Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)

Vestre Knapstad
Sted:	Knapstad
Sokn:	Hobøl
Fylke:	Østfold
Kommune:	Indre Østfold (Hobøl)
Gnr.:	836
Bnr:	1
Type:	Gårdsbruk

Knapstad vestre ca 1958

Vestre Knapstad er et tidligere gårdsbruk i Indre Østfold kommune, tidligere i Hobøl kommune. Det er hovedbølet på matrikkelgården Knapstad, og har gitt navn til tettstedet Knapstad. Gården var udelt til inn på 1800-tallet, og den eldste gårdshistoria for matrikkelgården omtales under hovedbølet her.

Knapstad i matrikkelen

Knapstad stoppested, Knapstadveien, Knapstadtunet og Knapstad som tettsted har navn etter gården.

Matrikkelnr har for denne gården og for andre gårder i Hobøl blitt endret opp igjennom historien.

• 1657: Kvegskatten nevner gårdens dyrebesetning.
• 1723: Nr 104. Knapstad, nevnt under ødegårder eller som 1/4-gård.
• 1806: Dokument KUD nr 2. «Jordegods til Haabel pr.bol. Knapstad nr 52 Haabel skyld 1/2 spd. med bøxel og landskyld
• 1838: Nytt matrikkelnr 45 gammelt m.nr 52- gammel skyld 10 Lpt?  , ny skyld 2 spd 4 ort 18 skilling.
• 1842: Knapstad vestre, ble solgt fra kirkegodset med en størrelse på 7 1/2 lpt
• 1863: Nr 45/52a 155 maal leirjord, 8 maal slaatteland.
• 1884: Nr 36/1 - Løbenr 52a Skyld: 2 daler 10 ort, ny 5 mark 10 øre.
• 1886: Nr 36/1 - Løpenr 52a Skyld: 2 daler, 1ort, 1 Skilling, 5 mark,12 øre.
• 1896: Nr 36/1 - Skyld 3 mark 98 øre.
• 1911: Nr 36/1 - Skyld 3 mark 76 øre.
• 1924: Nr 36/1 - Skyld 3 mark 27 øre.
• 2020: Nr 836/1 - ubebygd resteiendom etter utparsellering.

Knapstad gård har trolig vært kirkegods alt fra 1400 tallet, men gården er trolig mye eldre. Fra 1400 tallet forordnet kirkens prester utleieforhold og forpaktning. Gården ble gitt kirken til «prestens bordhold (pr.bol) for bønnehold» og bønnemesser for gårdens folk.

1413 Gunnor Ljotsdatter. Simon Jonsson prest i Kråkstad og lagr.mann Jon Lodenson kunngjør at Gunnor Ljotsdatter overdro til Tomter kirke 1 markesbol i Napstad (Knapstad) øst for Leppestad i Hobøl til prestens bordhold (pr.bol) for bønnehold for Lodim Rolfsson, Rolf Lodinsson og Thora Rolfsdatter.

Knapstadnavnet dukker opp i gamle skattedokumenter i perioden 1600 - 1640 fra landskatt, offiserskatt, båtmannskatt, unionskatt og kirkeskatt. Disse dokumentene forteller oss om hvem som var brukere på Knapstad og hva de skulle betale i skatt.

Knapstad vestre 1955 med Knapstad Sag og Høvleri i forkant

Østengen enkesete, en ny gårdspart ble tatt i bruk 1809. Foranledningen til dette var at forpakteren Svend Michelsen på Knapstad døde dette året. Han og hans kone hadde forpaktning på Knapstad på livstid. Hans kone Christense Christophersdtr fikk da ordnet seg med et enkesete på den østre del av gården kalt Østengen og fortsatte sin livtidskontrakt på gården der. Den vestre delen ble samtidig forpaktet bort til hennes bror, dragon Johannes Cristophersen som var gift med Johanne Ingebretsdtr. Begge gårdspartene av Knapstad fortsatte etter det som kirkegods.

