Kjeldearkiv:Familien Sandvold på Bekkelaget: masse musikk

Familien Sandvold på Bekkelaget: masse musikk

Arild Sandvold er norsk kirkemusikks grand old man og nestor i det 20. århundre. Han er en av de aller største i norsk og europeisk kirkemusikk og har utgitt storverker innenfor den senromantiske genre.

Faren: Even Sandvold

Arild Sandvolds far, Even Sandvold (1857 – 1933) kom fra Furnes ved Hamar, han var skredder. I forbindelse med militærtjenesten lot han seg verve til Den Norske Garde og oppholdt seg i tre år som militærmusiker i Stockholm. Det var vanlig at militærmusikere fikk opplæring i både stryke- og blåseinstrumenter. Even Sandvold var i 50 år medlem av en rekke av hovedstadens orkestre, han behersket flere blåseinstrumenter blant annet trompet, i tillegg til å spille bratsj. Sandvold skaffet seg ekstrainntekter ved å spille på diverse kafeer og underholdningsetablissementer.

Moren: Nicoline

Kona hans, Nicoline Sandvold, var også fra Furnes, var mørkøyet og vakker. Hun livnærte seg ved å sy hatter for firma Dobloug. Som mannen sin var hun nok genuint interessert i musikk. Det sies at hun spilte trompet i et dameorkester, som var et uvanlig instrument for en kvinne i de tider. Nikoline kunne dessuten spille piano.

Barna:

Nicoline og Even Sandvold fikk seks barn som alle kom til å dyrke musikken, de fem døtrene fikk etter hvert stillinger som musikere. Arild ble født 2. juni 1895. Even var svært lykkelig over å ha fått en sønn. Arild var helsemessig svak, dette og det at han var gutt, gjorde at Arild ble sterkt favorisert i familien, han var selveste gullgutten. Han hadde sterk karakter og tok ikke skade av dette, han ble gjennom hele livet en snill og omsorgsfull person. Han hadde store evner for musikk.

Fra Bredgate til Holtet

Familien bodde i Bredgata 16 i Kristiania, Even og Nikoline ville at barna skulle frem i verden og lærte dem å snakke skikkelig riksmål, men de ble mobbet ”i gata” fordi de snakket så pent. Da Even Sandvold hadde fem av barna i betalt arbeid, våget han å kjøpe tomt i 1909 og bygge hus som sto ferdig i 1913. Det må ha vært nødvendig med tanke på de problemer all øvingen må ha skapt både for naboer og familiemedlemmene imellom. Familien skaffet seg tomt på Holtet på Bekkelagshøgda, området var fortsatt villmark og her bygget Even en toetasjes sveitservilla som fikk navnet Ariltun og adressen er Åsliveien 1 rett overfor Jacobs på Holtet.

Prismekronen

Tomt og hus var et stort økonomisk løft så prioriteringen måtte til. Ved en anledning sto valget mellom ny komfyr til Nicoline eller en prismekrone til stuen. Det endte med at prismekronen ble kjøpt. Den ble båret på en stokk over skuldrene på to menn helt fra byen og opp til Holtet. Prismekronen viste seg å være overdimensjonert både i rommet og til strømopplegget.

Musikerfamilier på Holtet

Ariltun lå langt fra byen, og i de første årene, før Ekebergbanen kom i 1917, kunne man bare komme hit ved å ta jernbanen til Bekkelaget stasjon og så gå opp de bratte bakkene til Holtet. Det var en stri spasertur for Sandvold-jentene når de skulle hjem fra spillejobb natterstider. Flere musikere flyttet til Nordstrand i disse årene, blant andre fagottisten Albert Riefling. Even sørget for at barna fikk dyktige musikklærere. Så snart de ble flinke nok, ble de innlemmet i kurbad-orkesteret han ledet ved Larvik Bad i sommermånedene.

