Johan Gunder Adler

Johan Gunder Adler (født 5. mars 1784 i København, død 26. mai 1852 i Tyskland) var embetsmann. Han skrev seg inn i norsk historie gjennom sitt arbeid med utkastet til Grunnloven som han skrev sammen med Christian Magnus Falsen i 1814. Han ble kabinettsekretær hos Christian Fredrik, og fulgte ham gjennom resten av livet.

Han var sønn av bøkkermester Adolph Andreas Adler (omkr. 1747–1819) og Ingeborg Lund (omkr. 1756–1823). Den 23. desember 1829 ble han gift med Anna Marie Saabye (1786–1857), som var datter av prost Christian Frederik Høyer og Dorothea Thulstrup.

I 1803/1804 avla Adler filologisk-filosofisk eksamen ved Københavns Universitet, men han fullførte aldri studiene. Han var kommandersersjant i livkorpset under beleiringa av København i 1807, og skal da ha vist stort mot. Etter dette ble han språklærer i København inntil han i 1812 kom til Fredrikshald som bestyrer for skolen Prins Christian Augusts Minde.

Da Christian Frederik kom til Fredrikshald i 1813 var Adler sammen med ham på Rød herregård. Hans franskkunnskaper kom raskt til nytte, for prinsen slet med å finne nordmenn som kunne fransk.

I mars 1814 møttes Adler og Falsen for å skrive grunnlovsutkastet. De kjente hverandre fra studiedagene, men vi vet ikke hvordan det har seg at de kom sammen om dette arbeidet. Utkastet deres ble det mest omfattende som ble lagt fra på Eidsvoll. Einar Østvedt viste i en doktoravhandling fra 1945 at Falsen var hovedmannen, og at det var han som skrev ned utkastet. Henrik Wergeland mente at Adler hadde skrevet innledninga, og at han ellers ikke hadde bidratt annet enn ved å gå til hånde under arbeidet. I 1947 angrep på Jacob S. Worm-Müller det tradisjonelle synet på forholdet mellom Adler og Falsen. Han viste blant annet til at Jacob Aall hevda at den allminnelige meninga på Eidsvoll var at de to hadde utarbeida utkastet i fellesskap, underforstått som jevnbyrdige partnere. Adler fortalte selv til den danske historikeren Gjessing at han hadde skrevet innledninga og den første, politiske delen, mens Falsen hadde skrevet den juridiske delen. Ut fra dette mente Worm-Müller at Adler må ha stått for de tre første kapitlene, mens Falsen skrev de øvrige fem.

Adler var selv ikke representant på Riksforsamlinga, men han var med Christian Frederik og utforma flere offentlige kunngjøringer for regenten. Ifølge Henrik Wergeland hadde Christian Frederik bedt om at Adler fikk en plass i forsamlinga , men at særlig Falsen og Georg Sverdrup motsatte seg dette.

Den 28. juli 1814 ble Adler utnevnt til Christian Frederiks kabinettsekretær. Han deltok ved forhandlinger, og skrev bulletiner om krigen. Etter Mossekonvensjonen fortsatte han som rådgiver for Christian Frederik. Den 11. september 1814 var han en av underskriverne på betenkningen om kongens stilling.

Da Christian Frederik forlot Norge høsten 1814 fulgte Adler med ham. Da Christian Frederik ble Danmarks konge som Christian VIII i 1839 ble han geheimekabinettsekretær, og i 1840 ble han statssekretær for nådesaker.

Da Christian VIII døde i 1848 trakk Adler seg tilbake. Han døde under et badeopphold i Hof i Tyskland, og ble gravlagt der.

Grunnlovsutkastet fra Adler og Falsen er tatt inn i Norges dokumentarv.

Litteratur og kilder

• Mykland, Knut: Johan Gunder Adler i Norsk biografisk leksikon.