Horsrud (Øvre Eiker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Horsrud
Sokn: Bakke
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 203
Postnummer: 3330 Skotselv

Horsrud er en matrikkelgård (gnr. 203) i Sanden fjerding og Bakke sogn i Øvre Eiker kommune. Gården grenser i nord mot Knive og i sør mot Dramdal. Grensen i vest var der Horsrudbekken og Damtjernbekken møtes, herfra gikk det østover til Knivefurua i Tuvemyr. Gårdens totale areal var på ca 2500 dekar.

Statsminister Christopher Hornsrud (1859-1960) ble født på Horsrud, men forandret etternavnet sitt til Hornsrud.

Navnet

O. Rygh: Norske Gaardnavne: Horsrud. Udt. hø´rsrú, hå´rsrú. ― [Harisrud Cod. AM. 880, c. 1450]. Haarsrud NRJ. IV 72, 1528. Hortzrudh 1578. Horsrud 1593. Horsrød 1621. Horßrud 1661. Horsrud 1723.

Udledes i PnSt. S. 116 f. af Mandsnavnet Hárekr, hvoraf flere Stedsnavne med Haars-, Hors- synes at komme. Denne Forklaring bestyrkes ved Formen i Cod. AM. 880.

Opprinnelse og forhistorie

Arkeologiske funn og kulturminner

Høymiddelalderen (1050-1350)

Horsrud var blant de gårdene som trolig er ryddet i høymiddelalderen, men som ikke ble liggende øde i seinmiddelalderen.[1]


Seinmiddelalderen (1350-1500)

Tidlig nytid (1500-1650)

I skattematrikkelen 1647 er Horsrud oppført som en fullgård med landskyld på 19 lispund. Oppsitter var Guldbrand Horsrød, soms elv eide 7 lispund, mens 12 lispund tilhørte Toere Busland.

Fra matrikler og panteregister

Matrikkel 1647 Fullgård med landskyld 19 lispund
Gammel matrikkel MN 86 med skyld 1 skippund
Matrikkel 1838 MN 205 med skyld 3 riksdaler, 3 ort og 11 skilling
Matrikkel 1887 Gnr.203: 2 bruk med samlet skyld 9 mark 29 øre
Areal og antall bruk 2009


Nyere historie

Eiere og brukere

Eiere og brukere av gården er kjent tilbake til midten av 1600-tallet, men først etter 1717 er det mulig å sette opp en sammenhengende eierrekke.

Oppsitter 1618/1627/1632: Gudbrand Anderssøn Horsrud

Mellom 1618 og 1632 nevnes Gudbrand Anderssøn på Horsrud i forbindelse med en tvist med naboen Trygg Dramdal angående eiendomsretten til ødegården Skarberg.[2] I februar 1618 kjøpte Gudbrand Horsrud 4 øresbol i Skarberg fra Hans Christoffersen på Rygg og Torgils Oddssøn på Hekleberg på sin hustru Giertrud Christoffersdatter og hennes søstres vegne. Nesten ti år seinere, sommeren 1627, gjorde imidlertid Trygg Christofferssøn Dramdal krav på 4 lispund i årlig rente fra Skarberg, og han fikk medhold av retten. Saken kom opp igjen våren 1632, da Trygg Dramdal la fram en skriftlig erklæring om at han var rettmessig eier av sin part i Skardberg.

Oppsitter 1643/1647/1661: Gulbrand Horsrød

I de eldste matriklene er Horsrud oppført som fullgård, med landskyld 19 lispund tunge og 5 riksdaler i skatt. Gulbrand Horsrud betalte unionsskatt til jonsok 1643.[3] Også i matrikkelen fra 1647 og 1661 var en mann ved navn Gulbrand oppsitter på gården.

Dette kan være den samme Gudbrand som satt på Horsrud 30 år tidligere, men det er kanskje like sannsynnlig at det er en sønn med samme navn. I 1647-matrikkelen står Gulbrand Horsrud som selveier av 12 lispund, mens de siste 5 lispund ble eid av Toere Busland.[4] I 1661 hadde imidlertid Gulbrand blitt leilending, da borgeren Hans Nielsen på Bragernes eide 14 lispund i gården og Hans Jacob Scheldrum fra Skoger hadde de resterende 5 lispund. Det er anmerket i margen at oppsitteren «Beklager sig at denne gard, iche schal verre goed for en fuldgaard».

Det er uklart hvor lenge Gulbrand drev gården, men mellom 1660 og 1685 ser den ut til å ha skiftet oppsitter flere ganger, og muligens også eier.

