Kauserud (Vestre Toten gnr. 53/1 og 53/2)
Kauserud er en gard i Bøverbru krets i Vestre Toten kommune. Formelt består garden av to bruksnummer, men de har i mye over hundre år vært drevet som én enhet. Arealet er 741,8 mål, og adressen er Holtevegen 312. Kauserud grenser i sør til Holtevegen og i nord til Kauserudtjernet. Med nåværende eiendomsgrenser tilsvarer garden hele matrikkelgarden gnr. 53 Kauserud.
Kauserud | |
---|---|
![]() | |
©kartverket/norgeskart.no | |
Sted: | Bøverbru |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Vestre Toten |
Gnr.: | 53 |
Bnr: | 1 og 2 |
Tidlig historie
Vest for gardsbebyggelsen ligger en gravrøys fra bronsealder/jernalder, og det vil si at den kan være omkring 2500 år gammel. Den beskrives som rund og toppet, og omkring 11,5 meter i diameter.[1] Gravrøysa ligger på et høydedrag, med utsikt nordøstover mot Mjøsa.
Eldste skriftlige dokumentasjon om garden er fra 1616, ifølge språkgranskeren Oluf Rygh.[2]
I jordeboken 1624-1626 inngår Paul Kauserud ("Poffuel Kousserudt").[3]
Johannes Pedersen, 52 år, var oppsitter på Kauserud i 1666-manntallet. Hans 6 år gamle sønn Peder Johannessen var også registrert.[4]
Kauserud finnes i matrikkelmaterialet fra 1723 med stavemåten Kouserud.[5]
Folk på Kauserud fra 1800 og framover
Det var landsomfattende folketelling i 1801; den eldste som er bevart. På denne tiden bodde det 12 mennesker på Kauserud.[6] Det går ikke fram hvordan de var fordelt på de ulike brukene på Kauserud; ei heller brukenes navn. Matrikkelen fra 1838 forklarer at det var to bruk på Kauserud: østre og vestre.
Østre Kauserud
I matrikkelen for 1838 var Ole Hansen (1783-1875) oppsitter på Østre Kauserud. Der var han født og oppvokst, som sønn av Hans Olsen (1731-1822) og Marte Andersdatter (1743-1824). De var fra nærområdet; han fra Lesterud og hun fra Verslien, det vil si Valheim.
Ole Hansen giftet seg i 1812 med Marte Andersdatter (1789-1847) fra Drengsrud. Hun hadde som man ser samme navn som svigermoren. Fire av barna deres emigrerte til Amerika i tidsrommet 1852-1867.[7]
Eldstesønnen Anders Olsen Kauserud (1821-1902) ble imidlertid værende hjemme, og tok senere over garden. Han giftet seg 1846 med Karen Johannesdatter Myren (1824-1880).
Blant deres fem barn var Ole Andersen (1850-1907) eldste sønn. Overdragelsen av Østre Kauserud fra far til sønn ble tinglyst 1.august 1876.[8] Det er i tråd med dette at man i matrikkelen for 1886 finner Ole Andersen som oppsitter på Østre Kauserud. Som det vil framgå nedenfor, overtok han etter hvert Vestre Kauserud i tillegg. Han ble dermed den siste som har drevet Østre Kauserud som separat bruk, og den som samlet de to brukene igjen som én gard.
Vestre Kauserud
I matrikkelen for 1838 var Peder Knudsen (1802-1887) oppsitter på Vestre Kauserud. Han var fra Nøkleberg i Østre Toten og hadde i 1834 giftet seg med Karen Kristiansdatter Kauserud. Hun var datter av Kristian Jensen (1774-1840) og Kirstine Larsdatter (1772-1859), som hadde vært registrert som et av gardbrukerparene på Kauserud i 1801.
Peder Knudsen og Karen Kristiansdatter (1801-1881) var føderådsfolk på Kauserud ved folketellingen i 1865. Sønnen Johannes Pedersen (1831-1910) var gardbrukeren, og hadde vært det siden han fikk skjøte fra faren tinglyst 23.nars 1861.[9] Nøkleberg hadde blitt oppgitt som Johannes Pedersens fødested i 1831. Ved folketellingen var han 34 år og allerede enkemann. Han hadde giftet seg i 1857 med Mathea Hansdatter Stubberud (1835-1864). Han inngikk sitt andre ekteskap 21.november 1873 med Nicoline Olsdatter (1823-1909). Et par uker før vielsen ble skiftet etter Johannes Pedersens første kone sluttført.[10]
En yngre generasjon fikk overta på Kauserud omkring 1886-1887, mens Johannes hadde føderåd og er å finne som føderådsmann på Kauserud ved folketellingene både i 1891 og 1900. På 1900-tallet - kanskje etter at han ble enkemann i 1909 da hans kone døde på Kauserud - tok han inn hos sønnen fra første ekteskap Peder Kristian på Østre Eriksrud, og døde der i september 1910.