1820 døde kona til forpakter Johannes Cristophersen på Knapstad vestre. Han søkte og fikk kongelig bevilling til å sitte i uskiftet bo med sine barn. Dokumentet er fortsatt i familien eie.

1821 Året etter ble det ny forpakter på Østengen siden gården ble ledig da Johannes sin søster og enke Christense døde. Det var datteren til Christense og Svend, som het Susanne Svendsdtr og John Jacobsen som kom til Østengen. De ble gift året før og de fikk også forpaktningsavtale ut deres levetid.

I 1841 var det en skylddeling mellom Knapstad vestre og Østengen. Grunnen til dette var sikkert at det var startet opp forhandlinger om gårdskjøp. Etter skylddelingen kom en bestemmelse om at av gårdens totale skatteskyld skulle Knapstad vestre betale 7,5 tideler og Østengen 2,5 tideler. Østengen måtte da ha vært 1/4 av det tidligere arealet til Knapstad gård.

1842 ble Knapstad vestre solgt til forpakteren. Dette var hoveddelen av gården Knapstad som ble solgt fra kirkegodset med en størrelse på 7 1/2 lpt. Forpakteren Johannes på Knapstad vestre fikk kongelig skjøte på Gnr 36/1 og kjøp av gården. «Gården var på 155 maal Leirejord og 8 maal godt slåtteland» i følge matrikkel 1863.

1876 var året da resten av Knapstad - Østengen ble solgt fra kirken. Østengen hadde vært forpaktningsgård under kirken helt frem til dette året. Østengen hadde skyld 2 1/2 lpt som tilsvarte den resterende del av hovedgården som da ble solgt til Engebret Johannessen eieren av gården Knapstad.

Slekta etter Svend Michelsen og Christense Christophersdtr, og hennes bror dragon Johannes Cristophersen og Johanne Ingebretsdtr kom til å eie Knapstad Vestre de neste 200 årene. Denne gårdsfortellingen tar med denne familien og de kommende familier opp igjennom gårdens historien.

Forpakter på Østengen, som hadde gården på livstid, var John Jacobsen og hans kone Susanne Svendsdtr. De var nå var nå i 1876 døde og eieren av Knapstad vestre fikk kjøpt Østengen med kongelig skjøte. Østengen hadde da navnet Knapstad Østengen. Gnr 36 Brnr 2. Matrikkel 52. Nytt 45 og løpenr. 52.b. Gårdsnavnet Knapstad østre har også blitt brukt om Østengen. Mer om denne gårdsdelen blir beskrevet i en egen gårdshistorie for Østengen.

Andre boplasser på Knapstad ble også delt fra på slutten av 1800 tallet og har fått sine egne gårdshistorier:

• Knapstadnæset ble solgt i 1884 fra Østengen (Gnr 36/3 og Gnr/4)
• Knapstad Linnestad solgt i 1898 også fra Knapstad vestre (Gnr 36/5 og Gnr 36/7)
• Knapstad østre /Knapstad Østengen (Gnr. 36/2)

Eiendommens beliggenhet, grenser og skolekrets

Knapstad vestre ligger nord for fylkesveg 128 i det gamle komunedistriktet Mellebyfjerdingen. Gården ligger mellom Tomterveien og grensen til gamle Spydeberg kommune øst for Knapstadveien. Mot nord grenser gården mot Gnr 832/1 Ton gård ved Kristianiaveien.  Mot vest har den gårdene Gnr 837/1 Haugen, Gnr 838/2 Nordre Lippestad og Gnr 832/1 søndre Lippestad. I sør og øst hadde gården grenser til tidligere Spydeberg kommune med Gnr 407/10 Kirkerud og Gnr 408/2 Myrer og G408/7 Bjørge og i nord-øst mot Gnr 835/2 Eikeberg østre. Garden ligger i slakt sør-øst hellende terreng. Høyeste punkt er ei lita fjellkule rett nord for gårdstunet hvor det ligge en gammel gravrøys på 127,5 meters høyde over havet.

