Kamphaug (vestre) (Kongsvinger bnr. 127/14)
| Vestre Kamphaug | |
|---|---|
| |
| Plassen Kamphaug på kart fra 1790. Plassen lå langs hovedvegen fra Berger-garda til Sørroa. I vest vises brua over Bergermyra. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Alt. navn: | Nerstuen, Nedre Kamphaug |
| Først nevnt: | 1770-tallet |
| Utskilt: | 1943 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 127/14 |
| Type: | Gardpart (tidl. husmannsplass) |
Vestre Kamphaug var en tidligere husmannsplass under garden Vestre Berger på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.
Plassen var en av fem Kamphaugplasser som lå sør for Skasåa og rundt 800 m sørvest for Hokkåsen sentrum. I dag er Østre Kamphaug (den nordligste plassen) eget bruk, mens øvrige plasser inngår i garden Kampen. Dette er en av de to eldste plassene, avmerket på kart fra 1790 og vi kjenner brukerne fra rundt 1775.
Knut Halvorsen og kona Anne Arnesdatter er første kjente oppsittere på denne plassen. Her får de Eli i 1775 og Arne i 1778, mens sønnen Halvor født 1770 var med på flyttelasset. Halvor var konfirmert herfra i 1788. Året etter døde faren Knut, 44 år gammel, mens Eli fortsatt bodde her da hun ble konfirmert i 1790.
Ole Kjøstelsen er ført opp som husmann med jord under Berger ved tellingen 1801. Han er 71 år og i sitt andre ekteskap. Kona Thore Halstensdatter er 50 år, sønnen Hansteen 25 år og datteren Olea 8 år. Ole Kjøstelsen døde våren 1809, 70 år gammel, og Thore døde samme sommer, 60 år gammel. Sønnen Hansteen giftet seg i 1811 med Berthe Olsdatter fra Hokkåsen og etablerte seg på Holtet under Prestegarden.
Ole og Thore bodde først på Årstad og fikk Kjøstel i 1769 og Mari i 1770, men hadde flyttet hit da Berthe kom 1779, Ole i 1781. Mari ble gift 1800 med Ole Jonsen fra Lepengen. Ole Olsen ble konfirmert i 1796. Ingeborg født 1766 fra Oles første ekteskap ble gift 1794 med Christian Olsen, født 1764 fra Skinfilli i Grue. De fikk to barn mens de bodde på Kamphaug, og før de flyttet til Sjåtil under Hanestad i 1796.
Johannes Nilsen, født 1774 fra Grue, kom fra Tollerud og overtok plassen. Han flyttet hit en gang etter 1806 med kona Mari Olsdatter, født 1765 og datter av forannevnte Ole Kjøstelsen og hans første kone, Marit Sørensdatter. De hadde med fem barn: Nils, Arne og Johanne, Maren og Johannes. Mora, Mari Olsdatter døde på Kamphaug i 1809. I 1816 giftet 21-årige datteren Johanne seg med 32-årige Arne Johansen fra Hofossmoen og flyttet dit. Året etter giftet broren Nils, 28 år gammel, seg med enken Olea Olsdatter, 25 år fra Botner, og flyttet dit. Johannes, født 1806 gifter seg i 1836 med tjenestepike på Hofoss, Eli Olsdatter, født 1813. Eli dør på Kamphaug i 1839. I 1840 får Johannes datteren Eli med Olea Amundsdatter. Stedet er Kamphaug, og tilsynelatende er de gift. Det ble Arne som overtok plassen, se under, mens faren flyttet til Søndre Kamphaug.
Arne Johannessen, født 1792 på Tollerud hadde allerede etablert seg på Kamphaug da han som 25-åring giftet seg i 1818 med 24-årige tjenestepiken på Berger, Berthe Andrine Knudsdatter fra Sorknes i Grue, og søster til Caroline, se Skotterud. Samme år fikk de Maren, men hun døde 7 uker gammel. Johannes ble født 1820, Christian i 1822, han døde knapt 2 år gammel. En nyfødt jente ble døpt Maren i 1823. Arne ble født 1825, Karen i 1828, Lars i 1830 og Bernt i 1833. Karen dør i 1838, 9,5 år gammel, og broren Bernt i 1846, 13 år gammel. Broren Johannes gifter seg i 1847 med Marthea Halstensdatter, født 1825 fra Hokkåsen. Høsten før hadde de fått sønnen Arne på plassen.
Lars Arnesen, den yngste av barna til Arne Johannesen nevnt foran, ble den som overtok plassen. I 1865 er han 36 år, ugift og er benevnt husmann med jord. Broren Arne, 40 år, og en brorsønn, Arne Johannessen 19 år, bor også på plassen sammen med bestefaren Arne Johannesen som er enkemann og 76 år. Karen Martinsdatter på 24 år er tjenestepike. Arnes kone, Berthe Andrine døde tidligere på året. I 1867 kjøpte brødrene Lars og Arne garden Lunder under Hokkåsen, og flyttet dit. Brorsønnen Arne Johannesen overtok.
I 1865 hadde plassen 1 hest og fødde 4 kuer, 6 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1/4 tønne rug, 1/4 bygg, 1/2 tn. blandkorn, 3 tn. havre, 1/8 tn. erter og satte 5 tn. poteter. I 1875 fødde plassen 2 kuer, 1 kalv, 5 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1/4 tønne bygg, 6/8 tn. blandkorn, 3 tn. havre og satte 4 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord.
Arne Johannesen, født 1846 er husmann med jord ved tellingen 1875 og gift med Anne Martinsdatter, født 1849 fra en annen Kamphaugplass. De har barna Magnhild født 1873 og John i 1875. Annes søster Karen er tjenestepike og Arne Olsen, født 1853 er tjenestegutt. I 1891 har det blitt mange barn: Minius født 1877, Ole 1879, Thea 1881, Berthe 1884, Bernhard og Hedvig i 1887 og tvillinger også i desember 1890. De ble døpt Olaf og Agnes.
Arne Johannesen, født 1846, er fortsatt husmann med jord ved tellingen 1900, og fortsatt gift med Anne, og de bor med åtte barn: John, Minius, Ole, Hedvig, Bernhard, Olaf, Agnes og Albert født i 1893. John er ikke gift, men har sønnen Ole, født 1898. I 1910 er Arne enkemann og husmann. John og sønnen Ole bor her sammen med Bernhard, Hedvig, Agnes og Albert.
John Arnesen, født 1875 på plassen ble i 1910 gift med Borghild Olsdatter, født 1887 fra Villmyra i Vinger. De fikk Albert i 1911, Olga i 192 og Gudrun i 1916. John er enkemann og husmann her i 1920 sammen bed de tre barna. På plassen bor også sønnen Ole, broren Bernhard, pappa Arne som har føderåd og i tillegg en husholderske fra Grue.
Plassen ble utskilt i 1943 med skjøte til Karelius Noer og også står som eier i 1950. I 1962 gikk bruket over til Per Gustav Noer som senere innlemmet den i garden Kampen, se forklaring under plassen Smedstua (Kamphaug).
| 14 | Kamphaug vestre | 1 mark 40 øre | Karelius Noer |
Se også
· Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt
· Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
· Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
· Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.