Kjeldearkiv:Fra skur til hytte til hus på Abildsø

Fra skur til hytte til hus på Abildsø

For litt over hundre år siden, var det stor utflytting fra trange sentrumsstrøk til luftige og landlige Abildsø. Det var særlig renholdsarbeidere og andre fra arbeiderklassen som slo seg til i enkle hus vest for Østensjøvannet. Abildsø Arbeiderforeningsskriftet i forbindelse med 70-års jubileet i 1981 og Abildsø Vels jubileumsskrift i forbindelse med velets 50-års jubileum i 1976 forteller om etableringen av Abildsø:

Da utparselleringen ved århundreskiftet 1800/1900 begynte på Abildsø på vestsiden av Østensjøvannet, vakte det særlig interesse blant byens renholdsarbeidere. Verket hadde nemlig sin store kjøresentral med 200 hester i Kværnerdalen. Det er jo en drøy vei derfra til Abildsø, men lange avstander virket ikke så avskrekkende den gang som nå, og gjennom skogen ble veien heller ikke så lang. Først ble det gjerne å reise et skur på tomta, det neste var å lage skuret til hytte, så familien kunne overnatte. Far sjøl beholdt gjerne et rom i bakgården i byen. Men fra lørdag middag til mandag morgen var det å jobbe på tomta med å felle trær, planere, grave grøfter og kjeller og reise grunnmur. Alle måtte hjelpe til. For mange var det en helt ny verden som åpnet seg, familiene ble sveiset sammen om jordflekken de strevet med. Svært mange bygde opp en ny og bedre tilværelse for seg og sine i de åra da utvandringen fra byens østkant til skogene, knausene og jordene i Akers utkant foregikk. Noen overvurderte nok kreftene, for når huset sto ferdig, hadde de kanskje en time eller halvannen times vei til og fra byen morgen og kveld.

Kongolandsbyen

Byfolk og innflyttere slo seg i stor utstrekning ned i Aker ved århundreskiftet, ofte var det velstandsfolk med store hus og haver. Byggereguleringer kom samtidig, men til tross for at det hadde vært aktuelt fra før århundreskiftet, så kom reguleringen ikke til Abildsøområdet før ute i 1920-åra. Omkring første verdenskrig var det en del salg av byggegrunn i området rundt Abildsø skole, det ene skrøpelige bord-hus etter det andre kom opp. ”Kongolandsbyen” i skråningen nordover fra skolen var et slikt eksempel. 500 kroner for et mål eller 5 kroner pr. måned over en 10-års periode var ikke uvanlig, og dermed fikk vi, som rimelig kan være, en del oppsittere som ikke hadde muligheter for å etablere seg andre steder.

Renholdsarbeidere

Den gang, enda mer enn nå, var det en lite misunnelsesverdig jobb å ta vekk skitten etter andre. Å gå i trapper med overfylte dunker var ille nok, men mange steder var det sjakter opp gjennom etasjene slik at en måtte øse fra en felles kum; det var nok ikke mer appetittlig. Ekstrajobber med å reparere sjaktene innvendig, hørte også med til de mer nevenyttige renholdsarbeidernes oppgaver. Det er visst ingen tvil om det var en hverdag som artet seg nokså forskjellig fra den som den gjennomsnittelig konservative abildsøfunksjonær som senere bebodde området. Men forholdene var også forskjellig fra dem en kan finne i nabodistriktene. Kom en over til Nordstrand og Bekkelaget, var det ganske andre slags byfolk en møtte. Folk som vokste opp på den siden kunne fortelle at de husker at det luktet annerledes av folk fra Abildsø.

Helseforhold

Det var en god del lungebetennelser og skranting blant barn og voksne, særlig utover ettervinteren og våren. Så lenge det ikke fantes sykepenger og med en forsorgs-forstander som kjeftet og tviholdt på hver eneste krone som om de var hans egne, så ble det å stå på helt til det ikke var noen vei utenom kommunens sykehus på Tonsen. En kusk som het Bjørnsen kunne huske at han var populær når mødrene måtte til byen med syke barn. Men det var ofte til såkalte ”signe-koner” turen gikk. En av dem minnet så meget om en heks, at kusken ikke turte å hilse på henne, men kunder hadde hun.

Folkets Hus på Brattlikollen

I mellomkrigsåra drev den engelske reklamemannen, Robert Millar, en ustoppelig reklame for Brannfjellet, høydedraget nordligst i Abildsøskogen, hvor han selv bodde. Her lå et gammelt hus som hadde vært fjøs og grisehus. Bygningen lå der hvor Brattlikollen stasjon på Lambertseterbanen nå er. Den komiteen som hadde arbeidet med å skaffe Arbeiderforeningen et lokale fikk den ide at den medtatte bygningen måtte kunne gjøres om til et Folkets Hus. Tomta var på 6 mål, og huset kunne brukes etter ombygging. 25. november 1923 ble handelen avgjort. Ombyggingen, som i alt vesentlig besto i å heve taket, skulle gjøres av et frivillig arbeidslag. For hvert medlem ble 150 timer pliktarbeid, for det overskytende antall timer skulle en få godtgjort kr. 1,50 pr. time. I alt ble det utført 5.281 frivillige arbeidstimer. Kvinnegruppas medlemmer var også med. Når de om søndagene innfant seg med sine matkurver, skapte de fest i spisepausene. I noen år la ungdommen sitt ”røde skirenn” til traktene omkring Abildsø med innkomst til Folkets Hus.

Dårlige tider

Dette var midt i nedgangstidene. Basarer og utlodninger var ikke tilstrekkelig til å holde kreditorene borte. Det gikk på samme måte med Folkets Hus som med Oslo Arbeidersamfund – lokalene måtte leies bort til et bryggeri og en restauratør fra 1. mai 1927. I august 1933 brant huset ned.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 108: Fra skur til hytte til hus på Abildsø

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 249 den 15.01.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.