Oppsittere 1665/66/67: Enchen Johanne - Anders og Erich Horsrud

I prestemanntallet for Bragernes prosti fra 1664/66 er «Enchen Johanne» oppsitter i januar 1665,[5] mens det var to oppsittere i april året etter - Erich og Anders.[6] Johanne var muligens enken etter Gulbrand Horsrud, mens Erich og Anders kan være sønnene. En annen mulighet er at Erich (som det ikke oppgis alder på) var Johannes nye ektemann, mens Anders (som var 25 år gammel) kan være en sønn fra første ekteskap. Dette er imidlertid bare gjetninger. [7] I lensregnskapet for 1667 er Erich oppført som oppsitter alene, og han skyldte da 1 skippund med bygsel til Niels Gundersen. I 1667 står det at det ble sådd 1 tønne blandkorn og 5 tønner havre og at gården hadde to hester, fire kuer, to ungdyr og fem sauer. Det var «Skouf till smaae last och gaards behoff», og dessuten opplyses det at gården hadde en humlehage.[8]

Oppsitter og eier omkring 1680: Niels Gundersen

Niels Gundersen hadde altså blitt eier av Horsrud mot slutten av 1660-tallet. På 1670-tallet satt det fortsatt en leilending på gården, Lauers, men i fogderegnskapet fra 1678 er det oppført at han var «forarmet» og ikke kunne betale noen skatt. Året etter var derimot eieren selv, Niels Gundersen, oppført som oppsitter og selveier av 1 skippund.[9] Han står også som oppsitter og selveier i skatytemantallet fra 1680.[10] Landskylden hadde nå blitt økt med 1 lispund, slik at den var satt til nøyaktig 1 skippund. Gården skattet imidlertid bare 5 riksdaler, som var mindre enn det som var vanlig for en fullgård.

Brukere 1681-1717: Arne Arnesen og Maren Pedersdatter

Niels Gundersen drev gården selv bare i et par år, for i 1681 var en ny leilending på plass.[11] Det var Arne Arnesen (den eldre), som kom fra gården Stubberud og var sønn av Arne Gundersen og Abelone Hansdatter.[12]. Det er ikke usannsynlig at faren, Arne Gundersen, kan ha vært en bror av Niels Gundersen som eide Horsrud, men dette er usikkert.

Arne Arnesen giftet seg med Maren Pedersdatter, og de overtok Horsrud, der kirkebøkene viser at Arne Horsrud døpte minst tre barn mellom 1685 og 1690. Verken morens eller barnas navn er nevnt i kirkebøkene i denne perioden. Derimot kommer det fram ved skiftet etter Arne Arnesen i 1734, men det kan være litt tvil om når de ulike barna ble født:[13]

  • Marthe Arnesdatter (1683-1698)|Marthe Arnesdatter]], født 1683, død 15 år gammel.
  • Mikkel Arnesen, født mellom 1685 og 1690, giftet seg i 1704 med Ingeborg Jonsdatter. De bosatte seg i Skotselv og fikk flere barn.
  • Hans Arnesen født mellom 1685 og 1690, gift med Eli Jonsdatter Lilleby. De ble gårdbrukere på Nordre Hobbelstad.
  • Peder Arnesen, født mellom 1685 og 1690. I 1722 ble han "ihjelstucken av Corporal Chresten Eliasøn" (Begravelse 12/4-1722)
  • Arne Arnesen, født 1693. Han overtok Horsrud etter foreldrene.
  • Marie Arnesdatter, gift 1712 med Arne Povelsen i Dynge
  • Anne Arnesdatter, gift 1720 med Simen Pedersen Krogstad

Eier ca.1690-1717: Alhed Johansdatter Krefting

Fra 681 var altså Horsrud bebodd av ekteparet Arne Arnesen og Maren Pedersdatter, først som leilendinger under Niels Gundersen. En gang i løpet av 1680-tallet overtok imidlertid enken Alhed Krefting som eier. Hun tilhørte det norske storborgerskapet, og det er lite sannsynlig at hun noen gang bodde på Horsrud.[14]

Alhed var datter av jernverkseier Johan Krefting og hun var gift tre ganger - først med Christiania-kjøpmannen Hans Pedersen Buch, som døde i 1683, og deretter i 1689 med Peder Nielssen Leuch, som var en av de ledende trelasthandlerne i Christiania. Han døde i 1693, og to år etter ble Alhed gift for tredje gang, med den rike Drammenskjøpmannen Peder Sørensen Moss. De bosatte i Drammen, der Alhed i 1713 ble enke for tredje gang. Det er uklart om hun ble eier av Horsrud sammen med andre eller tredje ektemann eller om hun kjøpte gården i den perioden hun var enke.