1855 ble Haugen skole bygget og barna på Knapstad fikk en såkalt «halvfast» skole, tidligere tilbud var omgangskole med undervisning på flere gårder i kretsen. Ved oppstarten var det tilsammen 24 elever på skolen. Elevene kom fra gårdene: Thon, Igsie, Hollebøl, Egeberg, Knapstad, Haugen, Lippestad, Holt, Berg, Jahren og Jahsdammen.

Skole fra Knapstad vestre fikk de første tre barna til Engebret Johannesen (1819- 1889) og Anne Sofie Hansdatter (1821- 1911) først på Haugen skole før de måtte flytte over på den nybygde Holt skole i 1872. Haugen skole ble da revet og det samme med Riggesem skole. Tretti år etter  i 1902 ble Foss skole bygget og Knapstad ble da med i denne skolekretsen. Holt skole og Heia skole ved Elvestad ble da nedlagt.

Etablering og forklaringer på gårdsnavnet

Knapstad er trolig ryddet i vikingstid (800-1050 e. Kr.). Gården er nevnt som ødegård og som 1/4 - gård. Gårdsnavnet er også brukt i Rygge og Vestby. Navnet har vært skrevet på flere måter: Knapstad. Utalt. Kna`ffsta. Knapstodum, Knapstada i brev 1342, Knapstadum i 1342, i 1413 Knappestadt, i 1575.

Knapstad. Knapstadt, Knabstad 1741 i kirkebok, Knafstad på 1800 kart.

Tolkninger på hva navnet kommer av har vært:

• Knappsstaðir, af Mandsnavnet Knappr,
• Knapps - kan bety knapp, kort, sparsom
• Knappr kan ha vært brukt på om mindre rundaktige høyder slik det kan sies om gårdens beliggenhet i dag. (Kåre Hoel i Bustadnavn i Hobøl).

Rett  på nordsiden av gårdstunet til Knapstad ligger ei fjellkule med ei gravrøys fra bronsealderen. 10 meter fra gravrøysa ligger en kjempestor stein som er en flott markør for det gårdens høyeste punkt. Den har hatt navnet Trollsteinen i et lokalt middelaldersagn på gården. Se Trollsteinen Knapstad på Kulturminnesøk.

Gamle kart, veier og kulturminner

Grenser inntegnet på kart av 1799

Utvei - tverrveier mellom gårder

Før 1800 gikk utveien nordvestover fra gårdstunet på Knapstad ved hagen ned på Grønnsundveien/Skiptvetveien ved Linnestad. Østover fra gårdstunet gikk veien tvers over Egebergbekken opp til Egeberg. Herfra kunne en følge Christianiaveien over Haugen til hovedstaden eller til Onstad Sund over Glomma.

Siden ble det laget en gårdsvei rett vest mot Christianiaschaussen som ble bygget i 1861.

Etter at jernbanen kom ble det i 1910 laget en ny vei fra Kirkerudbrua til Knapstad stoppested. Da ble det også laget en ny gårdsvei fra Knapstad gård sørover ned på den nye stasjonsveien.

Steinstøtter

Forran huset opp til hovedinngangen sto to steinstøtter som portstolper

Fornminner

Knapstad har hatt en tidlig jordbruksaktivitet, men det er ikke funnet spor av huskonstruksjoner eller steinsettinger fra hus. Funn av redskaper og gravplasser fra steinalder, bronsealder og jernalder forteller likevel om gammel aktivitet og om nærhet til boplasser.

