Ibrahim Olsen Halvorset

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Ibrahim Olsen Halvorset (født 14. oktober 1849 i Våler i Solør, død 29. juli 1927 samme sted) var gardbrukersønn, skogarbeider og tømmerkjører.

Han var sønn av gardbruker Ole Iversen Halvorset (f. 1822) og Oleane Olsdatter (f. 1813).

Ibrahim Olsen ble døpt i Våler kirke den 11. november 1849.[1] Navnet skiller seg ut; selv om Abraham i likhet med andre bibelske navn ikke var uvanlig, er den arabiske formen Ibrahim svært uvanlig i Norge. Søk i data fra Digitalarkivet avslører en Rudolf Ibrahim Olsen født 1862 i Skedsmo, men ellers ingen andre norskfødte med dette navnet på 1800-tallet. I og med at denne formen følger ham i kildene gjennom hele livet må det faktisk ha vært det han ble kalt.

I folketellinga 1865 finner vi ham på Halvorset sammen med foreldrene, som da var i føderåd på gården, og to yngre brødre.[2] Den som drev gården var Oluf Olsen Halvorset, sønn av Oleane Olsdatter fra hennes første ekteskap med Ole Olsen Halvorset (d. 1845).[3] Litt tidligere samme år, den 2. okotober 1865, ble Ibrahim konfirmert i Våler kirke med karakteren «Næsten meget godt».[4]

I 1875 hadde den da 27 år gamle Ibrahim Olsen flytta på seg. Han dukker opp på HugdalsgrindenStøren, der han var tømmerkjører.[5] Der bodde det også en Ole Olsen fra Våler, født 1847, men det er usikkert om dette var en bror av Ibrahim ettersom det var flere Ole Olsen som ble født i Våler det året.

Ibrahim Olsen skal i 1880 ha utvandra til Amerika. Året før hadde hans bror Arne Olsen Halvorset utvandra dit. Men det er noe usikkert om han faktisk reiste til Amerika. I folketellinga 1910 er han tilbake i Våler. Der levde han på fattigunderstøttelse på Nordre Sundplassen under Rud sammen med kona Ingeborg Nilsson Halvorset, født 1873 i Sverige, og fire sønner: Oskar (f. 1892), Nils (f. 1895), Jonas (f. 1903) og Anders Leonard (f. 1907). Alle de fire sønnene var født i Kalls församling i Jämtland, akkurat som datteren Alma Elisabet (f. 1900). Hun bodde i 1910 som offentlig understøttet hos enkemannen Jon Bredesen og hans datter Hanna på Rudshaugen.[6] Her er det to muligheter: Enten reiste han «over dammen» og kom tilbake for så å ha et opphold i Sverige (som må ha vart i det minste fra 1892 til 1907), ellers så dro han aldri til Amerika. Svenskegrensa er ikke så langt unna når man befinner seg i Våler, så det er mulig at han dro dit. Kilden til utvandringa er lista over utflyttede fra Våler prestegjeld, der vi finner ungkar Ibrahim Olsen Halvorset i 1880, uten noen spesifikk dato.[7] Han står sammen med en rekke andre som reiste til Amerika, med «do.» i kolonnen for bestemmelsessted. Det er på ingen måte utenkelig at presten har ført inn en rekke soknebarn som reiste til Amerika, uten å få med seg at Ibrahim Olsen skulle den andre veien. Svenske kilder vil muligens kunne avklare dette.

Ved Alma Elisabets konfirmasjon i 1915 var hun bosatt på Vålbekksundet, og Ibrahim selv er oppført som skogsarbeider.[8] Hun bodde jo som vi har sett ikke sammen med foreldrene i 1910, men da Jonas ble konfirmert i 1918 ble også han ført på Vålbekksundet.[9] Dermed er det mulig at også foreldrene bodde der.

Han døde den 29. juli 1927, og ble gravlagt fra Våler kirke den 5. august samme år. Den oppgitte dødsårsaken var hjertesykdom. Hans kone var fortsatt i live, og han var bosatt på Sundet.[10] Om dette er Vålbakksundet der vi fant to av barna i 1915 og 1918, eller om han fortsatt bodde på Nordre Sundplassen under Rud er usikkert.

Referanser

Litteratur og kjelder