Jens Pedersen Hind (1703–1733)
Jens Pedersen Hind (født ca 1703 i Kvæfjord, død 1733) var prest.
Han var sønn av Peder Jensen Hind og Anna Iversdatter Wolff, faren var prest i Kvæfjord da han ble født, fra 1708 i Trondenes.
I 1724 ble han student, og ble cand. theol. 10. juli 1726.[1]
Han ble gift med Gidsken Kristine Søblad, som var datter av hans kusine Kirsten Egede.[2] Johan Borgos skriver at Jens Hind som teologistudent kom på besøk til sin slektning Kirsten på Breistrand på Skogsøya i 1728, og «så skjedde det oppsiktsvekkende at prestesønnen og væreierdattera fikk barn sammen utenfor ekteskap».[3] Barnet var sønnen Peter Lorentz Hind, som lik sin kjente onkel Hans Egede skulle bli aktiv på Grønland.[1]
16. juli 1731 fikk han kongelig tillatelse til å søke geistlig embete «trods begaat leiermaal».[1] Han ble oppnevnt til sokneprest i Værøy prestegjeld 6. juni 1732.[4] I følge Borgos «omkom han på vei dit»,[3] men i følge Ostermann omkom han før han ble utnevnt til Værøy «ved kullseiling udenfor Hadsel prestegaard, hvor han var huslærer».[5]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Norsk slektshistorisk tidsskrift. Oslo. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 10
- ↑ Blytt (1984). Borgos (1992) skriver at Jens og Gidsken var tremenninger.
- ↑ 3,0 3,1 Borgos (1992) s. 209
- ↑ Erlandsen (1857) s. 97
- ↑ Ostermann (1940) s. 415
Kilder
- Blytt, Bjørn. Blydt - Blytt. Utg. Bjørn Blytt. Bergen. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Borgos, Johan I.. Gård og slekt i Øksnes. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Erlandsen, Andreas. Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ostermann, H.. Nordmænd paa Grønland 1721-1814. Utg. Gyldendal. Oslo. 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Erik Berntsens slektssider
| Artikkelen Jens Pedersen Hind (1703–1733) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |