Karl Eugen Johansen (1894–1952)

Karl Eugen Johansen (Også skrevet Johannessen) (født 21. mai 1894, død 9. januar 1952) var trikkefører, senere kioskinnehaver i Oslo. Han vokste opp på Oslo øst. Familien var fattig, og Eugen ble tatt i tigging og tyverier som barn. Også som ung voksen sonte han gjentatte tyveridommer.

Karl Eugen Johansen. Ukjent fotograf, ukjent dato.

Da han var rundt 30 fikk han barn og ble ansatt i Sporveien. Etter noen år ble han også gift og fikk leilighet i Oslo sporveiers arbeiderboliger i Thurmanns gateSagene, hvor han ble boende livet ut. På sine eldre dager drev han kiosk i Pilestredet og hadde kolonihage på Solvang.

Barndom og oppvekst

Eugen ble født som den yngste av de to barna til Alaug Marie Frederikke Johansen (f. 1856) og Kristian Olaus Johansen (f. 1867). Mora var vaskekone og kom fra Horten, mens faren var murer og kom fra Eidsberg. Storebroren hans het Johan Bernhard og var to år eldre enn ham. Da Eugen ble døpt i 1895, bodde familien i Sandakerveien 20c. Han ble døpt i Sagene kirke. Fadder var Kristiane Matisen - trolig Eugens tante - og murerne Otto Toresen og Kristian Svensen, trolig arbeidskamerater av Eugens far.[1]

Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og det var lett for murere å få jobb, men etter krakket i 1900 ble det byggestopp. Det ble stor arbeidsledighet, og for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen var de første åra på 1900-tallet veldig vanskelige. I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at de som var så heldige å ha jobb ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. Hvor mye arbeid Eugens far hadde på denne tida er uvisst. I folketellingene er han oppført som dagarbeider.[2]

I denne perioden hadde familien Johansen store økonomiske problemer. Mora arbeida som vaskekone, men Eugens far måtte likevel få fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902. Han hadde glassøye allerede som ung, og det kan hende sjukehusinnleggelsen hadde noe med det å gjøre.[3]

Familien flytta mye da Eugen var liten. Som regel flytta de mellom ulike adresser på Oslo øst, men da han var fem år gammel bodde de også et års tid i Ås. Det sto dårlig til med familieøkonomien, og de mottok fattigstøtte mens de bodde der.

Da Eugen var 12 år gammel ble både han og storebror Johan Bernhard tatt for å tigge. Guttene gikk på Vahlsgadens skole og bodde i gråbeingården Lakkegata 73 som lå like ved, men på grunn av tigging og tyverier ble Johan Bernhard i 1906 satt på tvangsskolen. I første omgang ble Eugen forskåna. Han ble sendt hjem med en advarsel om "at hvis han igjen gik ude og betlet, vilde han blive bortsat". Senere samme år, etter å ha stjålet penger, ble også han satt på tvangsskolen.[4] Da Bernhards tid på tvangsskolen var over, skrev vergerådet at hjemmet "er slet, og ingen opdragelse kan give ham".

Noen år senere var familien nok en gang samla. I 1910 var Eugen 16 og Johan Bernhard 18, og de bodde sammen med foreldrene i kjelleren i forhuset til Vestre elvebakke 15. På dette tidspunktet jobba begge guttene som visergutter i kolonialforretninger.

Foreldrene ble skilt omkring 1914. Forhistoria til dette er ikke kjent. En sannsynlig faktor kan ha vært at faren hadde begynt å drikke. Etter skilsmissen fortsatte mora å være viktig i Eugens liv, mens faren ser ut til å ha forsvunnet ut av bildet.[5]

Voksenliv

 
Eugen og døtrene utafor hjemmet deres i Thurmanns gate 5. Jentene er fra venstre Anne, Gerd og Edith.