Buttnakka steinøkser som er 6-7000 år gamle er funnet like øst og vest for Knapstad på gårdene Krok og Hollebøl. Disse forteller om tidlig aktivitet av jegere og sankere som har hatt boplasser innenfor Hobølelva og Hobølfjorden. Kanskje var det små flokker med noen få familier innen den såkalte Nøstvedtkulturen. (Hobølboka bind I s 53)

Ca 4000 år før Kristus var meste av «Hobølfjorden forsvunnet». I perioden Yngre steinalder kan vi se av steinredskapet som er funnet at folk kommer til steder opp fra Hobølelva og langs  med Fossbekken. Flintsigden og flintflekka fra Knapstad er spor av aktiviteten 2400-1700 år f. Kr. som trolig har inneholdt jordbruksaktivitet. Etterhvert som disse funnene er registrert av arkeologer har de fått sine Idnr.

Yngre steinalder - Flintsigd (C13146)

I 1886 da Engebret Johansen og Anne Sofie Hansdatter, Engen hadde Knapstad vestre ble det funnet en flintsigd som er sendt inn til Oldssaksamlingen. Den fikk registernr C 13146.

Sigden var et jordbruksredskap fra steinalder, senneolitikum og kunne være ca 4000 - 3700 år gammel. Flintsigden fikk følgende omtale: «Halvmaaneformet skraber,  af Flint med konkav egg, 9,5 cm. lang, lig NO. 53. Bredde indtil 2,7 cm. Vekt 20,2 gF. paa Knapstad i Hobøl, Smaalenene.» Foto:

En flintsigd ble gjerne festet til et krumt treskaft og fungerte utmerket til å skjære kornaks.

Yngre steinalder - Flintskiveskrape (Lokalitet nr 127569)

Høsten 1998 ble det funnet  ei rund ei flintskive i Knapstadveien 13. Gnr 36/33. Ved kulturminneregistrering er funnet karakterisert som ei «retusjert skiveskraper av flint» Datering: Steinalder - kan være ca 4000 - 3700 år gammel  (Lokalitet nr 127569). Flintsteinen var bearbeidet (retursjert) med skarp egg på den ene kanten. Funnet ble gjort av Bengt Mikael Elmgren ca 3o cm under torva da han skulle plante en hekk. (tlf 41648674/ 95794731).

Bronsealder - Gravrøys (Id 61984)

Like nord for gårdstunet på en kolle ligger ei gravhaug, rundrøys fra bronsealder-jernalder. (Id 61984) som er automatisk fredet. (Kan være ca 2500 - 3700 år gammel). Bygget opp av mellomstor rundkamp stein og virker urørt.

Registrert i 1967, beskrevet på Askeladden og Riksantikvarens nettsted Kulturminnesøk.

Jernalder - Gravhaug (Id 61984)

På en bergknaus er det funnet en større rund gravhaug, jord og steinblandet, fra jernalder. (Id 61984). (Kan være ca 1500 - 2500 år gammel). Diameter på haugen er 12 meter. Høyde 1,3 meter og noe forsenket inn mot midten. Ligger i dag på selveiertomt Gnr 36/64 og Gnr 36/72 i Pinnsvinveien 6. Registrert i 1968, beskrevet på Askeladden og Riksantikvarens nettsted Kulturminnesøk.

Sagn - Trollsteinen

10 meter fra gravrøysa ligger en kjempestor stein som er en flott markør for det gårdens høyeste punkt. Trollsteinen har fått sitt eget sagn hvor en kjempe var så sint på byggingen av Tomter kirke at han kastet en stein etter kirka. Steinen bomma og landa isteden nord for gårdstunet på Knapstad.

Knapstad er trolig ryddet i vikingstid* (800-1050 e. Kr.).

Gjenstander innlevert til Norsk Folkemuseum

Norsk Folkemuseum fikk dette året kjøpt flere gjenstander fra Knapstad vestre gnr 36/1 av M. Knapstad. Dette var Sørine Mathea Engebretsdtr Knapstad (1863 - 1959). Hun var ugift og enslig mor med et barn på 5 år, datteren Elfrida Ludviksdtr (1890-1970) og hun bodde på sin mors gård.