I boka «Glimt fra Østsidas historie» blir enken omtalt som «en staut og stridig dame» som bygget opp det gamle gårdstunet i Knivedalen. Ifølge tradisjonen ble Horsrud i hennes tid satt til halv gård, men dette vedtok ikke den stridige damen, – hun mente at hennes gård var en fullgård. Samtidig forlangte hun grenseoppgang mellom Knive og Horsrud.[15]

I 1717, fire år etter at hun var blitt enke for tredje gang, solgte Alhed Krefting til leilendingen Arne Arnesen, som da hadde vært leilending på gården i mer enn 30 år.[16]


Eiere 1717-1734: Arne Arnesen og Maren Pedersdatter

Etter mer enn 35 år som leilendinger på gården, ble altså Arne og Maren eiere av Horsrud i 1717, og de ble oppført som dette i matrikkelforarbeidet fra 1723. Da kunne gården føde to hester, sju storfe og fire sauer, og det ble sådd 8 tønner havre og 1 tønne blandkorn og høstet 16 lass høy. Landskylda ble foreslått økt med 2 1/2 lispund.

Ifølge kirkeboka var Arne Horsrud 83 år gammel da han døde i 1734 og ble gravlagt Dom. Invocavit (1. søndag i faste).

1734-1751: Arne Arnesen og Anne Amundsdatter

Sønnen Arne Arnesen (den andre) giftet seg i 1724 med Giertrud Pedersdatter.[17], De fikk et barn, som døde som nyfødt, og Giertrud døde også selv.

  • Udøpt barn, gravlagt 5/5-1726, 17 uker og 4 dager gammel

Arne giftet seg på nytt i 1729 med Anne Amundsdatter. [18] Ifølge kirkebøkene hadde de Anne barna:

  • Arne Arnesen (den tredje), født 1730.[19]
  • Peder Arnesen, født 1732 - død 1 år gammel.[20]
  • Giertrud Arnesdatter, født 1734.[21] Hun ble gift med Hans Jørgen Wahr og var bosatt i Knivestøen.[22]
  • Live Arnesdatter, født 1736 - død før 1751.[23]
  • Mari Arnesdatter, født 1739 - død før 1751.[24]
  • Live Arnesdatter, født 1741 - død før 1751.[25]
  • Simen Arnesen, født 1743.[26]

Anne Amundsdatter levde som enke i mer enn 25 år. Hun døde som fattiglem i 1777, 80 år gammel.[27]

Eier 1751-1773, trolig bruker til 1778: Arne Arnesen og Karen Arnesdatter

Arne Arnesen (den tredje) giftet seg i 1756 med Karen Arnesdatter.[28]

I manntallet fior ekstraskatten i 1765 er Arne og Karen registrert på Horsrud sammen med den gamle moren, Anne Amundsdatter (i manntallet feislkrevet som Anne Arnesdatter), samt Arnes yngste bror, Simen, som var krøpling. Dessuten bodde det to husmannspar under gården: Ole Clausen og Barbro Knudsdatter, samt Morten Andersen og Anne Mortensdatter.

Siden kirkebøkene fra Eiker i årene omkring 1760 har gått tapt, er det uklart hvor mange barn Arne og Karen fikk i alt, men følgende har blitt registrert:

  • Marthe Arnesdatter, født cirka 1756.[29]
  • Arne Arnesen, født 1760.[30]
  • Anne Arnesdatter, født 1766.[31]
  • Maren Arnesdatter, født 1770.[32]
  • Hans Jørgen Arnesen, født 20/7-1774.[33]

Den tredje Arne Arnesen på Horsrud ble 60 år gammel og levde til 1789,[34] men de siste årene var han ikke lenger eier av gården, som ble solgt på tvangsauksjon i 1773. Det kan imidlertid virke som han ble boende på gården og kanskje drev den som forpakter for Erich Leversby. Etter dette skal neste eier, Morten Poulsen, ha bygd opp et nytt gårdstun, og det er mulig at Arne Arnesen da ble boende igjen i de gamle husene i sine siste leveår.[35]

Eier 1773-1778 : Erich Christophersen Leversby

Erik Christophersen Leversby fikk auksjonskjøte på Horsrud, tinglyst 23. januar 1773, da gården var blitt solgt på tvangsauksjon. Han var gårdbruker på Søndre Leversby og flyttet trolig aldri til Horsrud. Skiftet etter ham og kona Eli Evensdatter ble holdt på Leversby 20/2-1778, og her ble Horsrud solgt.

1778-1792 : Morten Poulsen og Ingeborg Nielsdatter

Ved skiftet etter Erich Leversby ble Morten Poulsen Kiemperud eier av Horsrud. Kjøpesummen var 750 riksdaler.

