Johan Didrik Schlömer Beichmann (1886–1966)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Johan Diderik Schlømer Beichmann (født i Kristiania 30/5 1886, død i Oslo 10/2 1966), norsk offiser, sønn av senere justitiarius Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937) og Edle Hartmann (1862–1946).

Beichmann gikk ut av Krigsskolen og ble premierløytnant i 1907, og tjenestegjorde først i 2. Akershusiske infanteribrigade og deretter i Trondhjemske infanteribrigade. Han tok Den Militære Høyskole i 1911, ble kaptein og kompanisjef ved Infanteriregiment nr 16 i 1912 og fra 1918 var han ved Infanteriregiment nr 16. Han ble major i 1933 og oberstløytnant og sjef for Alta bataljon i 1934. Fra 1938 var han sjef for Kommanderende Generals adjutantstab.

I 1939 hadde Beichmann tjeneste ved et tysk infanteriregiment. Under felttoget i 1940 deltok han i operasjonene på Østlandet og i Møre som som Hærens Overkommandos forbindelsesoffiser til de ulike stridsgruppene og deretter som forbindelsesoffiser ved det britiske ekspedisjonskorps («Sickle Force»). Han var leder av Milorg i 1941, dro i november 1941 til England og ble generalmajor og sjef for Hærens Overkommando i Storbritannia. Fra 1/10 1945 var han sjef for Distriktskommando Viken og kommandant på Akershus festning, fra 16/9 1947 var han kommandant på Fredriksten. Han fikk etter søknad avskjed 1/1 1951.

Beichmann var etter krigen sterkt engasjert i det internasjonale veteranarbeidet innenfor World Veterans Federation. Han var Kommandør med stjerne av St. Olavs orden, Knight Commander of the British Empire og hadde Dannebrogordenen med storkors.

Kilder:


Forgjenger:
 Gunnar Spørck 
Kommandanter på Fredriksten festning
Etterfølger:
 Olaf Helset