Jakob Sverdrup (1919–1997)

Faksimile fra Arbeiderbladet 27. oktober 1978; utsnitt av omtale om tildelingen av fredsprisen for 1978, den første med Jakob Sverdrup som direktør for Nobelinstituttet.

Jakob Sverdrup (født 30. november 1919 i Bergen, død 5. desember 1997) var journalist og historiker, London-korrespondent og senere utenriksredaktør for Arbeiderbladet, deretter tilknyttet Universitetet i Oslo. Han var sekretær for Nobelkomiteen og direktør for Nobelinstituttet 1978-1989.

Familie

Jakob Sverdrup var sønn av professor i religionshistorie Georg Johan Sverdrup (1885–1951) og Gunvor Petrea Gregusson (f. 1887), og var gift med Ellen (1919-2016). Han var bror av statistikeren Erling Sverdrup (1917–1994) og var sønnesønn av teolog, folkehøgskolestyrer og politiker Jakob Liv Rosted Sverdrup (1845–1899).

Liv og virke

Jakob Sverdrup ble cand. philol. i historie i 1946 med hovedoppgaven Politiske ideer i Morgenbladet 1870-1884. Han var deretter konsulent for Arne Ording i Utenriksdepartementet. I 1949 ble han ansatt i  Arbeiderbladet som London-korrespondent. Fra 1952 var han utenriksjournalist, senere utenriksredaktør, i samme avis. På 1950- og 60-tallet var han også mye benyttet som utenrikskronikør i NRK radio.

Fra 1963 var Sverdrup  universitetslektor i historie ved Universitetet i Oslo, senere førsteamanuensis. Han hadde denne stillingen fram til han ble direktør ved Nobelinstituttet i 1978, en posisjon han hadde fram til 1989. Sverdrup tok den filosofiske doktorgraden (dr.philos.) i 1974 på avhandlingen Et statsmonopol blir til – Vinmonopolet frem til 1932.  Mens han var ansatt ved Universitetet i Oslo var han knyttet til Nobelinstituttet som konsulent fra 1968.  I 1983 ble han professor II i internasjonal historie, parallelt med sitt virke ved Nobelinstituttet.

Jakob Sverdrup skrev flere bøker og var også oversetter. Sammen med Edvard Bull og Arne Kokkvoll var han medredaktør for Arbeiderbevegelsens historie i Norge (1985). Han skrev fjerde bind i Norsk utenrikspolitikks historie (Inn i storpolitikken 1940-1949), som kom ut i 1996. Til 70-årsdagen fikk han et festskrift, Historiker og veileder – festskrift til Jakob Sverdrup, redigert av Trond Bergh og Helge Ø. Pharo (Tiden 1989).

På slutten av andre verdenskrig var Sverdrup i Sverige som del av de norske polititroppene

Ettermæle

Jakob Sverdrup er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog over Jakob Sverdrup i Aftenposten 17. desember 1997, signert professor Helge Pharo, ble han beskrevet slik (utdrag):

Jakob Sverdrup er gått bort, 78 år gammel. For hans samtidige og for oss som var unge i 50- og 60-årene og interesserte oss for politikk og historie, var Jakob Sverdrup et begrep, En avslepen bergensdialekt i radions utenrikskronikk, som det var spennende og utfordrende å lytte til. ... Jakob Sverdrup var en del av en liten gruppe utenrikspolitiske eksperter som formidlet den internasjonale utvikling til et bredt norsk publikum. Hans analyser av norsk utenrikspolitikk innenfor rammen av den kalde krigen representerte forskningsformidling og folkeopplysning av beste merke. Hans tilnærming til studiet av internasjonal politikk ble normdannende for senere generasjoner.

Jakob Sverdrup er gravlagt i familiegrav på Gamle Aker kirkegård i Oslo. Tittelen professor er benyttet på gravminnet.

Kilder

• Greve, Tim: «Jakob Sverdrup - norsk historiker» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. januar 2026 fra https://snl.no/Jakob_Sverdrup_-_norsk_historiker
• Wikipedia om Jakob Sverdrup (besøkt 10. januar 2026)
• Historiker og veileder. Festskrift til Jakob Sverdrup. Red: Bergh og Pharo. Utg. Tiden. Oslo. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Arbeiderbladet 1978.10.27. Artikkel om fredsprisutdelingen. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Aftenposten 1997.12.17.  Nekrolog. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Jakob Sverdrup i Historisk befolkningsregister.