København

Fiolstræde 8 i København; minnetavle, Ludvig Holberg.

Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Kart fra 1728 over Bremerholms orlogsverft, øverst er Nyhavn, gravet ut fra 1671 til 1673 av svenske krigsfanger som et alternativ til den eksisterende havnen, til venstre med den grønne, runde parken er Kongens Nytorv, anlagt 1670. Til høyre for denne ligger Gyldenløves palé, senere Charlottenburg, som fra 1754 har huset Det Kongelige Danske Kunstakademi, og under dennes parkanlegg ligger Bremerholm med dokker og bygninger ned til Holmens kanal som ble gravd ut i 1606 i forbindelse med orlogsverftet og gjenfylt i 1864, i dag en stor gate med samme navn. Den korsformede bygningen ved kanalens utløp er Holmen kirke, og de lange paralelle bygningene på den andre bredden er Børsen.

København, som ligger på øyene Sjælland og Amager ved Øresund, er Danmarks hovedstad, og har pr. 2022 2 135 634 innbyggere. Byen var i unionstiden fra 1536 til 1814 Danmark-Norges hovedstad.

«Danskebåten», direkteruten Oslo–København har eksistert siden 1831 og vært et bindeledd mellom de to hovedstedene.

Institusjoner

Mange nordmenn måtte forhold seg til København som rikets hovedstad med en rekke institusjoner sm var i byen.

Højesteret

Utdypende artikkel: Højesteret

Højesteret ble opprettet i 1661 av Frederik III og dette var høyeste appellinstans for Danmark-Norge. Den har hele tiden hatt tilhold i København, først på Slotsholmen, deretter på Københavns slot og nå på Christiansborg slot.

Bremerholms orlogsverft

Utdypende artikkel: Bremerholms orlogsverft

Flere norske menn fikk også den svært tvilsomme fornøyelsen å måtte sone straff ved festningsslaveriet på Bremerholms orlogsverft etter at Christian Vs Norske Lov av 1687 bestemte at norske menn idømt «arbeid i jern» sendes til Bremerholms orlogsverft. Forbrytelsene de var skyldige i, var ofte tyveri, rømning fra festningsstraff, eller desertasjon. Fra 1739 opphørte Bremerholm å være straffeanstalt og norske straffanger sonet i stedet ved nærmeste norske festningsslaveri.

Københavns Universitet

Utdypende artikkel: Københavns Universitet

En institusjon som fikk direkte eller indirekte innflytelse på svært mange i Norge, var Københavns Universitet, som var det nærmeste høyere lærested inntil Det Kgl. Frederiks Universitet ble opprettet i 1811.

Den første nordmannen man finner i immatrikuleringsrullene der er Telemarksprosten Peder Povelssøn Paus, som studerte i København på begynnelsen av 1600-tallet. Den første norske professor var Cort Aslaksson (1564–1624), som fikk sitt første professorat i 1600.

Det Kongelige Danske Kunstakademi

Charlottenborg i København, oppført av Gyldenløve hvor det danske kunstakademiet har holdt til siden opprettelsen i 1754.

Foto: Commons:User:Mahlum (2007).

Utdypende artikkel: Det Kongelige Danske Kunstakademi

Det Kongelige Danske Kunstakademi ble grunnlagt under navnet Det Kongelig Danske Skildre- Bildhugger- og Bygnings-Academi i Kiøbenhavn av kong Frederik V den 31. mars 1754. Den var den eneste kunstutdannelsen i Danmark-Norge og flere norske kunstere og arkitekter fikk utdanning her, også etter 1814.

Skolen har siden starten holdt til i Ulrik Frederik Gyldenløves palé oppført i 1672/1683 ved Kongens Nytorv/Nyhavn, etter at Gyldenløve mistet sin posisjon ved hoffet, solgte han det til enkedronning Charlotte Amalie for 50 000 riksdaler og paléet fikk navnet Charlottenborg.

En viktig lærer på arkitektutdanningen var Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799) som også tidligere hadde vært elev ved skolen, og øvet stor innflytelse på flere arkitekter som skulle virke i Norge. Han tegnet selv hovedbygningen til Trondheim katedralskole, oppført i 1786

Jørgen Henrik Rawert hadde sin arkitektutdanning herfra i årene 1776–1778 og var en av de få arkitektene som hadde en fullverdig utdanning herfra som var virksom i Norge. Han ble i 1800 professor ved akademiet. Han var også stadskonduktør i byen fra 1790 hvor han sto for byen nye matrikkel og ledet gjenoppbyggingen av byen etter bybrannen 5. juni 1795 sammen med stadsbyggmester Peter Meyn.

Veterinærutdanning

Amund Lo, en av mange nordmenn med veterinæreksamen fra København.

Foto: Oslo museum (ca 1930-1935).

Også etter 1814 har mange nordmenn hatt forbindelse med København. Et eksempel er veterinærstudentene, som først i 1935 kunne begynne ved den nye Norges veterinærhøgskole. Tidligere tok dyrlegene utdanning i København.

Veterinærer med eksamen fra København

Se også

Norske gatenavn i København

Kilder og litteratur

Galleri

Skilt ved innkjøringen til Norges Hus i København, Amager Boulevard 111, som drives av Den norske forening, stiftet i København i 1863.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Nansensgade i København. Gata er oppkalt etter Hans Nansen (1598-1667), borgermester i København. Han var en av Fridtjof Nansens forfedre.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)
Motiv fra Edvard Griegs gade på Østerbro i København.
Foto: Elin Olsen (2015)
Københavns Universitet, hvor også mange nordmenn har vært studenter.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Henrik Ibsen, fotografert i 1870 av «Budtz Müller & Co. Kgl. dansk og svensk norsk Hoffotograf Norgesgade (Bredgade) 21 Kjøbenhavn».
Foto: Nasjonalbiblioteket
Eva Nansen (f. Sars), portrettert av Fred Riise, Amagertorv 6. Bildet ble tatt i 1889, samme år som hun gifta seg med Fridtjof Nansen.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Alethe Wedel Jarlsberg, avbilda i 1883 av Jan Petersen & Søn i Østergade 34.
Foto: Nasjonalbiblioteket