Den nye eieren var født omkring 1720 og var sønn av Poul Larsen og Anne Mortensdatter på plassen Kjemperud under Søndre Knive.[36] Trolig er han identisk med den Morten som var sønn av Povel Lauridtzøn Knivestøe og ble døpt 29/1-1719. Dersom alderen som ble oppgitt da han døde er riktig, var han født i 1723 - i så fall kan han ha vært en yngre bror av den Morten som ble døpt i 1719</ref>. Han giftet seg med Ingeborg Nielsdatter, som var datter av Niels Christophersen og Ingerborg Pedersdatter på plassen Fossberget under Nedre Langerud.[37] Da de giftet seg i 1752, var han dragon og bodde på plassen Kjemperud under.[38]

I kirkebøkene er det registrert barna:[39]

  • Kirsten Mortensdatter, født 1753.[40]
  • Nils Mortensen, født cirka 1757, gift med Birthe Syversdatter Fjerdinsgtad. De bosatte seg på Kjemperud.
  • Ingeborg Mortensdatter, trolig født mellom 1753 og 1767. Hun ble gift i 1791 med Nils Syversen Fieringsdal, og de overtok Horsrud året etter.
  • Kari Mortensdatter, født 1767.[41]
  • Povel Mortensen, født 1769/70.[42]
  • Povel Mortensen, født 1771.[43]
  • Else Mortensdatter, født 1773.[44]
  • Barn med ukjent navn, født 1776.[45]

Da Morten Poulsen hadde vært eier av Horsrud i tre år, gjennomførte han en omfattende besiktigelse og taksering av gården. Der går det fram at det var behov for betydelige reparasjoner og utbedringer, og at Morten alt hadde gått i gang med dette. Hensikten med å tinglys dette var åpenbart at det skulle tas hensyn til disse forbedringene ved en eventuell odelstakst, dersom noen av arvingene etter de forrige eierne ønsket å reise odelssak. Dette dokumentet er også en kilde som gir en beskrivelse av gården mot slutten av 1700-tallet.

Også i boka «Glimt fra Østsidas historie» står det om Morten Paulsens innsats for å forbedre gården: «Han flyttet gårdstunet opp til nåværende sted. Mannen var en dyktig nybrottsmann som ryddet og drenerte ca 50 dekar åkerland. Horsrud hadde da ca 90 dekar åkerland. For sin innsats fikk han i 1782 tildelt en gullmedalje».[46]

Morten Paulsen døde på Horsrud i 1790, 67 år gammel.[47] Ingeborg ble deretter sittende som enke på gården i to år før hun solgte den til datteren og svigersønnen. Hun døde fire år seinere.[48]

1792-1799: Nils Syversen og Ingeborg Mortensdatter

Ingeborg Nilsdatter solgte gården «til min kjære sviger-søn» (som det står i skjøtet) Nils Syversen Fierdingsdal for 1400 riksdaler. Året før hadde Nils Fieringsdal giftet seg med Ingeborg Mortensdatter, som var datter av de forrige eierne.[49]

Ekteskapet mellom Nils Syversen og Ingeborg Mortensdatter kan imidlertid ikke ha vært særlig lykkelig. De solgte Horsrud i 1799, og ved folketellingen i 1801 bodde de på nabogården Dramdal.[50] Et par år seinere bodde Ingeborg alene på Holte da hun overlot boet til skifteretten:[51]
«Pro Memoria. Da min mand Nils Syversen Holte har forladt mig, og jeg efter de erholdte rygter er uvis om han har reist ud af Landet eller ei og han der uden foregan hans Afreise har gjort penge laan, og da jeg saaledes overvældet af Creditorer. Saa er det jeg herved overleverer mitt Boe til retten.»

1799-1805 : Christen Johannessen og Marthe Maria Knudsdatter

I 1799 var det Christen Johannessen Horgen som kjøpte Horsrud for 3000 riksdaler - altså mer enn det dobbelte av summen som Nils Syversen hadde betalt bare sju år tidligere.

Den nye eieren var opprinnelig fra Horgen, men i 1793 hadde han giftet seg med enken Marthe Maria Knudsdatter i Haugsund,[52] og de bodde der i noen år før de kjøpte Horsrud. Marthe Maria hadde datteren Siri fra sitt første ekteskap, med Lars Syversen.[53] Sammen fikk Christen og Marthe Maria barna:

  • Lars Christensen, født 20/6-1794.[54]
  • Johanne Margrethe Christensdatter, født 1/7-1798.[55]
  • Birteh Christensdatter, født 18/9-1799.[56]
  • Ingeborg Malene Christensdatter, født 14/11-1801.[57]

Marte Cathrine Christensdatter, født 24/2-1806.[58]

Ved folketellingen i 1801 bodde familien på Horsrud.[59] Ifølge jordbrukstellingen året etter ble det sådd 10 tønner korn på gården, og besteningen besto av to hester, seks kreaturer og ti sauer. Den hadde skog «til huusfornødenhed og noget til udsalg».

I 1805 solgte Christen og Marthe Maria Horsrud for 3000 riksdaler og flyttet til gården Lobben.