Det var Anne Sofie Hansdatter (1821- 1911). Hun var enke etter Engebret Johannessen (1819- 1888).  De hadde fått 4 barn. Den eldste, Johannes Hermand Engebretsen (1859 -1926) hadde flyttet Rud  Nordre i Spydeberg gift i 1879.  Mor Anne Sofie Hansdatter var nå i ferd med å selge gården. Storesøster Thea Julie Engebretsdtr (1861-1941) var den som skulle ta over. Yngste søster Karen Augusta Engebretsdtr Knapstad (1866 - 1942) var påtenkt en del av gården, enkesete Østengen etter sin mor. Sørine Mathea Engebretsdtr Knapstad(1863 - 1959) og datteren bodde i Drengestua på gården. Hun hadde tydligvis fått en del gamle familieklenodier som arv. Hun vurderte det slik at det var like godt å få litt penger for de gamle arvetingene hun nå hadde fått.  Norsk Folkemuseum ble institusjonen som fikk kjøpt og tok vare på gjenstandene.

Salmebok fra 1787 (NF.1895-0677) Påskrift: «Psalme-Bog En Samling af gamle og nye Psalmer»-Beslag av skinn og metall. Utgitt i København. Kilde: digitaltmuseum.no

Salmebok fra 1787 (NF.1895-0676) Påskrift : Psalmebog-til Guds Ære-og habs Menigheds Opbyggelse. Utgitt Christiania 1816 / Trykt i Opfostringshusets Bogtrykkerie. Kilde: digitaltmuseum.no

Tinnfat med diameter 115 cm (NF.1895-0679) Fatet har gravert dekor. Kilde: digitaltmuseum.no

Drikkeflaske av tinn. (NF.1895-0680) 10 cm høy og 7 cm bred Kilde: digitaltmuseum.no

1700 tallet- Dåpsfat i messing To messingfat ble i 1915 registrert på gården hos daværende eier Thea Knapstad og Johan Anton Olesen Tronstad. (Registreringsnr C4800 og C4801). Fatene hadde en diameter på henholdscis 30,5 cm og 40,5 cm. Det største hadde motiv fra Bibelen med Josua og Caleb med drueklasene, omkring var det forskjellige ornamenter. Det minste hadde i midten et nedentil tilspisset våpenskjold med en krone over og to løver som skjoldholdere. I skjoldet står L:P:S:R: J:S:D:S: 1695. Disse fatene er nå på Nasjonalmuseet.

På den tiden hadde eieren av Lippestad Dammen Ludvik Helgesen behov for penger. Han sto iferd med å overta Dammen vestre som hadde fått satt opp nytt gårdstun. På Lippestad Dammen hadde han overtatt inventar fra Askim gamle kirke etter forige eier Torkild Gundersen som hadde vært på auksjon i 1875 og kjøpt malerier, trefigurer m.m. Han hadde med inventar til auksjon i Spydeberg og solgte malerier til en forhandler i Oslo. Siden kom disse til Trøgstad Historielag og siden i nyere tid tilbake til Askim. - Spørsmål i ettertid er om dåpsfatet og serveringsfatet som ble registrert på Knapstad kom fra naboen Helgesen og auksjonskjøpet til Torkild Gundersen? Gunderssen hadde 30 år tidligere kjøpt husmannsplassen Knapstad Næset fra gården og Ludvig Helgesen ble svigerfar til odelssønnen på Knapstad. Vi kjenner ikke til at dåpsfat fra slutten av 1690 tallet kunne være fra noe annet sted. Størrelsen på fatet passer med den gamle kirkes døpefot og Nasjonalmuseet er varslet i en rapport om denne mulige bakgrunnen for de innleverte fatene.

Døpefat fra 1695 innlevert til Universietets oldsaksamling i 1915 og er nå i Norsk folkemuseumss samlinger.

Messingfat (NF. 1915-1111) Ble i 1915 registrert på gården hos daværende eier Thea Knapstad og Johan Anton Olesen Tronstad. Registreringsnr C4800. Fatet hadde en diameter på 43,5 cm høyde 4,7 cm. Motiv fra Bibelen med Josua og Caleb med drueklasene, omkring var det forskjellige ornamenter.. Fatet ble først levert inn til Universitetets Oldsaksamling med reg.nr UO.4800 eller

«C4800) fat av messing. Et Fad af Messing, 16" Tvermaal. I Midten Josua og Caleb med Drueklasene, omkring forskjellige Ornamenter. (Avl. N.F. 1915).Mål: 16" Tvermaal»

I 1915 ble fatet levert Nasjonal Museet og registrert inn der NF. 1915-1111. Først registrert som et Fat. Presisert betegnelse er nå satt: «Døpefat. Kirkeinventar. Dekorteknikk: Siselert, punset, drevet.»

https://digitaltmuseum.no/011023142247/fat

Messingfat (NF.1915-1112) ble i 1915 registrert på gården hos daværende eier Thea Knapstad og Johan Anton Olesen Tronstad. Fatet hadde en diameter på 30,5 cm høyde 4,0 cm. Motiv i midten et nedentil tilspisset våpenskjold med en krone over og to løver som skjoldholdere. I skjoldet står L:P:S:R: J:S:D:S: 1695. Fatet ble først levert inn til Oldsakssamlingen med regnr C4801

«C4801) fat av messing.

Et mindre Messingfad, af 12" Tvermaal. I Midten et nedentil tilspidset Vaabenskjold med en Krone over og to Løver som Skjoldholdere. I Skjoldet staar L.P.S.R. J.S.D.S. 1695.

Mål: 12" Tvermaal»

I 1915 ble fatet overlevert Oldsaksamlingen og registrert inn der, seinere sendt til Norsk folkemuseums samlinger NF.1915-1112. Registrert som et Fat. Dekorteknikk: Drevet, punset.»

https://digitaltmuseum.no/011023142248/fat

Gravminne fra 1887 På gården oppbevares gravminnet etter Engebret Johannessen  (1819- 1888). Etter at familiegravstedets tre steiner på kirkggården ble erstattet av en ny fellesstein.

Husmannsplasser og fradelte eiendommer

Presten Jacob Preus rapporterte i begynnelsen av 1800 at Knapstad hverken hadde eller hadde hatt noen husmannsplasser. En gjennomgang av folketellinger og kirkebøker viser at enkelte husmenn hadde fått boplass under gården. På  1800 tallet fremtrer det flere boplasser: Knapstad Østengen, Knapstad Nordengen,  Knapstad Næsset (Knapstadhytten/Knapstad eie) og Knapstad Linnestad.

Østengen

1809. Et bykslingsbrev fra presten Abildsgaard dette året forteller om gården Knapstad som har en gårdsstørrelse som krever skyld på 10 lpd.tg. Brevet omtaler et område øst på gården for «enkesete Østengen». gnr 36/2 Løpenr 52b I denne bygselen tillates enke etter Svend Michelsen (1752-1809),  Christense Christophersdtr (1763 -1821) å sette opp våningshus og låve. Mer om Østengen fortelles i egen gårdshistorie.

Nordengen

1823. Lå under Gnr. 36/1 Knapstad vestre mellom Knapstad og Haugen. Navnet tilsier at plassen lå i den nordlige delen av gårdseiendommen. Hvor husmannsplassen konkret lå er ikke dokumentert. Like sør/øst for Kristianiaveien var det i Knapstadskauen ei grasslette hvor det må ha vært ryddet.  Dette er det nærmeste en kjenner til en rydning i denne delen av gården Knapstad. Plassen skal ha vært nevnt i pantebok av 1823 og folketelling av 1865.

1865. Johan Gundersen f. 1811 i Eidsberg er omtalt under folketellingen dette året. Hans hustru Olea Hansdtr. f. 1822 var hans andre kone. De hadde tidigere bodd på Roås og Blixlandplass før de kom til Nordengen. Johan hadde vært gift første gang med Berthe Andreasdtr Roaas(1820-1848).  På plassen dyrket de 1 tønne havre, 1 1/2 tønne poteter og hadde ei ku.

Johan og Berthe sine barn:

1) Hans Julius 1842-1935 f. på Roås

2) Anne Sophie           1844

3) Thore Helene          1846 g.m. Hans Kristian Johannesen til Kirkerudplass.

Johan og Olea sine barn:

4) Hans Anton            1853 f. på Melbyepl.

5) Sigvard                    1856

1938 Hadde det vært miltbrandsmitte på Knapstad gård. Dyra ble slakta og brent. Restene ble begravd på ei slette i skauen under husmannsplassen. I en tid var området inngjerdet.

Knapstadnæset/Knapstadhytta/Knabstadeie

1733 Niels Olsen Knabstadeie fikk her ei datter her den 25. mars 1733 som het Anne Olsdtr.

1855 - 1857 Peder Hansen husmann på Knapstadpl. og Ingeborg Evensdatter bodde her.

Peder og Ingeborg sine barn:

1) Hans Pedersen Knapstadpl. 1855

2) Elen Maria Pedersdtr Knapstadpl. 1857

3) Bernt Pedersen ble født på Tomterpla. 1859

1884 het det ved salg at eiendommen hadde «en påstående uthusbygning». Videre har det vært fortalt på Knapstad næset nedenfor Hestehagen under Egeberg, sto et hus som måtte rives da jernbanelinna ble anlagt. Dette huset ble flyttet til Vesle Kirkerud og er halvparten av det eldste bolighuset på plassen.

Hytta kan ha vært på grunnen som jernbanen kjøpte, som måtte rives og som derfor ikke er nevnt noe mer her 5-6 år etter at jernbanen tvangsoppkjøpte eidendommene for linna. Mer om Knapstadnæset i egen gårdshistorie.

Knapstad Linnestad

1817. Linnestad er antydet på kart dette året. I 1860 årene var stedet bebygget som et hvilested for veifarende langs den nye riksveien eller som folk kalte den «Linna». 1875 -

1875 Kristoffer Johannessen f. 1814 Spydeberg er omtalt i folketellingen 1875. Han var skomaker og hans hustru het Elen Aslaksdtr. f. 1823 Spydeberg. Deres datter het Karen Kandia Kristoffersdtr f. 1855 Spydeberg. Famiien har en sau.

1891 Knapstad Linnestad var skilt ut som selveierbruk gnr. 36/5 i folketellingen. Mer om Linnestad i egen gårdshistorie.

Fradelte eiendommer

1911 og utover hundreårsskiftet ble gården solgt bit for bit til vallaer, boligformål, sagbruk  og noe foretningseiendommer.

2005 Knapstad vestre ble solgt til boligbygging. Gårdstunet med en påstående bolig ble solgt som boligeiendom.

Oppdelingshistorikk

1878 - Exproprioasjonshandel med Jernbanenanlegget 2. desember

1884 - Skyldsætning salg til Thorkild Gundersen , Knapstadnæsset den 12. nov.

1885 - Pantelån hos Hypotekerbanken kr 3700

1898 - Skyldsætning parsell Linnestad 1 mark 12 øre 15. nov.

1907 - Pantelån hos Hypotekerbanken kr 2400 3.sept.

1911 - Ytte grund til Knapstad stoppested 3. okt.

1911 - Solgte parsell kalt Østli til Hilmar Dingstad 22 des. Seinere kalt «Jentestykket» døtrenes arv.

