennomført.
Søndag 21. januar 1945 gikk Hjalmar på ski ut til Østøya, hvor ingen fant det unaturlig at han møtte opp på jobb på en fridag. Han låste seg inn på selve torpedohode-lageret. Det var en tung jobb å flytte de store krigshodene. 40 skruer måtte løsnes før han fikk muligheter for å plassere plastikk-sprengstoffet inntil hovedladningen i et av krigshodene. Det var en tidkrevende jobb, og ingen andre enn en faglært torpedomekaniker kunne utført den så presist.[2]
Etter fullført oppdrag leverte Hjalmar nøklene inn igjen. I Horten ventet kona Karin Wictoria (24) og sønnen Rolf (3). Sammen skulle de flykte til Sverige. Alf Johs Caspersen mener å huske at Berge hadde ordre om å legge igjen en engelsk lue slik at mistanken skulle rettes mot engelske commandos.
En tysker ble drept av eksplosjonen, mens flere nordmenn ble såret av glass og stein. Vinduer blåste ut så langt unna som i Holmestrand, og eldre folk i Horten snakker fremdeles om bildene som falt ned fra veggen – som skulle byen vært rammet av et jordskjelv.
Hjalmar Berge ble øyeblikkelig utpekt som sabotør, og all tvil ble borte da det ble klart at han og familien hadde rømt fra leiligheten og etter hvert over til Sverige. Mistanken gikk ut på at Hjalmar hadde rømt til sin far i Sandvika i Bærum, og faren ble arrestert. Han satt på Grini til krigen var over, uvitende om detaljene i det sønnen hadde gjort.
For Hjalmar ble oppholdet i Sverige kortvarig. Det var bruk for hans tjenester i London, og i de norske styrkene.
Etter krigen
Etter krigen fortsatte Berge sin karriere i Sjøforsvaret, hvor han nådde grad av orlogskaptein før han ble pensjonert.
Ettermæle
I ettertid er det kommet frem dokumenter som viser at generalmajor sir Colin McVean Gubbins (1896–1976) , som var sjef for den verdensomspennende militære motstandsbevegelsen SOE, rangerte sprengningen av det tyske torpedolageret på Østøya som viktigere enn den mer omtalte Tungtvannsaksjonen på Rjukan.
I en viktig fase av krigen, der Tyskland var i ferd med å trekke sine ubåter nordover mot Norge, ødela Berge på egenhånd 184 torpedokrigshoder, 69 tonn sprengstoff, lager brakker og verksteder for torpedoklargjøring. Etter eksplosjonen hadde tyskerne bare fem torpedoer igjen i hele sydøst-Norge, samtidig som intense allierte bombeangrep mot industriområdene i Tyskland gjorde det svært vanskelig å produsere nytt.[3]
For sin innsats ble Berge tildelt Kongens fortjenstmedalje og den britiske utmerkelsen The Kings Medal of Courage in the Cause of Freedom. Den henger meget høyt, og Berge ble tildelt den sammen med storsabotøren Max Manus.
Utmerkelser
- 1945: The Kings Medal of Courage in the Cause of Freedom
- 1949: Kongens fortjenstmedalje
Referanser
Kilder og litteratur
- Hjalmar Berge i Krigsseilerregisteret
- Hjalmar Berge i Historisk befolkningsregister
- Madsen, Svend Aage: Viktigere enn tungtvannsaksjonen. I: Borreminne. Utg. Historielaget. Horten. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 36-43.