Kjeldearkiv:Bleikøya

Bleikøya

Navnet betyr den lyse øya. Den ligger mellom Hovedøya og Sjursøya. I middelalderen lå Bleikøya under Mariaklosteret på Hovedøya til år 1532 da staten overtok eiendomsretten. I 1716 forsøkte Karl 12. i innta Oslo og Akershus. Hans soldater søkte ly bak Bleikøya for kanonkulene fra festningen. De brøt hull i isen de gikk på.

I skattemanntallet fra 1771 var stedet den ene av to øyer som var bebodd av skattbare menn. I Huspostillen, som fremdeles oppbevares på Bleikøya, står der: ”I 1720 flyttet Christoffer Pedersen til gården Blekøen”. Grunnen bygslet han fra staten og i 1743 kjøpte han og hans kone husene som fremdeles er i familien eie. Husene ble bygget på i 1760, og de gamle bygningene er fortsatt godt bevart. Gården er fredet. Deres sønn, Gudbrand, mistet sin kone da hun var 32 år og han giftet seg da på ny med Marie Syversdatter fra Bekkelaget gård. Christian August Bendix Gulbrandsen overtok Bleikøya i 1890. Han drev som båtbygger og fisker. Det ble fisket med not og fangsten omsatt på Vippetangen. Han fikk plantet en mengde furutrær på øya. Det var fanger fra Tukthuset som gjorde jobben. Sønnen Ole drev fiske med 7 mann og 4 båter. Søsteren til Ole, Anna, la ned brisling til ansjos under krigen. Det var nok til glede for både familie og venner.

Strenge vintrer med tykk is hindret ikke familiesammenkomster hos familien Gulbrandsen. På 1. juledag samlet de tanter og onkler, kusiner, fettere og tremeninger til julefest. Over 20 ble benket rundt bordet med damask, krystall og oljelamper i den vakre lavloftede stuen. Var det kjørt opp råk, måtte Christian og Ole ut med båt og ro gjestene over råka. I 1885 leiet kommunen et landsted på øya til rekonvalesentsted for 35 tuberkuløse barn. I 1892 ble det utvidet med 25 sommerplasser. I tillegg ble det oppført en ny bygning med plass til 25 helårspasienter.. I 1926 ble det slutt på denne aktiviteten. Velforeningen kjøpte huset for å drive landhandleri her. I 1920-årene begynte hyttebyggingen for alvor. I 1938 var alle tomter opptatt og det var satt opp ca. 90 hytter. Stort sett kom de fleste fra trange byleiligheter på østkanten eller Vika. Det var først og fremst av hensyn til barna at de skaffet seg hytte eller sommerhus på Bleikøya. Vi må også ha med at det har vært steinbrudd her en gang for lenge siden, og det har vært et hus for oppbevaring av krutt for ikke alt for lenge siden.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.4: Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2011. 163 s. Utg. Dreyers Forlag. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 20: Bleikøya.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 209 den 13.04.2003. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.