Anne Brandfjeld hjalp til

Nicoline gjorde alt hun kunne for at Arild skulle bli frisk, han hadde også en snev av engelsk syke. I sin fortvilelse oppsøkte hun som en siste utvei en av de siste kloke koner i Kristiania, Anne Brandfjeld på Ekeberg. Den kloke Anne gransket gutten nøye. Så smeltet hun litt bly i en liten potte og la en flatbrødleiv med et lite hull i over en bolle med vann og helte det smeltede blyet så det rant gjennom hullet og dannet et underlig mønster i det kalde vannet. Blykrommelurene dannet et mønster av gatene der Nicoline skulle ha gått med sin sønn, og Anne kunne på det grunnlaget nøyaktig peke ut stedet der Arild var blitt syk. Deretter anbefalte hun tran og frukt for gutten. Arild ble frisk, og Nicoline Sandvold var senere hellig overbevist om at Anne Brandfjeld hadde helbredet gutten hennes. Arild hadde i resten av livet en helse utenom det vanlige og skydde leger som pesten.

Utdannelse

Sang og musikk hørte til dagliglivet i det sandvoldske hjem, og det var en selvfølge at Arild skulle spille noe akkurat som de andre i familien. Han lærte å spille klarinett og fikk i åtteårsalderen sin første klaverundervisning. Da han som elev ved Vahl skole var med til en julegudstjeneste i Grønland kirke, følte han seg fullstendig overveldet under velklangen som strømmet frem under hvelvet. Arild ble innskrevet på Musikk-Konservatoriet som 11-åring i 1906. Han opptrådte første gang som pianist på Musikk-Konservatoriets offentlige musikkaftener den 3. oktober 1908. Konserten fant sted i Den gamle Logen med kong Haakon til stede. Ved denne anledning akkompagnerte han sin søster Gunvor.

Organistjobb

Parallelt med undervisningen ble han gjort kjent med orgelspill under gudstjenester i Paulus kirke. Da organisten plutselig ble syk på en 1. juledag, måtte Arild hoppe inn på kort varsel. Som 15-åring var han kommet så langt at han kunne tjene egne penger som vikar for byens organister. I 1912 avla han organisteksamen.

Arild var energisk

Arild ble i 1914 ansatt som organist i Calmeyergatens Missionshus, som ble innviet i 1891, her var det plass til mer enn 4000 mennesker. Han fikk 600 kroner for å spille ved tre ukentlige gudstjenester og for å lede forsangerkoret. Det var halvparten av en normal organistlønn i Kristiania. Sandvold hadde i flere år spilt klarinett i Kristiania Janitsjarkorps, som i sommertiden spilte i byens parker. I militære fikk han være militærmusiker på Oscarsborg festning. I 1918 ga Sandvold en konsert sammen med sine søstre til inntekt for Bekkelagskirken. Sandvold hadde sin orgel-debutkonsert i Vor Frelsers kirke i 1916, 21 år gammel. Dette var samtidig en offentlig presentasjon av komponisten Arild Sandvold.

Organisten Arild Sandvold

I 1917 ble han fast ansatt på Musikk-Konservatoriet som lærer i orgel- og klaverspill. Sandvolds pedagogiske arbeid ved Musikk-Konseratoriet fortsatte i årevis med uforminsket styrke. Mellom 35 og 40 av hans elever debuterte. Han utdannet hundrevis av organister og en kan bare ane hva hans lærergjerning har betydd for Den Norske Kirke gjennom 52 år. Sandvold ble også ansatt som organist i Hauges menighet på Grünerløkka fra høsten 1917. I 1922 tiltrådte han som organist i Fagerborg kirke og markerte dette med en egen orgelkonsert. I 1933 ble Arild Sandvold ansatt som domorganist og domkantor, en stilling han hadde til 1966. Han arrangerte nærmere 600 regelmessige orgel- og musikkandakter i Oslo domkirke, og ble etter hvert regnet som landets fremste organist og ble landskjent gjennom utallige konsertreiser som solist og akkompagnatør.

Giftemål

På en musikkaften akkompagnerte Sandvold sangerinnen Anne Finsen, datter til landhandler Jakob Finsen på Kløfta. Det oppsto søt musikk mellom de to og fire år senere var de gift. Senere ga de flere kirkekonserter sammen. Sandvold underviste mange elever og de fleste kvelder var han opptatt med korprøver og konserter. I tillegg kom orgeløvinger og gudstjenster på søndager. I 1921 reiste Sandvold til Leipzig for å studere. Han komponerte en romanse Det høstes, den ble tilegnet Annemor. Det forteller at tankene ofte gikk til kjæresten på Kløfta.

