Julius Bruun
Anders Heinrich Julius Bruun (født 22. oktober 1820 i Kristiansand, død 12. september 1899 i Kristiania) var prest med hoveddelen av sitt virke i Christiania, hvor han var stiftsprost fra 1882 til 1899.
Familie
Julius Bruun var sønn av Stie Tønsberg Bruun (1785 - ca. 1822) og Catherine Frederikke Juliane, født Hanssen, og var gift med Andrea, født Budde (1825-1908).
Liv og virke
Julius Bruun vokste opp i Kristiansand med den senere teologi-professoren Gisle Johnson (1822–1894) som en av sine nærmeste venner.
Etter noen år som huslærer og senere prest ved Kristiansand tukthus, ble Bruun i 1856 hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminar i Christiania etter den senere biskopen Andreas Hansen Grimelund. Fra 1860 var han også prest ved Rikshospitalet. I 1869 ble Bruun sogneprest ved Grønlands menighet i Kristiania, og i 1882 stiftsprost samme sted. Han gikk av som stiftsprost i 1899 og døde senere samme år.
Brunn var i samtiden ellers særlig kjent for sitt arbeid innen indremisjonen og for å ha bidratt til etablering av Diakonisseanstalten i Kristiania.
Ettermæle
I en nekrolog i Dagbladet 13. september 1899 (usignert) ble Julius Bruun beskrevet slik (utdrag):
| Bruun var en energisk mand med en uopslidelig arbeidskraft, der holdt sig lige til det sidste, og saavel herved som ved sine øvrige personlige egenskaber var han høiagtet inden den norske kirke. | ||
Julius Bruun er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Stiftsprost er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Berg, Arno: Vår Frelsers kirke. Utg. Land og kirke. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ecktell, C.J.: Grønlands kirkes 50-aarsjubilæum. Utg. [s.n.]. 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dagbladet 13. september 1899: nekrolog (usignert) over Julius Bruun.