Kjeldearkiv:Edel Skråmm: Bombeangrep på Kjeller flyplass 9. april 1940

Bombeangrep på Kjeller flyplass 9. april 1940
Kjeldeinformasjon
Navn:	Edel Skråmm
Født:	1924
Sted:	Lillestrøm
Tidsrom:	9. april 1940
Nedtegnet:	1998
Nedtegnet av:	Skrevet av Edel Skråmm for Lokalhistorisk Ressurssenter.
Beskrivelse:	Tysk flyangrep på Kjeller flyplass 9. april 1940.
Viktig:	Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator.

Den 9. april 1940 angrep Hitlers tropper et fullstendig uforberedt Norge. Kjeller flyplass ved Lillestrøm på Romerike var det norske flyvåpens hovedflyplass og et av tyskernes første bombemål. Befolkningen visste ikke noe om angrepet før de tyske flyene begynte å slippe bomber og åpnet ild med maskinkanoner.

Krigen begynte for 16 år gamle Edel med at hun ble beskutt av et tysk fly. Sammen med sin mor hadde hun gått bort til de norske nøytralitetsvaktene ved Tangen i Furuskogen med kaffe og rundstykker denne kalde aprilmorgenen da det tyske flyet stupte ned mot dem.

Edel Skråmm forteller:

«Den 9. april 1940 våknet vi til et forferdelig bråk. Ikke langt unna vårt hjem bodde det en dame med en merkelig uskikk. Var hun uenig med mannen sin, løp hun ut på kjøkkentrappen og ropte, hylte og bar seg. Dette kunne høres lang vei, og vi var ganske vant med forholdene. I halvvåken tilstand trodde vi det var gamle Dagny som var i gang igjen, men det tok ikke lang tid før vi oppdaget at det var sirenene på Lillestrøm cellulosefabrikk som gikk for fullt. Min far hadde allerede reist på arbeidet. Vi hadde ikke radio den gangen, ingen aviser hadde vi fått, så det var full forvirring.

Et lite stykke fra hjemmet vårt, ca tre minutters gange, var det satt opp en mitraljøse og en stor lyskaster. Den ble bevoktet døgnet rundt av soldater som var beordret ut som nøytralitetsvakt. Det hadde vært veldig kaldt den vinteren, og de norske soldatene hadde det sikkert ikke godt. En dame i nabolaget, Margit Leret, syntes synd på guttene, og hver dag besøkte hun dem med kaffe og mat. Akkurat denne dagen hadde hun på en eller annen måte blitt forhindret fra å utføre sin gode gjerning. Sirenene hylte som besatt, men samtidig hørte vi de norske soldatene ringe til forlegningen på Oksefjellet: «Nå må vi få noe mat. Vi har ikke fått noe å spise i hele natt. Vi er sultne.»

Min mor skulle få besøk av noen venninner den 9. april og hadde kjøpt inn mye godt. Da vi fikk høre nødropene fra soldatene, tok det imidlertid ikke lang tid før hun hadde smurt på rundstykker med godt pålegg og kokt en kjele med sterk og god kaffe. Vi gikk da begge bort til soldatene med det etterlengtede måltidet. Gamle Karl Fjeldstad kom også for å prate. Jeg husker han sa: «Nå er det krig. Nå får jeg ta meg en tur til Lillestrøm og få kjøpt noe på beina til unga.»

Mens vi står der og prater, begynner fly å komme over Rælingsåsen. Et fly hadde oppdaget soldatene og oss. Det gikk lavere og rett mot oss og begynte å skyte. Furugrenene på treet vi sto under, raste plutselig ned rundt oss.

Vi løp av alle krefter hjemover, fikk samlet skrinet med alle verdipapirer til huset, pengekassen og protokollen til Fagforeningenes Mandskor og satte oss til å vente. Jeg husker jeg satt på en vedkasse i kjøkkenet og så bombene falle på Kjeller flyplass. På film og i TV har jeg senere sett mange bomber falle. Da er de avlange i formen, men de som jeg så falle over Kjeller, virket trill runde for meg.

Da alt var stille, og min far hadde kommet hjem fra arbeidet, ble vi evakuert til Gjerdrum. Der overnattet vi i to netter før vi dro hjem igjen.

Jeg var 16 år den gangen, og mange vil vel spørre seg hva jeg følte. Jeg vet ikke. Jeg kan ikke huske at jeg var redd. Alt kom så fort, så uforberedt, og alt var så uvirkelig. Det tok to dager før virkeligheten gikk opp for meg. Det var da min mor og jeg sto i soveværelset hjemme og så utover Fetveien, hvor en endeløs strøm av tyske soldater med vogner og krigsmateriell kjørte utover mot Fetsund,og jeg hørte min mor si «Å Herre Gud - Å Herre Gud!» at jeg virkelig begynte å skjønne hva som var i ferd med å skje.»

Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.