Det var Johannes Pedersens svigersønn som ble neste eier av Kauserud, noe han også skrev rett ut i skjøtet. Helene Johannesdatter (1861-1935), en datter fra første ekteskap, hadde i 1881 giftet seg med snekkeren Emil Pedersen Skinstad (1849-1937). De bodde på Bratland[11] de første årene som gift; således ved barnedåper i 1882 og 1884. Skjøtet fra Johannes Pedersen til svigersønnen ble tinglyst 15.april 1887.[12] Svigersønnen hadde tydeligvis fått ta i bruk eiendommen noe før, for allerede i matrikkelen for 1886 sto Emil Pedersen Skinstad som oppsitter på Vestre Kauserud.[13]
Etter ganske få år ble det ordnet en handel slik at Ole Andersen på Østre Kauserud fikk kjøpe Vestre Kauserud av Emil Pedersen ved skjøte tinglyst 21.april 1890.[14] Emil Pedersen og familien forlot Kauserud, og ved folketellingen i 1891 var de etablert på Lille Alm i Kolbu. Et av barna som var født på Kauserud ble som voksen en kjent byggmester og fabrikkeier under navnet Maurits Alm.
To bruksnummer drevet som ett
Etter å ha fått skjøte på Østre Kauserud i 1876 og på Vestre Kauserud i 1890 satt Ole Andersen (1850-1907) med hele den gamle garden. I matrikkelen fra 1904 står han som oppsitter på både Østre og Vestre Kauserud.[15]
Ole Andersen giftet seg 1875 med Alethe Klara Johannesdatter (1857-1935) fra Båsshus i Østre Toten. De fikk sju barn. Tre sønner og en datter emigrerte til USA i årene 1902-1910[16], og en sønn var rammet av sykdom.[17].
Eldstesønnen Anders hadde formodentlig tatt ansvar for driften av garden straks etter farens død, men det tok noen år før han fikk papir på eiendomsretten. Hans mor satt i uskiftet bo, og i 1914 overdro hun garden til Anders Olsen Kauserud ved skjøte tinglyst 10.mars 1914.[18] I skjøtet ble det presisert at det gjaldt både bnr. 1 og bnr. 2. Den unge gardbruker led imidlertid av en nyresykdom, og den var så alvorlig at han måtte bringes til Lillehammer sykehus, og døde der 12.februar 1923. På forhånd hadde han gjort seg opp en mening om hvem som skulle overta garden, og det var hans to nærmeste søsken: søsteren Olga Amalie, som alltid hadde vært hjemmeværende, og broren Nikolai, som var en av dem som hadde dratt til Amerika, men som vendte hjem etter å ha prøvd seg som skogsarbeider i Canada. Den 10.januar 1922 hadde Anders Kauserud gjort i stand en skriftlig erklæring om at hans eiendom skulle tilfalle de to nevnte søsknene. Sorenskriveren gjennomførte dette da han 15.august 1924 skrev ut og tinglyste skifteskjøte der Kauserud (begge brukene) som ønsket ble overdratt til Olga Kauserud (1898-1973) og Nikolai Kauserud (1878-1928).[19] Dette delte eierskapet ble av begrenset varighet, etter som Nikolai døde alt i januar 1928. Dødsårsaken var kolerine, som er forklart som «akutt magetarmkatarr».[20] I arveoppgjøret skrev de andre søsknene, dels gjennom fullmektig, under på at de overdro sin andel av Nikolais eierpart til Olga, og dette ble tinglyst 8.april 1929.[21]
På denne tiden var Olga Kauserud (1898-1973) enslig, men hun giftet seg i 1936 med Albert O. Stuve (1902-1976). Stuve var født og oppvokset i Biri Overbygd, og var «av gammel bondeslekt», kunne lokalavisen fortelle.[22]
Ekteparet Stuve kronet flere aktive tiår på Kauserud med å bosette seg på Østre Toten i sine siste leveår, etter at de i 1964 hadde solgt garden til Erling Skjold (1931-1978) og Liv Tordis Skjold født Smestad (1935-1998).[23] Han var fra Fana og hun fra Østre Toten. «Eiendommen har vært avertert i lokalpressen, men det har ikke meldt seg innenbygds kjøper» ble det opplyst.[24] Erling Skjold døde ung, og parets eneste datter Anne Torunn Skjold fikk skifteskjøte på Kauserud i 1981, i første omgang med moren som verge.[25]
Anne Torunn Skjold eide garden fram til januar 2007, da hun solgte den til Jarle Ring og Mona Haug.[26] Fra 28.januar 2008 har Jarle Ring vært eneeier.[27]
Arealdisponering
Norsk institutt for bioøkonomi har registrert følgende areal:[28]
Fulldyrka jord | 280,7 mål |
Overflatedyrka jord | 1,9 mål |
Innmarksbeite | 154,9 mål |
Produktiv skog | 275,4 mål |
Annet markslag | 8,7 mål |
Bebygd | 20,2 mål |
Sum | 741,8 mål |
Underliggende og fradelte eiendommer
Husmannsplassen Kauserudbakken
En informant født 1898 har fortalt om denne plassen i 1971 ved en innsamling av stedsnavn.[29] Det var en plass på jordet vestafor garden, ifølge hans beskrivelse. Informanten mente det ikke hadde bodd folk på plassen i hans levetid, men kunne huske at tomta og muren var synlig da han var ung.
