Kjeldearkiv:Ekeberg er hullet som en sveitserost

Ekeberg er hullete som en sveitserost

Er Ekebergåsen bare et tynt skall med renseanlegg, lageranlegg og drivstofftanker inni? Det er en nærliggende tanke når en hører hvilke mengder stein som er tatt ut av fjellet. Det er godt for Ekebergkongen at han for lengst har flyttet til sin bror på Kongsberg.

Bekkelaget Renseanlegg

BEVAS står for Bekkelaget Vann A/S og er driftsselskap heleid av det svenske internasjonale konsern Läckeby Water Group. BEVAS har 16 ansatte og har inngått en driftsavtale med Vann- og avløpsetaten i Oslo om driften av Bekkelaget renseanlegg i 15 år fra 2001. Renseanlegget representerte et langt skritt videre i arbeidet med konkurranseutsetting og privatisering av kommunale tjenester i Oslo. Hver Osloborger bruker i gjennomsnitt 150 liter vann i døgnet, gjennomsnittlig vannføring til renseanlegget er 1100 liter pr. sekund.

Historikk og tall

Det første vannklosett ble tatt i bruk i Oslo rundt år 1905. På det tidspunkt var en engstelig for at vannklosettet på sikt ville forårsake en utarming av landbruksjorden. Det første renseanlegget på Bekkelaget stod ferdig i 1963. Det nye nåværende anlegget kom i prøvedrift i år 2000 og i ordinær drift fra november 2001. Det måtte sprenges ut store haller, og totalt ble det sprengt ut 380.000 kubikkmeter fjell, det tilsvarer et tårn på 60 meter med en fotballbane som grunnflate. Den lengste hallen er 212 meter lang. Den største utsprengte høyden er 24 meter og største bredde er 25 meter. Den innerste delen ligger omtrent under krysset Solveien/ Kongsveien. Det er kanskje en trøst at det er minimum 20 meter fjell over hulrommene. Tunnelsystemet har en lagerkapasitet på 35 000 kubikkmeter som benyttes når det regner. Det er vanskelig å fatte volumene på Bekkelaget Renseanlegg. Kostnadsrammen var 570 millioner kroner og 300 personer var i arbeid med anlegget. Vi som bor i området er meget glad for at kloakklukten, som vi var plaget med i årevis, nå er forsvunnet.

Store forventninger

Det nye renseanlegget på Bekkelaget var i norsk sammenheng en teknologisk og miljømessig nyvinning. Det ble stilt store forventninger til at nitrogenfjerning kunne få bedret forholdene i indre Oslofjord. Fylkesmannen har bestemt at utslippet av fosfor ikke må overstige 12 tonn, 480 tonn nitrogen og 540 tonn pr. år. For meg høres det ut til at fjorden fremdeles må tåle litt av hvert. En kan tenke seg at for eksempel elven Rhinen i Tyskland gjenbrukes for hver by den renner gjennom så her må renseprosessen være meget bedre. Det er potensialer til å rense kloakken fra Oslo bedre enn i dag. Tidligere formann i Bekkelaget vel foreslo i sin tid å selge utslippsvannet etter rensingen til Nesodden kommune, det er nok dødfødt, godt det bare var en spøk.

Flere Data

Den maksimale avløpsmengden som anlegget kan ta imot er 4000 liter pr. sekund hvorav 2100 liter kan gjennomgå samtlige rensetrinn, mens de overskytende får en redusert behandling. Vannmengder mellom 4000 og 6000 liter grovrenses og mengder over 6000 liter pr sekund slippes rett i fjorden, men det inntreffes ikke ofte. Det rensede vannet går i utløpsledninger til 50 meters dyp.

Rensing

Avfallsvannet utsettes for en mekanisk rensing, først ledes det gjennom rist som fjerner søppel som filler, kvist, kondomer, Q-tips m.m. Deretter går vannet til sand og fettfangerne. Sanden vaskes og deponeres mens fettet går til råtnetankene der det omdannes til biogass. Den neste prosedyre er biologisk og kjemisk rensing. Her omdannes nitrogenet til gass, det skjer ved hjelp av bakterier som tilsettes. Fosforet skilles ut ved hjelp av jernsulfat.