1805-1821: Jacob Nilsen og Anne Christophersdatter

I 1805 solgte Christen og Marthe Maria gården til Jacob Nilsen Honerud fra Honerud på Modum for 3000 riksdaler.[60] To år etter ble det imidlertid fremmet et odelskrav på gården fra Hans Rasmussen Skar, på vegne av hustruen Dorthe Nilsdatter. Bakgrunnen for kravet var at Dorthe Nilsdatter var datter av Nils Mortensen Kjemperud, som igjen var sønn av Morten Paulsen.

Saken endte med et forlik i 1807, der Jacob Nilsen fikk odelsskjøte Horsrud mot å betale 3800 riksdaler. [61]

Jacob Nielsen var født omkring 1750 på gården Honerud på Modum. Han hadde først vært gift med Siri Torgersdatter Solum, og defikk to sønner:

  • Niels Jacobsen, født 1776 og død 1777.
  • Niels Jacobsen, 1778 - Gift med Marthe Torgersdatter Linderud. De overtok Honerud.

Jacob giftet seg på nytt i 1785 med Anne Christophersdatter Grefstad, og de fikk barna:

  • Ole Jacobsen, f 1787
  • Sigrid Jacobsdatter (1791-1801)
  • Christopher Jacobsen, gift med Marthe Andersdatter Knive. De overtok Horsrud.
  • Kari Jacobsdatter (1796-1813)
  • Torger Jacobsen (1798- ), gift med Anne Nilsdatter Lie (1795- )
  • Peter Jacobsen (1801-1801)

Jacob overdro Horsrud til sønnen Christopher i 1821. I den nye matrikkelen fikk Horsrud matrikkelnummer 205 og løpenummer 666, og i den trykte matrikkelen fra 1838 er Christopher Jacobsen oppført som eier av MN.205 Horsrud (Harisrud).

1821-1859: Christopher Jacobsen og Marthe Andersdatter

Christopher Jacobsen og Marthe Andersdatter Horsrud (1788-1882) Marthe Andersdatter giftet seg i 1819. De fikk barna:



1859-1883: Anders Christophersen og Gunhild Dorthea

Anders Christophersen og Gunhild Dorthea Jellum ble gift i 1851. De fikk barna:

  • Marthine Caroline Andersdatter (1856-1858)
  • Johan Andersen Horsrud (1857-1944), gift med Anne Ovidia Olsdatter Dramdal. De overtok Horsrud.
  • Christopher Andersen Horsnrud(1859-1960), gift med Mathea Eriksdatter Nøkleby. Han ble stortingspolitiker og var statsminister en kort periode i 1928.

Anders Christophersen døde alt i 1860, bare 29 år gammel. Enken Dorthea og de to sønnene bodde da en tid hos foreldrene hennes på Jellum på Modum. I 1864 ble imidlertid Horsrud skjøtet over på henne. Dorthea var en driftig og dyktig dame, og gården var gjeldfri da den eldste sønnen overtok i 1883.[62] I 1866 var hun imidlertid nødt til å selge en god del skog under Horsrud til brukseier Hans Jacob Hofgaard i Lier. Dette reduserte Horsruds skatteskyld fra 3 skylddaler, 3 ort og 11 skilling til 3 skylddaler 2 ort og 3 skilling.[63]

Ved folketellingen i 1865 bodde Dorthea på Horsrud som enke sammen med de to sønnene, samt en tjenestegutt og ei tjenestejente. De hadde gest, fire kuer, sju sauer og en gris på gården og sådde 3/8 tønne hvete, 1/2 tønne rug, 1/2 tønne bygg, 4 tønner havre og 6 tønner poteter. På gården bodde fortsatt Christopher Jacobsen og Marthe Andersdatter, og de hadde sin egen tjenestejente.[64]

Ti år seinere var Christopher Jacobsen død, mens Marthe hadde flyttet til datteren Ingeborg på Søndre Leversby.[65] Isteden leide Dorthea ut husvære til skogsarbeideren Ole Olsen fra Flesberg og hans kone Elisabeth Torgersdatter.[66]

Da sønnen overtok, fikk Dorthea livøre på gården,[67]. Seinere bodde hun hos sønnene både i Kristiania og på Modum, før de flyttet tilbake til Horsrud. Hun døde i 1919 og ble gravlagt ved Bakke kirke.[68]

1883-1908: Johan og Anna Horsrud

Johan Andersen Horsrud fullførte landbruksskolen i 1878, og samme år giftet han seg med Anne Olsdatter fra nabogåren Dramdal. Da Johan nådde myndighetsalder i 1883, tok han over gårdenetter moren for 28 000 kroner.