Kauserudbakken var bebodd da 1891-folketellinga ble tatt opp.[30]
Husmannsplassen Kauserudsveen
Ved eierskifte mellom gardsbrukene på Kauserud i 1890 tinglyste avtroppende eier en erklæring om
- At Hans Andresen og Hustru, der haade Fæste paa Pladsen Kauserudsveen under vestre Kauserud ifølge Pladsseddel, thinglæst 23de Marts 1861, begge for mange Aar siden ere afgaaede ved Døden og Kontraktsforholdet ophørt.[31]
Plassen er nevnt i 1875.[32]
Den lå på ei flå på oversiden av vegen nær Augustenborg, og ble senere revet og satt opp igjen på Sletta, etter hva en informant født 1901 fortalte i 1971.[33]
Gnr. 53/3 Solhei
I 1944 ble det delt fra 4 mål jord fra Vestre Kauserud til en boligtomt. Skylddelingen ble tinglyst 29.juni 1944, og eiendommen fikk navnet Solhei.[34] Den nye eiendommen grenset til Augustenborg i sør, og til Vestre Kauserud på de andre sidene. Skjøte ble tinglyst samme dag som skylddelingen, og det var Arne Odd Larsen som kjøpte Solhei.[35] Larsen beholdt ikke eiendommen lenge, og solgte den videre i februar 1945.[36] Sigurd A. Langseth, den aktive kjøpmannen på Nærsten landhandel, kjøpte Solhei, og var fremdeles eier i 1950-matrikkelen. Senere har Solhei opphørt å være særskilt eiendom, og er åpenbart innlemmet i gardsbruket igjen.
Referanser
- ↑ Kulturminnesøk lokalitet 279935
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne : Kristians Amt, halvdel 2 side 96. Utg. Kristiania 1902. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 1989-2 side 132
- ↑ Manntallet for Toten 1666 side 13, gard nr. 53. Utg. Vestoppland Slektshistorielag
- ↑ Rentekammeret: Hadeland, Toten og Valdres matrikkelprotokoll 1723 : Totens Præstegjeld i Digitalarkivet
- ↑ Kauserud i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- ↑ "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946" emigrant nr. 1852/16, 1852/17, 1852/18, og 1867/103. (Stor fil; tar tid å laste ned)
- ↑ Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 672 nr. 10 i Digitalarkivet
- ↑ Pantebok nr. 10a, 1858-1861, side 292 nr. 62 i Digitalarkivet
- ↑ Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 416 nr. 9 i Digitalarkivet
- ↑ Bratland ligger nedenfor Lesterud, men på den andre siden av kommunegrensen med matrikkelnummer Østre Toten 156/6.
- ↑ Pantebok nr. 14, 1883-1888, side 539 nr. 15 i Digitalarkivet
- ↑ Søk i 1886-matrikkelen
- ↑ Pantebok nr. 15a, 1888-1891, side 264 nr. 18 i Digitalarkivet
- ↑ Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946" emigrant nr. 1902/2, 1902/3, 1908/38, 1910/69
- ↑ Olaf Olsen Kauserud i folketelling 1920 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
- ↑ Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 546 nr. 19 i Digitalarkivet
- ↑ Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 214 nr. 90 i Digitalarkivet
- ↑ Norsk medisinsk ordbok side 54. Utg. Sem & Stenersen. Oslo 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Pantebok nr. 40, 1929, side 195 i Digitalarkivet
- ↑ Totens Blad 10.juli 1952 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 1799/1964, 18.04.1964; henvist til på Grunnbokblad
- ↑ Totens Blad 14.mars 1964 side 1. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 5031/1964, 26.06.1981; henvist til på tidligere referert grunnbokblad
- ↑ Oppland Arbeiderblad 21.februar 2007 side 33. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Grunnbok lest på seeiendom.no (Krever pålogging)
- ↑ Gardskart 3443-53/1, Norsk institutt for bioøkonomi
- ↑ Navn på steller på Toten på Mjøsmuseets arkiv.
- ↑ Kauserudbakken i folketelling 1891 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet.
- ↑ Pantebok nr. 15a, 1888-1891, side 264 nr. 18 i Digitalarkivet
- ↑ Stadnamnportalen : Totennavn
- ↑ Navn på steller på Toten på Mjøsmuseets arkiv
- ↑ Pantebok nr. Hbc-12, 1944, Dagboknr: 1150/1944 i Digitalarkivet
- ↑ Pantebok nr. Hbc-12, 1944, Dagboknr: 1151/1944 i Digitalarkivet
- ↑ Vestopland 7.mars 1945 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket