Jacob Munch Heiberg (1843–1888)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacob Munch Heiberg.
Foto: Hentet fra Kobro: Norges læger (1908)

Jacob Munch Heiberg (født 12. juni 1843 i Christiania, død 30. april 1888) var lege og kirurg, privatpraktiserende i hovedstaden, senere  professor i medisin (anatomi), men av helsemessige årsaker fikk han en relativt kort karriere. Han satte likevel sitt preg på anatomi-profesjonen som universitetsfag.  Under den tysk-franske krig 1870–1871 deltok han som militærlege på tysk side.

Familie

Jacob Munch Heiberg var sønn av generalkirurg Johan Fritzner Heiberg (1805–1883) og Emma Wilhelmine Munch (1818-1888), og ble gift i 1878 med Nicoline Bay Syberg (f. 1856). De fikk fire barn. Etter Heibergs død giftet enken seg med brukseier Marius Fredrik Grüner (1861-1928).

Han var bror av forretningsmann Axel Heiberg (1848–1932), brorsønn av lege Christen Heiberg (1799-1872) og fetter av lege Hjalmar Heiberg (1837-1897), som var far til kunstneren Jean Heiberg (1884–1976). 

Liv og virke

Annonse i Aftenposten 4. desember 1873 for Heibergs øyeklinikk i Kristiania.
Faksimile fra Morgenbladet 1. mai 1888; dødsannonse for Jacob Munch Heiberg.

Jacob Munch Heiberg tok examen artium i 1860 og  ble cand.med. i 1867.  Etter endt medisinsk eksamen arbeidet han først ved Rikshospitalet, deretter ved Fødselsstiftelsen i Kristiania, og så ved Rikshospitalet igjen, fram til sommeren 1870.  Under  den tysk-franske krig (1870–1871) deltok han som militærlege på tysk side. Han studerte deretter i Berlin og hadde stillinger som kirurg i Rostock og Königsberg.

Heiberg returnerte fra Europa i 1872 og var først kompanikirurg  ved Trondhjemske brigade. Samme høst dro han ut igjen, og studerte i Leipzig, Dresden og Wien. I 1873 etablerte han seg med privat legepraksis i Kristiania, med øyesykdommer som spesialfelt; Jacob Heibergs Øienklinik, beliggende i Akersgata 26 ved Egertorget.  I 1875 tok han den medisinske doktorgraden på en avhandling om sårbehandling, og fikk deretter et reisestipend for å etterutdanne seg innen anatomi. 

I 1878 ble Heiberg utnevnt til professor ved det såkalte «Anatomikammeret» ved universitetet i Kristiania (senere kjent som Anatomisk institutt).  Den formelle betegnelsen var professor i medisin (anatomi, histologi og embryologi). Han innehadde stillingen til han ble syk og måtte tre tilbake i 1887, året før han døde. Parallelt med professor-gjerningen fortsatte han som privatpraktiserende lege i hovedstaden fram til 1882.

Selv om hans professorkarriere ble relativt kort, ga han likevel viktige bidrag til anatomi-profesjonen ved universitetet. Blant annet bidro han til å modernisere anatomi-undervisningen og han la grunnlaget for en antropologisk samling. Han skrev dessuten flere avhandlinger, og han utga et atlas over hudnervene.  

Heiberg er også kjent for å ha utviklet et spesielt håndgrep for å sikre frie luftveier, som han beskrev i 1873, i ettertid kjent som Heibergs håndgrep (også kjent som Esmach-Heibergs håndgrep). I 1870 skal han, under den tysk-franske krig, ha vært den første norske lege som gjennomførte en reseksjon av skulderleddet (en form for skulderproteseoperasjon). Han hadde også ansvaret for å undersøke skjelettfunnene ved utgravingen av Gogstadskipet i 1880. 

Heiberg var førstesekretær i Det Norske Medicinske Selskab 1873–1875 og samtidig redaktør for Norsk Magazin for Lægevidenskaben. Han var tilhenger av å gi kvinnene tilgang til medisinstudiet og henvendte seg skriftlig til det medisinske fakultet om dette i 1882 (første kvinne ble uteksaminert noen få år etter hans død, i 1893; Marie Spångberg Holth).

Jacob Munch Heiberg døde på Gaustad sykehus i Aker etter en tids sykdom som følge av en hjernesvulst.

Ettermæle

Jacob Munch Heiberg er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2025)

I en nekrolog over Jacob Munch Heiberg i Tidsskrift for Praktisk Medicin (8. årgang 1888)  ble han beskrevet slik (utdrag):

Han var en af naturen vel udrustet personlighed, specielt begavet med en hurtig og klar opfatning. Hans bestræbelser for at lette de studerende studiet af anatomien gjennem forbedrede anskuelsesmidler vandt megen anerkjendelse. Som lærer var han meget afholdt, men hans sygelighed lagde ham i de senere aar jevnlig hindringer iveien, og døden kom vistnok for ham selv som en befrielse.

Jacob Munch Heiberg er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Titlene doktor og professor er benyttet på gravminnet.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jacob_Munch_Heiberg_(1843–1888)&oldid=2710450»