Karl Aagaard Østvig jr.
Karl Aagaard Østvig jr. (født 24. oktober 1925 i Oslo, død 25. desember 1944 i Modlin utenfor Warszawa) var frontkjemper som ble drept i kampene ved Østfronten under andre verdenskrig.
Bakgrunn
Han var sønn av operasangerne Karl Aagaard Østvig (1889–1968) og Maria Rajdl, kalt «Maja» (1900–1972), opprinnelig tsjekkisk, men ble norsk statsborger gjennom ekteskapet. Hans et år eldre søster var Lillemari Østvig (1924–1999) som også ble operasanger med debut i 1949.
Idrettsmann
Han var medlem av Nasjonal Samlings Ungdomsfylking og idrettsmann i oppveksten og deltok aktivt innen den nazifiserte idrettsbevegelsen, og var norgesmester i håndball i 1941 og 1942. Han deltok også i de nasjonalsosialistiske «Sommerleikene», og var også en lovende slalåmkjører og turner.
Unge viljer
Sommeren 1942 spilte han den mannlige hovedrollen i filmen Unge viljer, inspillingene var i Telemark og i filmstudioene på Jar.
Filmen ble laget av Walter Fyrst og var kontroversiell da dette var den eneste norskproduserte propagandaspillefilm for Nasjonal Samling under krigen, og også filmfolk knyttet til NS, som Leif Sinding hevdet det var uklokt å bruke filmmediet til en film som ville provosere store deler av det norske filmpublikummet.
På grunn av filmens karakter var det vanskelig for Fyrst å besette rollene med etablerte skuespillere, og mange roller ble derfor besatt av amatører, hentet fra NS-miljøet.
Flmen hadde premiere 8. februar 1943 og vist over hele landet, men ble i stor grad møtt med demontrasjoner og boikottet av filmpublikummet og derfor tatt av programmet etter få visninger.
Frontkjemper
Han meldte seg 10. mars 1943 til Det Norske Skikompani og fikk utdannelse i Sennheim i Alsace og i Dresden. Han ble her plukket ut til offisersutdannelse, men det ble bestemt at han trengte fronterfaring først og han ble sendt til Den norske legion som da var trukket tilbake til Mitau (idag Jelgava) i Latvia.
Han ble derfra sendt til offisersutdannelse i Waffen-SS på deres SS-Junkerschule Tölz i Overbayern. Han gikk på 11. Kriegs-Junker-Lehrgang som hadde forberedelseskurs 1. juli til 5. september 1943 med 49 nordmenn, og utdannelsen startet 6. september 1943 med 43 nordmenn og varte til 11. mars 1944. De ble da forfremmet til SS-Standartenoberjunker og sendt til avdeling i felten.
Østvig ble sendt som troppsjef til SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge» hvor han ankom 1. april 1944, men såret og sendt på lasarett allerede etter seks dager sammen med to andre nyankomne fra Tölz, Inge Håkon Windingstad og Jakob Fogstad. 21. juni 1944 ble han, sammen med sine kullkamerater fra Bad Tölz, beskikket til SS-Untersturmführer.
Etter en tid ved Narva-fronten ble han sendt til Hammerstein i Rheinland-Pfalz for å utdanne nye soldater og deretter en kort permisjon i Norge. Da han vendte tilbake som troppsjef for 1. tropp ved sin tidligere enhet ved fronten, ble han tildelt Jernkorset av andre klasse julaften 1944.
Dagen etter ble funnet under et sovjetisk angrep liggende drept og truffet truffet av flere skudd bak bunkeren ved landsbyen Modlin utenfor Warszawa i Polen og ble gravlagt der.
Kilder
- Geir Brenden, Tommy Natedal og Knut Flovik Thoresen: Norske offiserer i Waffen-SS, side 310-311, Forlaget Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82.92870-64-8
- Nekrolog av Jakob Fogstad i Fritt Folk 13. mars 1945.