Julaften

Julaften (nn. julaftan, juleftan, jolaftan eller joleftan, også kalt julekvelden i begge målformer) den 24. desember er nå den viktigste dagen i julefeiringa. Slik har det ikke alltid vært, for tidligere var det julenatt og første juledag som var viktigst både religiøst og i folketradisjonen. Faktisk var julaften ikke engang avmerka på primstaven.

Kirkelige tradisjoner

Årsaken til at julaften tidligere ikke ble markert like stort er at Jesu fødsel ifølge Bibelen skjedde i løpet av julenatta. Julaften var derfor den dagen da man gjorde unna siste vasking, rydding og pynting. I katolsk tid var det vanlig å følge fastereglene for advent også på julaften; selv om man fikk en forsmak på jula i løpet av kvelden, spiste man normalt ikke kjøtt denne dagen. Slik er det fortsatt i en del katolske land. Blant skikker knytta til julaften var at man skulle være ferdig med alt arbeid ut på ettermiddagen når jula ringes inn. Når klokkene ringte skulle julefreden senke seg, og det var vanlig å gå i kirka - slik mange fortsatt gjør. I Den katolske kirke er denne første gudstjenesten ofte bare en aftensang (vesper), mens høydepunktet er midnattsmessen. Denne er godt kjent for også ikke-katolske nordmenn, ettersom det i mange år har vært tradisjon for å sende midnattsmessa fra Peterskirken i Roma på NRK. I katolske land er det ikke uvanlig at man etter midnattsmessa spiser et julemåltid sammen med familien.

Enkelte menigheter i Den norske kirke har i nyere tid begynt å ha midnattsmesse, men en viktig årsak til at selve julefeiringa har flytta seg til julaften i Norge er nok bortfallet av denne etter reformasjonen. Da ble det naturlig å se på tidpunktet hvor jula ringes inn som starten på julefeiringa.

Folkelige tradisjoner

De eldste tradisjonene knytta til julaften går tilbake til førkristen tid, til feiringa av vintersolverv. Man mente gjerne at på slike tider var barrierene mellom menneskenes verden og en mer åndelig verden særlig utydelige, og det er mange tradisjoner knytta til overnaturlige hendelser og vesener.

Dagens tradisjoner

Mange av de gamle tradisjonene er beholdt, selv om folketruaspektet selvsagt har mindre betydning i dag. Mattradisjonene strekker seg tilbake til førkristen tid, selv om vi også her har fått inn nyere skikker. Fortsatt er det slik at svineribbe dominerer på Østlandet, pinnekjøtt av får på Vestlandet og torsk er viktigste i Nord-Norge. Lutefisk er noe jevnere fordelt utover landet. Torsk og lutefisk er de rettene som har lengst tradisjon i forbindelse med den kristne julefeiringa; svin og får går tilbake til offerdyr fra hedensk tid, mens fisk henger sammen med det kirkelige fastebudet. Den nyere tradisjonen med kalkun står sterkest på Sørlandet. En noe eldre tradisjon med gås til julemiddag går tilbake til 1800-tallet. Kalkun er kjent i Europa siden middelalderen, men det som ble kalt kalkun den gang er en annen fugl enn i dag - det vi har nå er en amerikansk fugl som kolonistene mente likna på kalkunene de var vant til fra Europa. Den ble innført til Europa, og er blitt populær i mange familier.

Julegrøten har også vært en viktig tradisjon. Igjen henger den sammen med fastebudet; grøt var hverdagsmat. Men til jul kokte man den gjerne ekstra fin med melk og la på smørøye.

Kilder og litteratur

• Julaften på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Jul i Norsk historisk leksikon.
• Julaften i Store norske leksikon.