Isaac Abrahamssøn (d. 1664)

Isaac Abrahamssøn (død 1664 i Asker) var sokneprest til Asker prestegjeld fra 1634 til 1664.

Han skal ha vært fra Stavanger bispedømme, noe han oppga da han den 22. mai 1627 ble innskrevet ved Københavns Universitet. Han skrev seg inn med tilnavnet Carsund, som tyder på at han var fra Karmsund. Soknepresten der het på den tida Abraham Engebretssøn, og det er ikke urimelig å gjette på at det var faren til Isaac Abrahamssøn.

Den 7. mai 1632 ble Isaac Abrahamssøn personell kapellan hos sokneprest Erik Olafssøn i Asker. Han ble også gift med hans datter, Karen Eriksdatter. Herr Erik døde to år etter, og herr Isaac ble da neste sokneprest. Han avla embetseden den 6. april 1634.

I 1643 søkte herr Isaac om å få en del av kirketienden i Lier prestegjeld som sto ubrukt. Årsakene han oppga i søknaden var at Asker prestegjeld var fattig, og at han hadde store ekstrakostnader med de mange reisende som tok inn på Asker prestegård og forventa full forpleining. I 1661 søkte han om skattelette på grunn av de mange offiserene som ble innkvartert på prestegården. Det er ikke kjent hvordan det gikk med disse søknadene.

Isaac Abrahamssøn var gjennom lang tid involvert i en rettsprosess som ble ført av gullsmed Dirich. Av sakspapirene går det fram at herr Isaac hadde en svigersønn ved navn Peder Hansen som var byskriver i Bragernes, at han hadde dattera Anne Isaacsdatter som var gift med Reinhold Wordemann og sønnen Abraham Isaacssøn som var sorenskriver i Eiker. Rettsprosessen dreide seg om midlene til ei jente som herr Isaac hadde vært verge for. Hun ble gift med gullsmed Dirich, og han mente at presten hadde forsømt oppgaven med å forvalte arven hennes. Det endte med at herr Isaac ble frifunnet. Underveis i saken ødela gullsmeden et dokument som var av stor betydning, og som presten etterlyste flere ganger fordi det nok ville helt eller delvis renvaska ham fra anklagene.

I 1640 ga Isaac Abrahamssøn sammen med fogden på Nesøya en ny prekestol til Haslum kirke. Den står fremdeles i kirka, og man finner herr Isaacs initialer malt over en liten medaljong på prekestolen. I medaljongen er det et portrett, men det er usikkert om dette forestiller presten. Han bekosta også reparasjon av taket på Asker kirke i 1637, og han fikk satt opp tårnet der i 1654.

Etter at Isaac Abrahamssøn døde i 1664 bodde enka på Skaugum, som mannen hadde drevet med underbrukene Dæli, Nedre Bakke og Vakås. Det var den gang ikke noen stor gård, og herr Isaac etterlot seg heller ikke noen stor arv. Hun søkte om fritak fra militærtjeneste for to sønner i 1666 fordi hun trengte dem på gården. Hun søkte også om å få sitt nådens år fullt ut fra etterfølgerens tiltredelse, og å få bruke prestegårdens husmenn. I 1666 fikk hun Haslum som enkesete.

Kilder og litteratur

• Christie, Håkon. Haslum kirke 800 år. Utg. Haslum menighet. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Mamen, Hans Christen. Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen. Utg. Asker og Bærum historielag. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Marthinsen, Liv. Asker og Bærum til 1840. Utg. Universitetsforl.. no. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.