Kamphaug (søndre) (Kongsvinger bnr. 127/11)
| Søndre Kamphaug | |
|---|---|
| |
| Søndre Kamphaug lå sør for Kamphaugvegen og rett vest for bnr. 14. Kartverkets historiske arkiv (1884). | |
| Alt. navn: | Sørstuen |
| Først nevnt: | Ca. 1840 |
| Utskilt: | 1939 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 127/11 |
| Type: | Tidl. husmannsplass |
Søndre Kamphaug var en tidligere husmannsplass under garden Vestre Berger på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.
Plassen var en av fem Kamphaugplasser som lå sør for Skadsåa og rundt 800 m sørvest for Hokkåsen sentrum. I dag er Østre Kamphaug (den nordligste plassen) eget bruk, mens øvrige plasser inngår i garden Kampen. Denne plassen ble ryddet rundt 1840.
Johannes Nilsen var 51 år og enkemann da han i 1817 giftet seg med tjenestepiken Gjertrud Pedersdatter, 24 år på Vestre Berger. De fikk sønnen Martin samme år. I 1823 kom Peder, i 1826 ble Andrine født og i 1828 kom Maren. Johannes var først gift med Marie Olsdatter og bodde på Vestre Kamphaug. Den overtok sønnen Arne fra første ekteskapet, og Johannes etablerte seg her. Johannes døde 1844, 86 år gammel. Året etter gifter sønnen Peder seg med gardmannsdatter Olea Halstensdatter, født 1821 fra Nordre Sjøli, men i tjeneste på Hokkåsen. I 1846 får de sønnen Julius på Kamphaug. Her er det broren Martin som overtar.
Lars Gundersen, født 1817, hadde adresse Kamphaug da han i 1842 ble gift med Johanne Syversdatter, født 1814 fra Kalbæk. De etablerer seg som husmenn på Kamphaug, og får Gunerius i 1843, Karen i 1844 og Johannes i 1846. Hvilken tilknytning Lars hadde til bygda, er usikkert. I 1838 flytter han fra Kamphaug til Åbakken, og i 1842 melder han flytting tilbake. Familien var nok bare en kort tid her inntil de faste oppsitterne overtok. Ved tellingen 1865 er ingen i familien å finne i bygda.
Martin Johannesen, 49 år er ført opp som husmann med jord i 1865. Kona Olea Olsdatter er 40 år, og de har fem barn: Gunerius 14 år, Olea 12 år, Karen 9 år, Maren 5 år og Ole 2 år. Sammen med dem bor bestemor, Gjertrud, 74 år og enke og har føderåd. Sønnen Gunerius reiser i 1870 til Ridgway i USA, og i 1893 reiser broren Ole til Quebec i Canada.
I 1865 fødde plassen 2 kuer og 4 sauer, og sådde samtidig 1/8 tønne bygg, 3/8 tn. blandkorn, 1,5 tn. havre 1/16 tn. erter og satte 3 tn. poteter. Plassen nevnes ikke senere, se forklaring under plassen Smedstua (Kamphaug).
Plassen ble først matrikulert i 1939, og i 1950 står Gustav og Karen Noer som eiere. I 1962 gikk bruket over til Per Gustav Noer som senere innlemmet det i garden Kampen.
| 11 | Søndre Kamphaug | 0 mark 20 øre | Gustav og Karen Noer |
Se også
· Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt
· Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
· Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
· Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.