Johan og Anne fikk fem barn i løpet av ti år, pluss tre barn som døde ved fødselen:[69]

  • Anders Johansen, gift med Helga Juliane Svendsdatter Hystad. De overtok Horsrud.
  • Ole Johansen, gift med Amalie Olsdatter Raknes fra Aukra i Møre og Romsdal. De bosatte seg i Chicago, U.S.A.
  • Helga Marie (1882-1930), gift med Petter Emil Frognes fra Hokksund.
  • Gullaug Dorthea (1886-1918), gift med Oskar Ahnfelt Jordal fra Bergen.
  • Kristen Horsrud (1888-1969). Han emigrerte til Amerika i 1906 for å utdanne seg til ingeniør.[70]

Johan Horsrud ble enkemann i 1888, da Anna døde tragisk vis bare 32 år gammel. Han satt igjen med fem morløse små, og i denne situasjonen trådde mor Dorthea til som husmor på gården, og hun ble i mors sted for de fem. Ved folketellingen 1891 bodde de på gården sammen med to tjenestejenter. Dessuten ble det leid ut hus til jordbruksarbeideren Paul Hansen, med kone og to små barn.[71]

I likhet med den yngre broren Christopher, var Johan Horsrud politisk engasjert, først i Venstre og seinere i Arbeiderpartiet. Han var medlem av herredsstyret fra 1884 til 1895 og var viseordfører i Øvre Eiker.[72] I 1895 var han med og stiftet en av bygda første idrettslag Bakke Skilkub.

Johan Horsrud stilte som kausjonist for en mann som ikke greide å innfri gjelden, og dermed ble han nødt til å selge deler av eiendommen for å innfri kausjonsforpliktelsene sine. Det førte til at to eiendommer ble utskilt i 1892/93 - husmannsplassen i Knivedalen og et skogstykke på Snaukollen:

Dette reduserte gårdens innmark med drøyt 1 mål, mens skatteskylden ble redusert med 1 mark 6 øre til 7 mark 57 øre. Selve gården ble forpaktet bort til Ole J. Knive, som bodde der ved folketellingen 1900 sammen med kona Ingeborg, sønnen Marinius, samt ei tjenestejente og en losjerende lærerinne. [73]

Johan Horsrud fikk stillingen som forretningsfører i avisa Socialdemokraten, og han flyttet til Kristiania sammen med moren og de yngste barna. Ved folketellingen 1900 bodde familien i Sverdrups gate 12 på Grünerløkka.[74] De to eldste sønnene - Anders og Ole - bodde også noen år i Kristiania, men i 1905 dro de til Amerika.

I disse årene hadde Johan et nært samarbeid med broren, Christopher Hornsrud, som i 1903 ble valgt til leder i Arbeiderpartiet. Gårdsdriften på Horsrud ble imidlertid skadelidende, og i 1906 ble to nye parseller av innmarka utskilt. Det var husmannsplassen Nygård, samt et jordstykke som ble solgt til Jacob Syversen Knivedalen.

  • Bnr.5: Nygård, utskilt november 1906 - skyld 57 øre
  • Bnr.6: Dal, utskilt november 1906 - skyld 1 mark

Til sammen utgjorde dette et areal på til sammen litt over 4 mål, og hovedbølets skatteskyld ble redusert med 1 mark 57 øre til 6 mark.

Samtidig ble Johan Horsrud rammet av sykdom, og han skrev til de to sønnene i Amerika og ba dem om å komme hjem for å overta gården. De kjøpte den i fellesskap, men ble enige om at Anders skulle drive den, mens Ole ble boende i Chicago.[75]

1908-1964: Anders og Helga Horsrud

Anders og Ole Horsrud kjøpte gården av faren i 1908 for 20.000 kroner.[76] Tre år seinere brukte de odelsretten for å få kjøpt tilbake den delen av innmarka (bruksnummer 4) som var blitt solgt til Knivedalen i 1906. Anders kjøpte ut den yngre broren i 1916 og ble dermed ene-eier.[77]

Dorthea Kristensdatter hadde fortsatt rett til livøre på gården, og hun flyttet tilbake til Horsrud i 1910.[78]

Anders Horsrud ble gift i 1916 med Helga Hystad fra Borge i Østfold. De fikk tre barn:

Ved folketellingen 1920 bodde familien på Horsrud sammen med ei tjenestejente. Da hadde også Johan Horsrud flyttet tilbake til gården, og på sine eldre dager var han revisor for kommunen og sparebanken.[79]

På 1940-tallet var det 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 15 sauer og 40 høns på Horsrud.[80]

Anders og Helga drev gården fram til 1964. På 90-årsdagen ble han hyllet som en foregangsmann i skogbruket, som begynte med snauflatehogst alt i 1910. Han satt også flere år i herredsstyret og formannskapet, var formann i fabrikktilsynet og var med i ledelsen for Ekers sparebank.[81]

Sønnen Jon Horsrud, som ble herredsskogmester, fikk tomt på gården i 1954 og bygde seg hus der. Han ble gift med Anna Koppergård, og de fikk tre barn:

  • Anders Horsrud, født 1949
  • Finn Horsrud, født 1951
  • Knut Horsrud, født 1954

Jon Horsrud overtok aldri gården, men var verge da sønnen Anders overtok som eier i 1964, bare 15 år gammel.