Familiemann

Anne og Arild fikk 5 barn. Arild var en ekstremt opptatt mann med sine mange gjøremål, men Anne styrte og ordnet opp. Det var mange som kom på besøk fra inn- og utland og de viste stor gjestfrihet. Arild Sandvold var spesialist i hjemmebrygget øl, mens Anne tok støyten når det gjaldt de praktiske ting. Det ble arrangert morsomme selskaper på Ariltun. Nicoline ble en del av storfamilien og hun bodde på Ariltun til hun ble 97 år. Arild arbeidet bestandig, men sommerstid ble det litt fritid og den tilbrakte de på sitt landsted på Totenåsen, Arild var aktiv her også, han bar vann og han sjauet ved.

Dirigenten Arild Sandvold

Dirigentpulten ble et viktig skritt i Sandvolds karriere. Han ble etter hvert dirigent for Norges ledende kor, det ble et mylder av konserter. Et av korene var Nordstrand Mandskor. I 1924 overtok han et guttekor med 35 gutter. Dette koret ble slått sammen med Oslo Domkor da Sandvold ble domorganist. Han overtok også Guldbergs Akademiske Kor som ga flere konserter i London og spilte inn plate med norsk musikk. I 1924 debuterte han også som orkesterdirigent med Filharmonisk Selskaps Orkester.

En stor aften

På 15-årsdagen for Sandvolds virke som dirigent for Landskoret, fikk han oppfylt en gammel drøm om å benytte alle sine kor på en konsert. Det skjedde i forbindelse med en oppførelse av Bachs Matteuspasjon i Nasjonalteateret i 1937. Cæciliaforeningen, Landskoret og Oslo Domkor utgjorde til sammen 260 sangere. Landets fremste solister medvirket, orkesteret var plassert i orkestergraven. Kongen, kronprinsessen og kongelige fra Danmark kastet glans over konserten. Etter denne presentasjonen fikk Sandvold den kgl. St. Olavsorden og ble utnevnt til ridder av 1. klasse. Som domorganist var Sandvold nærmest en hofforganist som spilte ved kongelige dåp, bryllup og begravelser. Sandvold ble også tildelt høye ordener i Danmark, Sverige, Finland og Island, og han ble innvalgt som medlem av Kgl. Svenska Academien. Kronen på verket: Han dirigerte 7000 sangere fredsdagene 1945 Sandvold hadde den glede å få dirigere 7000 sangere som stemte i med Griegs salme Du Herre, som er sterk og god, ved kong Haakons ankomst den 7. juni 1945. Det må ha vært en opplevelse for livet. En annen opplevelse for livet var takkegudstjenesten den 10, juni 1945 i domkirken, da menigheten under kongens inngangsprosesjon spontant stemte i med Norske mann i hus og hytte, takk din store gud. Slike store begivenheter mildnet i øyeblikket sorgen og smerten som samtidig holdt sitt inntog. Sandvold måtte nemlig spille til utallige triste minnegudstjenester for de falne soldater og fanger som ikke kom hjem. En av hans aller nærmeste kom ikke hjem fra konsentrasjonsleir i Tyskland.

Kunstnerlønn

Da han lot seg pensjonere i 1967 oppdaget man at lønnen ikke var høyere enn det ufaglært arbeidskraft fikk for rengjøring av kommunens trikker osv. I 1956, året etter han fylte 60 år fikk Sandvold kunstnerlønn og dermed en kjærkommen anledning til å redusere noe av sin omfattende virksomhet. Han var praktisk, før plast-tapens dager benyttet Sandvold kantpapiret fra frimerkeark som han benyttet til å hefte sammen ting og til rettelser i noter og manuskripter. Postmester Skjæråsen på Holtet postkontor skaffet ham kantpapir som han brukte.

Slutten

Barna til Sandvold minnes julekveldene som et kapittel for seg. Hele familien samledes på Ariltun, da ble Sandvold som et barn igjen. Han var den første til å mase om åpning av presanger. Han måtte stagges til oppvasken var over. Så spilte han sine elleville julesanger. Arild Sandvold døde 89 år gammel den 12. august 1984. Til 100-årsdagen for hans fødsel i 1995 ble orgelsalen på Norges musikkhøgskole omdøpt til Sandvoldsalen.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.6: Aktuell historie VI : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2013. 204 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-076-2. S. 116: Familien Sandvold på Bekkelaget: masse musikk.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 568 den 15.01.2012. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.