Johan Andersen Skugstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Johan Andersen Skugstad (født 23. september 1848, død 4. november 1948) var gardbruker på Sørstun Skukstad i Blaker. Han ble hundre år gammel, og gjennomlevde i likhet med den ett år yngre sambygdingen Maren Ingjer store samfunnsendringer gjennom livet sitt.

Tidlig virke

Johan Andersen ble født i Spondalen under Viggenes i Aurskog, og var sønn av Anders Johannessen Spondalen (1820-1908) og Marte Marie Knutsdatter Viggenes (1819-1897).[1] Faren var leilending under konsul Anders Olai Haneborg, som også Johan kom til å arbeide for i ungdommen: Han var blant annet med på å bygge ei lang fløtningsrenne på Haneborgs gods i Skillingmark i Värmland, og ble beskrevet som en «betrodd mann» hos konsulen.[2]

I 1874 gikk Johan Andersen rekruttskolen, og siden ekserserte han ved kavaleriet på Gardermoen, der han var med på øvelser i sju år. Mange år senere fortalte han om en manøver han hadde vært med på i Smålenene:

Vi kjørte ned gjerder og inn i åkra til folk. Vi hadde også med artilleri. Dom skaut så glassrutene fauk i filler, men det var det ingen som brydde seg noe om.[3]

Han ble gift i 1880 med Karen Jonette Jødal (1856-1922) fra Vesle Jødal. Hun var datter av Johan Fossum, som var forpakter på Vesle Jødal under vaktmester Christian Haneborg, og Johan Andersen flyttet deretter dit for å forpakte den garden. Mens han var der, kjøpte han som førstemann i bygda inn et moderne treskeverk som kom til nytte både for ham og naboene. I 1892 solget Haneborg Vesle Jødal til trelasthandler Lars Olsen Hoel fra Eidsvoll, og omtrent på samme tid kjøpte han derfor Sørstun Skukstad (Søndre Skukstad).

Gardbruker på Skukstad

Sørstun Skukstad var forfallen da han overtok den, men ifølge Aftenposten lot seg han ikke stoppe av dette:

Det ble derfor en veldig oppgave for den nye eier å bringe gården på fote igjen, en oppgave som den unge, virkelystne og innsiktsfulle Johan Skugstad tok fatt på med all kraft. Det varte da heller ikke mange år før gårdens avkasting og besetning ble omtrent tredoblet, hvilket bl. a. gjorde det nødvendig å bygge nye og større uthusbygninger. Ved Skugstads overtagelse av gården hadde denne en besetning av 4-5 kuer og en hest, mens den no før 15-18 kuer foruten småfe samt tre hester. Han har oppført samtlige tidsmessige og rommelige uthus samt dessuten et nytt, pent våningshus. [4]

Denne innsatsen gikk ikke upåaktet hen: I 1920 fikk han diplom fra Selskapet for Norges Vel for fremragende jordbruk. To år senere overlot han garden til sønnen Jens Skugstad.

Ved sida av gardbrukergjerninga hadde han flere tillitsverv i Blaker kommune: Han var blant annet med i herredsstyret, skolestyret, fattigstyret og likningsnemnda. Som ung var han også en ivrig jeger og fisker.

Som nittiåring var han stadig aktiv: Nationen meldte på fødselsdagen 23. september 1938 at «Han er ikke plaget av den høie alder, men er frisk og rørig». Fem år senere var han den eldste i Blaker, og den nest eldste i Aurskog prestegjeld. Enda i forkant av hundreårsdagen kunne Nationen melde at

Johan Skugstad er sjelden [sic!] rask og rørig for sin alder. Hørselen er nok blitt en del dårligere med årene, men synet er bra, han har et godt minne, og følger interessert med i dagens spørsmål. Han rusler fremdeles oppe og er ute hver dag. Det er ikke mange årene siden at han kjørte slåmaskinen og hesteriven, og så sent som i fjor hugde han flere favner ved til husbruk.[5]

Familie

Johan og Jonette Skugstad fikk seks barn:[6]

  1. Jens Arnold, født 29. oktober 1881, overtok garden etter faren i 1922.
  2. Oskar Julius, født 9. oktober 1883, ble gift 1905 med Berta Marie Riser, og kom til Riser i Aurskog.
  3. Bartha Matilde, født 17. september 1885, ble gift 1910 med Anton Svensen Stenby på Østre Svarstad.
  4. Aksel Kristian, født 23. mars 1887, ble gift med Ester Egeland i 1924 og flyttet til Kristiania.
  5. Sofie, født 15. april 1890, ble gift 1925 med Mikal Haug fra Røyken.
  6. Ole Hjalmar, født 20. august 1892, død 17. juli 1915.

Fotnoter

  1. Lillevold 1963, side 60.
  2. Indre Akershus Blad, 21. september 1948.
  3. Indre Akershus Blad, 21. september 1948.
  4. Aftenposten, 22. september 1943.
  5. Nationen, 22. september 1948.
  6. Lillevold 1963, side 301.

Litteratur

  • Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963. Digital utgaveNettbiblioteket.
  • Nationen, 23. september 1938.
  • Aftenposten, 22. september 1943.
  • Indre Akershus Blad, 21. september 1948.
  • Nationen, 22. september 1948.

Lenker


Tree.ring.arp.jpg På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.