På et tidspunkt dro Eugen til sjøs. Her fikk han en tatovering av et anker på høyre underarm. Den ble bare nesten ferdig, visstnok fordi han syntes det var altfor ubehagelig. Han endte aldri med å få den fullført.[6]

1913-1917 var han i Amerika.[7]

I 1918 ble tjenestejenta Gustava Emilie Hansen gravid med Eugens barn. Som gravid enten mista eller forlot Gustava Emilie tjenesten, og flytta til familien på Hurumlandet. Dattera, Anne, ble født i 1918. Som faddere ved dåpen sto både Eugens mor og Gustavas søster, Hanna Gulbrandsen. Hanna ble oppført som "adoptivmoderen", så sannsynligvis planla Gustava Emilie at det var henne Anne skulle bo hos. Slik ble det ikke.

Etter at Anne ble født ser Eugen hovedsakelig ut til å ha hatt arbeid på land, men han spedde også på økonomien gjennom tyverier. I gjorde han et grovt tyveri som ga ham ett og et halvt år på botsfengslet. Mens han satt inne gikk Gustava Emilie igjen gravid. Da sønnen ble født oppga hun Eugen som far, men han ble senere strøket fra fødselsregisteret. Sannsynligvis har det vært en farskapssak der han har fått medhold.[8]

Da Eugen kom ut fra fengsel, flytta han inn med Gustava Emilie og lille Anne. Kildene forteller ikke hva slags forhold de hadde - i folketellinga for 1920 skrev han at han losjerte der midlertidig, fordi han "har intet annet hus". Den da ett år gamle sønnen til Gustava Emilie bodde ikke med dem. Hun var vaskekone på sjokoladefabrikk, mens han var kjørekar hos Forenede Kulimportører. I folketellinga forklarte han at han på det tidspunktet forsørga dattera og delvis også mora si.

Da folketellinga i 1920 ble foretatt var allerede tjenestejenta Anna Marie Svedberg Johansen gravid med Eugens barn. Noen uker etter at dattera Edith Marie ble født i mai 1921 valgte de å gifte seg og flytte sammen. Eldstejenta, Anne, ble også med i inn den nye familien. Anna Marie og Eugen bodde i 1924 i fjerde etasje Berggata 2 på Hammersborg. Fire år senere, i 1925, fikk de også dattera Gerd Aslaug. Etter fødselen ble Anna Marie sjuk med hjernehinnebetennelse, og da yngstedattera bare var tre måneder gammel døde hun. Karl Eugens mor flytta inn hos familien for å hjelpe til med barna, men Gerd måtte likevel bo på H. T. Heftyes barnehjem i en periode.

På begynnelsen av 1920-tallet fikk Eugen arbeid som trikkefører i det nye Oslo Sporveier. Han skulle bli værende i sporveien i 20 år. Fast jobb i kommunen gjorde også at han i 1925 mulighet til å flytte inn i nybygd leilighet i Thurmanns gate 5 på Sagene, med kort vei til trikkestallen på Sagene. Da Gerd fikk flytte hjem fra barnehjemmet, var det til helt andre forhold enn hun var født under.

Karl Eugen ble boende på Sagene livet ut.

En gang før 1938 gifta Eugen seg på nytt, denne gangen med Birgitte Johannesen "Big" (f. 1897 på Geilo).[9]

Fra 1946 drev han tobakksforretninga Liliput i pilestredet, trolig en liten kiosk.[10]

Referanser

  1. Dåp. Sagene prestekontor Kirkebøker, F/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894-1904, s. 33
  2. Johan Pedersen. Murarbeidernes forening, Oslo. 1967.
  3. Hjemstavnsforhør, fattigvesenet 1900. Kristian Olaus Johansen. Oslo byarkiv. (skal finne bedre referanse)
  4. Geitmyra skole, Inn/utskrivingsprotokolller 1001-1918, Oslo Byarkiv. | Kristiania vergeråd 1900-1907 (Oslo byarkiv)
  5. Botsfengset, karakter og fangebok, riksarkivet. Johan Bernhard Johansen
  6. Muntlig opplysning fra barnebarn Thorvald Fredrik Munch-Møller
  7. Karl Eugen Johansen i 1920 for Kristiania kommune fra Digitalarkivet
  8. Rikshospitalet prestekontor, Fødselsregistre, nr. 4: 1919
  9. Kommunal folketelling for Oslo, 1938.
  10. Kommunal folketelling for Oslo, 1946.

Kilder