Kjeldearkiv:Elimhuset på Sæter

Elimhuset på Sæter

I Nordstrand-Østre Aker Blad for 11. januar 1989 handler en artikkel om den helt spesielle familien Grimstvedt på Seter. I 1891 utga Grimstvedt en bibelordbok som han arbeidet med i årevis. Over en periode på 100 år ble boken utgitt i 26 opplag, i til sammen 200 000 eksemplarer, og er etter Bibel og salmebok trolig den mest solgte religiøse bok i Norge gjennom tidene.

En bibelordbok er en alfabetisk ordnet fortegnelse over nesten alle ord i Bibelen med henvisninger til stedene der de forekommer. Bare Grimstvedts urokkelige kjærlighet til Guds ord, gjorde dette omfattende arbeidet mulig. Førsteutgaven hadde om lag 45 000 henvisninger og var på nærmere 500 sider. Den kom i stadig nye opplag og utgaver, også i Danmark og USA. I nesten 80 år ble den utgitt anonymt under initialene «K.G.». De færreste visste hvem som skjulte seg bak bokstavene. Først i 1969, først 57 år etter sin død, ble forfatteren «avslørt» i et forord til bibelordboken skrevet av Grimstvedts svigersønn, biskop Johannes Smidt.

Det er Kristian Smidt, sønnen til biskop Smidt som forteller historien nedenfor til Anja Hegg i «Nordstrand-Østre Aker Blad» i 1989:

Mange vil huske Grimstvedts Bok- og Papirhandel på Sæter, I dag (1989) Nordstrand Galleri. Det var dit man dro hvis man ønsket å slå av en prat, der traff man venner og kjente og utvekslet store og små begivenheter. Huset har en meget interessant historie, og NØAB har fått den fortalt av Kristian Smidt, barnebarn av Kristian Grimstvedt, mannen som i sin tid fikk huset bygget.

Oasen Elim

Huset stod ferdig i 1898 og ble kalt Elim, et ord som Kristian Grimstvedt hentet fra bibelhistorien og som står for den oase stedet var for familien. Kristian Grimstvedt ble født 21. november 1849 og var odelsgutt på gården i Nissedal. Hans evner gikk imidlertid i en annen retning, han hadde «lyst til boken», som det het. Presten i bygda fant ut at dette var en gutt med usedvanlig gode evner, og tilbød seg å undervise han. Allerede som 16-åring forlot han hjembygda og dro til Arendal, til en farbror som drev skipshandel. Derfra dro han til Stavanger og jobbet ved byfogdens kontor. I 1870 reiste han til London og fikk arbeid i et skipsmeglerfirma. Vitebegjærlig som han var og en utpreget språkbegavelse, lærte han fort perfekt engelsk. Vinteren 1874 deltok han i møtene til predikantene Moody og Sankey. Gjennom disse to kom han til å fjerne seg fra statskirken og fant seg til rette i «frie forsamlinger». Da han i 1875 reiste hjem til Norge var han opptatt med forkynnervirksomhet. Han underviste også i engelsk og tok translatøreksamen i dette språket. I 1879 gikk ferden til Stockholm for å lære veverhåndverket. Til Bergen kom han i 1882 og fikk arbeid ved det nyopprettede Laksevåg Jernskipsbyggeri. Der traff han Vibekke Schlyder og de giftet seg i Hull i England.

Bibelordbokens far

Under sitt opphold i Bergen startet Grimstvedt på sitt livsverk – en bibelordbok til den norske og danske bibel. Bibelordboken er trykket i flere hundre tusen eksemplarer og kjent for storparten av det norske kristenfolk. Mannen bak boken er nok mindre kjent, for i boken står bare hans initialer K. G. Han var så nøye i sitt arbeid at han lærte seg gresk og hebraisk for å kunne sjekke i originaltekstene. Det fortelles at han under sitt opphold i London tjente atskillige pund sterling ved å finne trykkfeil i det britiske bibelselskapets lommeutgave. Påvisning av feil ble nemlig betalt med ett pund. Grimstvedts bibelordbok ble vist stor interesse i Amerika og han inngikk avtale med Augsburg Publishing House i Minneapolis om enerett for Amerika.

Flyttet til Nordstrand

I 1890-årene flyttet familien til Kristiania og i 1898 stod huset ferdig på Sæter. Han startet et agentur- og spedisjonsfirma og ved siden av tok han seg oversettelsesarbeid og translatøroppgaver, bla. a. i Stortinget. Barneflokken ble stor etter hvert, tre jenter og fem gutter gjorde at det ble trangt rundt middagsbordet. Jofrid, eldst i flokken, ble farens høyre hånd. Han underviste datteren selv. Da hun var fem år, hadde hun lest ut ABC’en og begynt med regning og geografi. På 7-arsdagen fikk hun sin første bibel, med skinn og gullsnitt, og bare åtte år gammel begynte faren å lære henne engelsk. Først da hun var 13 år gammel begynte hun på Nordstrand middelskole, siden fortsatte hun på gymnasiet. Jofrid hjalp han også å lese korrektur på bibelordboken hver gang et nytt opplag skulle trykkes. For en bokstavfeil fikk hun to kroner og for en henvisningsfeil hele fem kroner, en masse penger på den tiden. Både Kristian og Vibekke Grimstvedt var opptatt av helse og de holdt Sundhetsbladet. De mente bla. a. at gardiner foran vinduene var tull, solen skulle nemlig slippes til, og barna skulle herdes gjennom å gå ut barbent tidlig om morgenen i duggvått gress, eller om vinteren barbent i sne. Ingen av barna ble døpt da de var små, Kristian Grimstvedt mente at barnedåp var en ubibelsk handling. Hans bror Abraham bodde tvers over veien og delte sin brors religiøse oppfatning. Abraham Grimstvedt ble en av de ledende dissentere i vårt land og var initiativtaker til Dissentertinget. Sangbøker var forbudt i Grimstvedt-familien, de omvendte skulle nemlig ikke synge sammen med de ikke-troende. Vibekke Grimstvedt, som den nesteldste datteren het, kom til å markere seg sterkt innen speiderbevegelsen og ble en av de ledende skikkelsene der. Hun underviste i mange år på Nordstrand skole før hun ble overlærer på Ljan i slutten av 1930-årene. Hun giftet seg med statskirkepresten Johannes Smidt, sjømannsprest og senere biskop i Agder. Det var broren hennes, Ottar Grimstvedt og hans kone Aase Grimstvedt Lynne som startet bokhandel i Elimhuset i 1920-årene. En butikk som ble mer enn et handlested, nemlig et møtested for Nordstrand-beboere. I 1974 kjøpte Kari Støvland bokhandelen av Aase Grimstvedt Lynne, og i 1982 ble den flyttet opp til Sæter Senter. I dag er det Nordstrand Galleri og Cafè som holder til i det gamle huset, og det har dermed bevart sin tradisjon som et samlingssted.

Kristian Smidt, dattersønn av Kristian Grimstvedt, bor i Solveien og er 96 år. Han har stått sentralt i oppbyggingen av engelskfaget som akademisk disiplin i Norge, og især i utviklingen av forskning og undervisning i engelsk litteratur. Han har hatt det meste av sin yrkesaktive liv som ansatt ved Universitetet i Oslo.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.6: Aktuell historie VI : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2013. 204 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-076-2. S. 176: Elimhuset på Sæter.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 598 den 15.03.2013. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.