Fortvilet

Hvis du har kommet til å skylle ned en diamantring, ditt gebiss, din mobiltelefon, så nytter det ikke å ringe renseanlegget og be dem stoppe anlegget for å finne igjen dine verdigjenstander.

Humus

Slammet pumpes til 2 råtnetanker hver på 4000 kubikkmeter som varmes opp til 55 grader hvor innholdet godgjør seg i et par uker. Nå reduseres lukten og skadelige bakterier fjernes. Om lag halvparten av det organiske materialet omdannes til metangass. Det som er igjen, er en ressurs og sendes ut som jordforbedring bl.a. i landbruket, park- og grøntanlegg. Det dreier seg om 12 – 15 tonn per døgn.

Gass

På Bekkelaget RA produseres det store mengder biogass. Den inneholder ca. 60 % metangass og er svært energirik. Den har vært brukt til oppvarming, men det er nå bygget et anlegg slik at gassen kan brukes til drivstoff for busser og renovasjonsbiler, levering vil starte i løpet av i år, 2009. Busser drevet med biogass slipper ikke ut CO2 og de støyer vesentlig mindre.

Dråpen

Inne i renseanlegg finnes lydinstalasjonen ”Dråpen”. Installasjonen klinger i de gigantiske hallene hvor rensekummene er. Komposisjonen er laget av Arne Nordheim og ble valgt som kunstnerisk utsmykning til dette rå, enorme lokalet. Musikkens eget liv løfter her et arbeidsmiljø som de færreste av oss vel anser som attraktivt. Anlegget består blant annet av 3 forsterkere og 22 høytalere. En rekke sensorer er plassert rundt omkring og lydene påvirkes av aktivitetsnivået, mye vann gir mange lyder. Besøkende har vist stor begeistring. Til tider kan det bli ganske intenst. Derfor har vi sjelden på anlegget til daglig. Lydkunsten inngår i Ultimas program

Midgardsormen

Til neste år starter arbeidet med å lage en tunnel fra Gamlebyen til Bekkelaget renseanlegg for å få renset oppsamlet forurenset vann. Hensikten er å bedre vannkvaliteten i Bjørvika, Akerselva, Hovinbekken og Bunnefjorden. Prosjektet har fått navnet Midgardsormen.

Ekeberganlegget

Det var sivilingeniør H. Eeg-Henriksen, en av Norges ledende entreprenører etter krigen, som tok initiativ til å få sprengt ut en lagerhall i Ekebergåsen. Det var ingen strandsone på den tiden og de måtte bruke en lekter for å komme til å starte arbeidet. Men det varte ikke lenge før utsprengt masse ble nok til å fylle ut et område langs stranden. Det ble sprengt ut en kjempehall og inne her ble det så bygget en jernbetongbygning i to etasjer. Den totale kostnad ble ca. 17 millioner kroner. Når konsesjonstiden utløper etter 60 år tilfaller hele anlegget Oslo Havnevesen gratis.

30 000 kvadratmeter lager

Lageranlegget består av to symmetriske anlegg, hver med innkjøringstunnel og 6 lagerhaller til hver side og i to etasjer. Til sammen blir det 48 lagerhaller. Lengden på hver hall er ca. 44 meter og bredden ca. 13 meter. Fjellet over hallene er fra 25 til 75 meter tykt. Hallene strekker seg 190 meter innover i fjellet, det er 30 meter innenfor Kongsveien. Det er sprengt ut over 150 000 (I noen kilder står det 250 000) kubikkmeter fjell som ble planert ut langs Bekkelagsstranden og nå danner 25 mål lagerplass etc. bak kaiene. Nordstrands Blad kunne fortelle at anlegget på dette tidspunkt var det største ”innendørs” fjellsprengningsarbeide som er utført i Europa og sannsynligvis i hele verden. Vel 100 mann holdt på i ca. 2 ½ år med anlegget og var ferdig i 1955.