1964-2019: Anders og Ann-Mari Horsrud

Anders Horsrud overtok som eier etter farfaren i 1964. Han giftet seg i 1972 med Ann-Mari Borgen. De fikk to barn:[82]

  • Espen Horsrud, født 1972. Han overtok som eier i 2019.
  • Hege Horsrud, født 1974



Bruksnummer i 1887-matrikkelen



Referanser

  1. ↑ Moseng, s.322
  2. ↑ [https://www.ntnu.edu/documents/140478/1265991604/Brev_1571-1668_.pdf/00f92893-deeb-4e2e-befa-dc20c4368742 NTNU Gunnerusbiblioteket: Regester av fornbrev (diplomsamlingen) datert 1571-1668]
  3. ↑ Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbm/L0008: Eiker len, 1643-1648
  4. ↑ Skattematrikkelen 1647, bind V: Buskerud, s.80
  5. ↑ RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti, 1664-1666, s. 164-165
  6. ↑ RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti, 1664-1666, s. 214-215
  7. ↑ RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti, 1664-1666, s. 214-215
  8. ↑ Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/N/Nb/Nba/L0023: Eiker len, 1667, s. 25b-26a
  9. ↑ Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R26/L1684: Fogderegnskap Eiker, 1679-1686, s. 33
  10. ↑ Skattemanntallet 1680. Avskrift ved Eiker gotiske gruppe
  11. ↑ Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R26/L1684: Fogderegnskap Eiker, 1679-1686, s. 196
  12. ↑ Skifte på Stubberud 17/4-1681
  13. ↑ Skifte på Horsrud 27/7-1734
  14. ↑ Krefting, Reidar. Slekten Krefting og dens forgreninger i Norge. Utg. Eget forlag, Ullevålsvn. 45. Oslo. 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket
  15. ↑ Glimt fra Østsidas historie, s.72
  16. ↑ Skifte på Horsrud 16/1-1751
  17. ↑ Kirkebok for Eiker: Trolovelse D.23 post Trinit, vielse Dom 23. post Trinit. Giertrud var trolig fra Krogstad, der en med dette navnet stadig er nevnt som fadder mellom 1715 og 1723.
  18. ↑ Kirkebok for Eiker: Trolovelse D.16 post Trinit og vielse Dom 1 Adv. 1729
  19. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp Dom. 7 post Trinit.
  20. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 23/3-1732 og begravelse 7/4-1733
  21. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 30/3-1734
  22. ↑ Skifte i Knivestøen 8/7-1767
  23. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 30/12-1736. Hun nevnes ikke i skiftet etter faren
  24. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 20/12-1737. Hun nevnes ikke i skiftet etter faren
  25. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 30/7-1741. Hun nevnes ikke i skiftet etter faren
  26. ↑ Han var 8 år ved skiftet etter faren i 1751
  27. ↑ Kirkebok for Eiker: Begravelse 14/12-1777
  28. ↑ Kirkebok for Eiker: Trolovelse 6/1-1756
  29. ↑ Kirkebok for Eiker: Konfirmasjon 25/4-1773 - Marthes alder er ikke oppgitt
  30. ↑ Kirkebok for Eiker: Konformasjon 13/4-1777
  31. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 8/9-1766
  32. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 25/2-1770
  33. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 24/7-1774
  34. ↑ Kirkebok for Eiker: Begravelse 22/3-1789,
  35. ↑ Det er også mulig at han flyttet fra Horsrud, selv om han ved begravelsen fortsatt kalles for Arne Horsrud. Besigtigelsen i 1783 kan muligens inneholde opplysninger om dette
  36. ↑ Skifte på Kjemperud 15/5-1754.
  37. ↑ Skifte 10/7-1755 på Ødegaarden Nedre Langerud eller Fosberget
  38. ↑ Kirkebok for Eiker: Vielse Dom 23. post Trinit.
  39. ↑ De hadde trolig flere barn, født mellom 1753 og 1767, da kirkebøkene for Eiker i denne perioden har gått tapt
  40. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 4/3-1753 - far: Morten Povelsen Kiemperud. Faddere: Kirsten Jacobsd., Niels Hansen, Lars Gulbrandsen og Peder Nielsen.
  41. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 8/4-1767 - foreldre: Morten Poulsen Kniveeie og Ingebor Nielsd. - faddere: Anne Mortensd., Siri Hansd., Niels Hansen, Lars Povelsen og Jens Olsen
