Karl Eugen Johansen (1894–1952)

Karl Eugen Johansen. Ukjent fotograf, ukjent dato.

Karl Eugen Johansen (Også skrevet Johannessen) (født 21. mai 1894, død 9. januar 1952) var trikkefører, senere kioskinnehaver i Oslo. Han vokste opp på Oslo øst. Familien var fattig, og Eugen ble tatt i tigging og tyverier som barn. Også som ung voksen sonte han gjentatte tyveridommer.

Da han var rundt 30 fikk han barn og ble ansatt i Sporveien. Etter noen år ble han også gift og fikk leilighet i Oslo sporveiers arbeiderboliger i Thurmanns gate på Sagene, hvor han ble boende livet ut. På sine eldre dager drev han kiosk i Pilestredet.

Barndom og oppvekst

Eugen ble født som den yngste av de to barna til Alaug Marie Frederikke Johansen (f. 1856) og Kristian Olaus Johansen (f. 1867). Mora kom fra Horten, mens faren var murer og kom fra Eidsberg. Storebroren hans het Johan Bernhard og var to år eldre enn ham. Da Eugen ble døpt i 1895, bodde familien i Sandakerveien 20c. Han ble døpt i Sagene kirke. Fadderne var Marie Johannesen og Kristiane Matisen - trolig slektninger av foreldrene - og murerne Otto Toresen og Kristian Svensen, trolig arbeidskamerater av faren.

Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og det var lett for murere å få jobb, men etter krakket i 1900 ble det byggestopp. Det ble stor arbeidsledighet, og for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen var de første åra på 1900-tallet veldig vanskelige. I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at de som var så heldige å ha jobb ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. Hvor mye arbeid Eugens far hadde på denne tida er uvisst. I folketellingene er han oppført som dagarbeider.

I denne perioden hadde familien Johansen store økonomiske problemer. Mora arbeida som vaskekone, men Eugens far måtte likevel få fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902. Han hadde glassøye allerede som ung, og det kan hende sjukehusinnleggelsen hadde noe med det å gjøre.

Familien flytta mye da Eugen var liten. Som regel flytta de mellom ulike adresser på Oslo øst, men da han var fem år gammel bodde de også et års tid i Ås. Det sto dårlig til med familieøkonomien, og de mottok fattigstøtte mens de bodde der.

Da Eugen var 12 år gammel ble både han og storebror Johan Bernhard tatt for å tigge. Guttene gikk på Vahlsgadens skole og bodde i gråbeingården Lakkegata 73 som lå like ved, men på grunn av tigging og tyverier ble Johan Bernhard i 1906 satt på tvangsskolen. I første omgang ble Eugen forskåna. Han ble sendt hjem med en advarsel om "at hvis han igjen gik ude og betlet, vilde han blive bortsat". Senere samme år, etter å ha stjålet penger, ble også han satt på tvangsskolen. Da Bernhards tid på tvangsskolen var over, skrev vergerådet at hjemmet "er slet, og ingen opdragelse kan give ham".

Noen år senere var familien nok en gang samla. I 1910 var Eugen 16 og Johan Bernhard 18, og de bodde sammen med foreldrene i kjelleren i forhuset til Vestre elvebakke 15. På dette tidspunktet jobba begge guttene som visergutter i kolonialforretninger.

Foreldrene ble skilt omkring 1914. Forhistoria til dette er ikke kjent. En sannsynlig faktor kan ha vært at faren hadde begynt å drikke. Etter skilsmissen fortsatte mora å være viktig i Eugens liv, mens faren ser ut til å ha forsvunnet ut av bildet.

Voksenliv

Eugen og døtrene utafor hjemmet deres i Thurmanns gate 5. Jentene er fra venstre Anne, Gerd og Edith.

Eugen dro til sjøs i endel år. Her fikk han en tatovering av et anker. Den ble bare nesten ferdig, visstnok fordi han syntes prosessen var så ubehagelig. Han endte aldri med å få den fullført.

I 1918 ble tjenestejenta Gustava Emilie Hansen gravid med Eugens barn. Hun fødte ei datter, Anne, i 1918. Eugens mor sto som fadder ved dåpen, og det var avtalt at Anne skulle adopteres bort til gårdskar Halvor Guldbrandsen og kona Hanna. Dette ble det ikke noe av, svarere var det Eugens mor som tok henne til seg. Eugen satt i fengsel da Anne ble født, og neste gang Gustava Emilie ble gravid ble det farsskapssak. Eugen fikk medhold, trolig fordi han satt i fengsel gjennom hele svangerskapet.

Det er tydelig at det å bli far motiverte Eugen til å få orden på livet sitt. Han ble aldri mer tatt i tyverier. Han gikk også i land og vel tilbake til Kristiania fikk han arbeid som trikkesjåfør. I 1920 ble tjenestejenta Anna Marie Svedberg Johansen gravid med Eugens barn, og kort tid etter at dattera Edith Marie ble født i 1921 valgte de å gifte seg, flytte sammen og å være sammen om å oppdra Anne.

Anna og Eugen bodde i 1924 i fjerde etasje Berggata 2 på Hammersborg. Fire år senere, i 1925, fikk de dattera Gerd Aslaug. Etter fødselen ble Anna Marie sjuk med hjernehinnebetennelse, og da yngstedattera bare var tre måneder gammel døde hun. Karl Eugens mor flytta inn hos familien for å hjelpe til med barna, men Gerd måtte likevel bo på H. T. Heftyes barnehjem i en periode. Senere i 1925 fikk Eugen leilighet i Sporveienes arbeiderboliger i Thurmannsgate 5 på Sagene, og hele familien kunne samles igjen.

Karl Eugen ble boende på Sagene livet ut.

En gang før 1938 gifta Eugen seg på nytt, denne gangen med Birgitte Johannesen "Big" (f. 1897 på Geilo).

Fra 1946 drev han tobakksforretning i pilestredet.

Kilder

• Karl Eugen Johansen i Historisk befolkningsregister.