Konstant fuktighet og temperatur

Fuktighetsgraden skal være 60 pst. Relativ fuktighet som ansees å være meget tørt. Eventuell fuktighet fra fjellet blir ledet utenfor hallbygningen og via kanaler ut i sjøen. Temperaturen er konstant 8 grader. Klimaet i hallene gjør dem ideelt for lagring av varer som krever tørr luft og konstant temperatur. Det dreier sig om varer som ris, papir og antikviteter for eksempel fra museer. Det offentlige og ambassader har også fjernarkiv i hallene.

Ekeberg Oljelager

Her anses 5 000 kubikk som en ”skvett” Allerede i 1952 ble tanken om å lagre bensin og olje i fjell ved Sjursøya tatt opp, men først i 1966 sto Ekeberg Oljelager ferdig. Det var et fellesprosjekt mellom flere av datidens oljeselskaper. 9 år senere etablerte Statoil i tillegg Ekeberg Tank – et anlegg dette selskap har helt alene. I dag er det nok en form for samdrift. I 2002 hadde oljehavnen 260 skipsanløp og det ble pumpet inn 2.215.974.000 liter drivstoff. Lagerkapasiteten er en hemmelighet, men i alt er det 17 sisterner – store grovsprengte hulrom i fjellet – som hver har en lagringskapasitet på fra 8 til 20 millioner liter drivstoff, 9 av sisternene er lager for bensin. Statoils sisterner for diesel, parafin, fyringsolje og jetfuel har større kapasitet, nemlig mellom 22 og 55 millioner liter. Siden det for disse kvalitetene ikke er fare for eksplosiv fordampning, er driftingen av denne delen av anlegget enklere da en slipper å pumpe balansevann. En slipper dog ikke helt unna vannpumping fordi produktene ligger på en såle av grunnvann. Hvert døgn frakter det spesielle drivstofftoget ca. 1 million liter flybensin fra Sjursøya til Gardermoen.

Eksplosjonsfare?

For å forhindre fordampning av ekspolsjonsfarlige gasser fra bensinen, er sisternene alltid fulle. Til dette benyttes balansevann. Når for eksempel en tankbil fylles med drivstoff, pumpes en tilsvarende mengde sjøvann inn. Når sisternen skal etterfylles, pumpes vannet ut og det gjennomgår en grundig renseprosess før det til slutt havner i Oslofjorden. Det er nettopp dette lukkede system som ikke slipper ut gasser, som i det hele tatt gjør det tillatt å lagre så store mengder bensin et steinkast unna Oslo sentrum.

Forurensning

Ifølge et brev fra SFT til Ekeberg Oljelager er deres havnevirksomhet en av de potensielt viktigste bidragsytere til spredning av forurensede masser i Oslo Havn. SFT har derfor pålagt Ekeberg Oljelager å dokumentere hvor mye forurensning bedriftens havneanlegg slipper ut.

Kontraktsforhold

Statoil har leiekontrakt til år 2073. For at Oslo Havn skal få til en utbygging av containerhavnen på Sjursøya, er en avhengig av at Statoil fjerner seg fra enkelte områder, og dette har skapt en konflikt. I lagmannsretten vant Statoil, men Oslo Havn anket til Høyesterett. Kommuneadvokaten sier også at Oslo Havn har full anledning til å ekspropriere i forbindelse med en ny reguleringsplan.

Med de voldsomme uthulinger av Ekeberg kan det kanskje bli trangt om plassen når vi også får Mosseveien og dobbeltspor for jernbanen i tunnel.

Elisabeth Westerlund har en gang spådd at det skal bli et kjemperas i fjellet ved Bekkelaget, det vil jeg ikke knytte noen bemerkninger til.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.6: Aktuell historie VI : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2013. 204 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-076-2. S. 74: Ekeberg er hullet som en sveitserost.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 488 den 15.08.2009. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.