  42. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 6/1-1770 - foreldre: Morten Povelsen Kniveeie og Ingebor Nielsd. - faddere: Anne Gregersd., Anne Syversd., Lars Gulbrandsen, Per Johansen og Gulbrand Syversen
  43. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 28/7-1771 - foreldre: Morten Povelsen Kniveeie og Ingebor Nielsd. - faddere: Anne Mortensd., Kari Larsd., Per Nielsen, Lars Povelsen og Per Johansen
  44. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 24/1-1773 - foreldre: Morten Povelsen Kniveeie og Ingebor Nielsd. - faddere: Anne Mortensdatter, Kirstine Steffensd., Peder Nielsen, Morten Mortensen og Peder Johannesen
  45. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp uten at barnest navn er oppgitt - født 29/9-1776, dåp 13/10-1776 - foreldre Morten Povelsen Kiemperud og Ingeborg Nielsd.
  46. ↑ Glimt fra Østsidas historie, s.72
  47. ↑ Han var muligens noe eldre, født i 1719
  48. ↑ Kirkebok for Eiker: Begravelse 18/12-1796 Ingebor Horsrud, 65 år gammel
  49. ↑ Kirkebok for Eiker: Trolovelse 12/7-1791 og vielse 14/8-1791.
  50. ↑ https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058275002087 Folketellingen 1801: Dramdal - person nr.16 og 17
  51. ↑ Skifte på Holte 16/11-1803
  52. ↑ Kirkebok for Eiker: Trolovelse 18/8-1793 og vielse 15/9-1793: Christen Johansen Hougsund og enke Marthe Maria Knudsd. Hougsund
  53. ↑ Kirkebok for Eiker: Født 12/4-1791, døpt 21/4-1791: Siri - foreldre: Lars Syversen Hougsund og Marthe Maria Knudsd.
  54. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 29/6-1794 - foreldre Christen Johansen Horgen og Marthe Knudsd.
  55. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 8/7-1798 - foreldre: Christen Johannesen Horgen og Marthe Maria Knudsd.
  56. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 22/9-1799 - foreldre: Christen Johannesen Horsrud og Marthe Maria Knudsd.
  57. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 22/11-1801 - foreldre: Christen Johannesen Horsrud og Marthe Maria Knudsd.
  58. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 2/3-1806 - foreldre: Christen Johannesen Lobben og Marte Knudsd.
  59. ↑ Folketellingen 1801: Horsrud
  60. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/G/Ga/Gaa/L0006: Pantebok nr. I 6, 1800-1809, s. 436-437
  61. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/G/Ga/Gaa/L0006: Pantebok nr. I 6, 1800-1809, s. 718-719
  62. ↑ Fjør og Horsrud - slektssider
  63. ↑ [Panteregister III-5, s.130: Skyldsetning avholdt 15/9 og tinglyst 23/10-1866. PB fol.341]
  64. ↑ Folketellingen 1865: Ekers prestegjeld - krets 24, liste 73
  65. ↑ Folketellingen 1875: Ekers prestegjeld - krets 27, liste 43
  66. ↑ Folketellingen 1875: Ekers prestegjeld - krets 27, liste 60
  67. ↑ Panteregister V-14, s.349. PB fol.236
  68. ↑ Fremtiden 5/5-1919
  69. ↑ Fjær og Horsrud - slektssider
  70. ↑ Emigranter over Kristiania 1871-1930
  71. ↑ Folketellingen 1891: Øvre Ekers herred - krets 12, liste 33
  72. ↑ 1892-1893.Johnsen, s.540ff
  73. ↑ Folketellingen 1900: Øvre Eiker - krets 10, liste 21: Horsrud
  74. ↑ Folketellingen 1900: Kristiania - Sverdrups Gade 12, leilighet 15
  75. ↑ Østsida, s.76
  76. ↑ Panteregister V-14, s.349: Skjøte datert 2/9 tinglyst 9/9 1908. PB 3-7
  77. ↑ Panteregister V-14, s.349: Skjøte datert 25/2 tinglyst 27/3 1916. PB 3-7
  78. ↑ Folketellingen 1910: Øvre Ekere herred - krets 19, liste 34: Horsrud
  79. ↑ Folketellingen 1920: Øvre Eker herred - krets 14, liste 1: Horsrud
  80. ↑ Norske gardsbruk 1948, s.1783
  81. ↑ Drammens Tidende & Buskeruds Blad 14/9-1968
  82. ↑ Norske gardsbruk 1990, s.603



Kilder


Eiker Leksikons logo.jpeg Horsrud (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!

Koordinater: 59.839042° N 9.916898° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Horsrud_(Øvre_Eiker)&oldid=2592716»