Kjell Dorff Moestue (1921–1983)
Kjell Dorff Moestue, også benevnt Mostue (født 8. juli 1921 i Oslo, død 1983 i Tyskland) var frontkjemper, angiver og statspolitimann under krigen. Etter krigen søkte han tilflukt i Fremmedlegionen, studerte deretter teologi i Tyskland, hvor han ble luthersk prest.
Bakgrunn
Moestue var sønn av tannlege Thorvald Moestue (1877–1926) og Eva Dorff (1896–1968).
Han var i årene før krigen aktiv i det tyskvennlige og germanskorienterte minipartiet Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti (NNSAP), som tok opp i seg deler av den venstre-orienterte Völkisch-tenkningen fra Tyskland.
Andre verdenskrig
Han meldte seg inn i Nasjonal Samling 23. oktober 1940.
Han var fortsatt skoleelev da han vervet seg som frontkjemper kom til østfronten i januar 1941 i en luftvernavdeling i 5. SS-Panzer-Division «Wiking»; fikk lungebetennelse og ble lettere såret.
Han ble dimittert og ble han ansatt som konstabel i Statspolitiets avdeling i Oslo fra 6. mai 1942, og ble senere forfremmet til betjent. Han var involvert i voldelig situasjonere som Stapo-mann, han skjøt en person som forsøkte å flykte fra Rikshospitalet. Han studerte kriminalteknikk i Wien fra november 1942 til august 1943. Da kan kom tilbake til Norge, ble han hentet inn som tolk og fungerte også som agent for det tyske sikkerhetspolitiet 5. oktober 1943. I denne tjenesten bidro han til en rekke arrestasjoner og han arbeidet under SS- Obersturmführer og Kriminalrat Bruno Wolff som agent S 14 som forbindelsesmann mellom Statspolitiet og Sipos referat IV N (Gestapo). Fra februar 1944 arbeidet han under Ernst Josef Albert Weiner.
Han ble kjent som ivrig i tjenesten og dermed farlig for Milorg, noe som førte til at han etter hvert sto på likvideringslister. I august 1944 ble han av den grunn sendt til Tiksskolen for det tyske politiet i Praha ut året.
Etter krigen
Da krigen nærmet seg slutten, flyktet han til Tyskland mot slutten av krigen, og skal ha vært med i sluttkampene i Berlin. Han gikk i dekning i Frankfurt og ble etterlyst av norsk politi 5. april 1946, og denne ble gjentatt flere ganger. Han levde en tid under falskt navn.
I 1949 vervet han seg til Fremmedlegionen for å skjule seg for norske myndigheter. Det er lite kjent om hans tjeneste i legionen, før han tydeligvis etter utløp av femårkontrakten i 1954 kom til det norske konsulatet i Marseille. Han fikk her reisepenger mot løfte om å melde seg for politiet i Norge. I stedet reiste han til Tyskland og studerte teologi.
Han giftet seg i Tyskland i 1958 med Herta Heinz (1926–2020) fra Biichenbronn i Schwarzwald. De fikk døtrene Evelin født 17. januar 1959 og Karen født 1. februar 1962.
Han tok i 1958 også teologisk embetseksamen ved Augustana Theologische Hochschule og ble samme år ordinert som sogneprest i Baienfurt.
Moestue ble fengselsprest i det nye høysikkerhetsfengselet Stammheim i Stuttgart, hvor blant annet dømte terrorister fra Rote Armee Fraktion satt fengslet.
Han døde i Tyskland i 1983.
Kilder og litteratur
- Pryser, Tore. Hitlers hemmelige agenter : tysk etterretning i Norge 1939-1945. Utg. Universitetsforl.. Oslo. 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket. ss. 135, 198, 203, 208, 220, 241-244, 327, 379, 389, 434-435, 441
- Thoresen, Knut Flovik: Nordmenn i Fremmedlegionen fra 1831 til 2017. Utg. Historie & Kultur. [Oslo]. 2017. ISBN 9788283230147., ss. 103-104
- Veum, Eirik. Nådeløse nordmenn. [3] : Gestapo : 1940-1945, ss. 200, 254, 319-320, 378. Utg. Kagge. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Moestue, Sven. Slekten Moestue, ss. 268–271. Utg. [s.n.]. Oslo. 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kjell Dorff Mostue i Historisk befolkningsregister.