Karl Jensen-Hjell
Karl Jensen-Hjell (født 26. november 1862 i Christiania, død 7. februar 1888 i Lofthus i Ullensvang i Hardanger) var en kunstmaler. Han døde tidlig, og det er lite som er kjent av hans liv.
Han studerte Tegneskolen og Knud Bergsliens malerskole og i München, og da han kom hjem i 1883 deltok han på Frits Thaulows såkalte «Friluftsakademiet» ved Haugfossen i Simoa i Modum kommune, hvor han sammen med flere andre yngre kunstnere, deriblant Kalle Løchen, Gustav Wentzel, Edvard Munch og Jørgen Sørensen perfeksjonerte sitt naturalistiske uttrykk.
I 1884 var han i Paris sammen med Gustav Wentzel, og året etter malte Edvard Munch det kjente helfigursportrettet av ham, kalt «Maleren Jensen-Hjell» (1885, privat eie) som vakte endel oppmerksomhet og oppstyr da det ble vist på Høstutstillingen i 1885. Særlig fikk bildet kritikk fordi lysrefleksen i modellens lorgnett var gjengitt og ikke selve øyet.
Han tilhørte videre kretsen rundt Edvard Munch, og malte fint studerte landskaper og interiører, som maleriet «Ved vinduet» (1887, Nasjonalgalleriet. Bildet er et portrett av Kalle Løchen i sitt atelier.
De siste året han levde, malte han i Valdres. Tre bilder hrfra ble vist på Høstutstillingen samme år. Det viktigste av disse er «Sommerdag i Valdres» (privat eie).
Jensen-Hjell hadde vært plaget med tuberkulose helt siden han gikk på Tegneskolen, og var bare 26 år gammel da han døde. Det er bevart 13 bilder av ham, utført i tidsrommet 1884-1887.
Kilder
- Karl Jensen-Hjell i Norsk kunstnerleksikon