1912 - Solgte utmark til Bruk 7? 21 sept.

1912 - Brekke kjøpte tomt til Landhandleri 1913-1914 kr 1095. med vannrett, 50 m ledning. Aspelund.

1913 - 1942 en rekke eiendommer fraskilt

1937 - Linnestad parsell solgt til Aslak Bøhle kr 10 000, desember

1942 - Solgte en parsell Veigård til Bøhle

1942 - Tomt til vannledning (Bøhlebrønn?)Var myr område med brønn i enden mot gården. Bøhle gravde ut ca 1956.

1942 - Panteutlegg til Kari Tronstad kr 8031. Panteutlegg til Ole Tronstad kr 8031

1942 - Obligasjon 8000

1943 - Ektepakt Engebret Tronstad og hustru Asta Hoff hvor eiend. er mannens særeie.

1956 - Solgt Sollien

1965 - Knapstad vannverk og grunnrettigheter til ledningen

1978-2009 en rekke avtaler med kommune og Hafslund på anlegg og vedlikehold av kraftledninger.

1950 - 2020 En stor del av gårdens skogeiendom og innmark solgt til boligområder. Fra Knapstad

1997 - 20 mål fra Asta Tronstad, expropiert til Hobøl kommune til nytt aldershjem.

2005 - Gården solgt til boligområde.

Utskilte bruksnr fra Knapstad gnr. 36/1

Bnr. 2 Østengen                  1841 Skyldeling 

                                              1876 Skjøte fra Kirka til Engebret Johannessen

                                              1911 Skjøte fra foreldrene: Engebret Johannessen(1819-1889) og Anne

                                              Sofie Hansdtr (1821-1911) for kr 3200 skyld 2 mark og 13 øre. 50 mål til

                                              Augusta Knapstad

Bnr. 3   Knapstadnæsset      1884 Torkild Gundersen/Maren Helgesen/Gunerius Egeberg

Bnr. 4  Knapstadnæsset       1884 Torkild Gundersen/Maren Helgesen/Theodor Egeberg /

                                              1918 Gran /Bøhle

Bnr. 5  Linnestad                   1898 Skylddeling Sigvart Gulbrandsen

                                              1900 Skjøte til Sigvart Gulbrandsen

                                              1911 Ole Halstensen fikk skjøte men solgte dette tilbake til Anton Olsen Tronstad

Bnr. 6  Østli                           1911 Skyldeling Til Hilmar Dingstad. Tomta lå mellom jernbanest, Østengen - veien opp Tonsåsen. Ca. 1 mål tomt. (pb23-376) 1913.

Bnr. 7  Linnestad /Brn 5        1912 Skyldeling til Anton Olsen Tronstad (Hele Linnestad) /

                                              1912 Hans J Vestby kjøpte brnr 7

Bnr. 5                                      1912 Anton Olsen Tronstad beholdt dette

Bnr. 5                                      1936 Anton skjøtet dette over til Aslak Bøhle

Bnr. 8  Myrvang                      1912 Skyldeling -

                                              1914 Sigvardt Brekke skjøte (pb 24-5)P.reg. nr. IV 8b, 1733-1927, s. 403

Bnr. 9 Jernbanen                    1913 Skyldeling Norges Statsbaner

Bnr. 10 Norges Statsbaner     1911 Knapstad stoppested

                                              1913 Skyldeling Norges Statsbaner

1911 Jernbaneverket forhandlet fram en overenskomst om grunnen som berørte Knapstad Østengen og Knapstad Vestre i forhold til etablering av Knapstad stoppested.  Tinglyst erklaring om å avstå fri avståelse av grunn til Jernbaneverket for Knapstad stoppested for fremtiden ble foretatt 11.okt 1911 (pb 23-316) nr 10. To år etter i 1913 ble skylddeling til Norges Statsbaner avholdt den 11 nov. Dette gjaldt opparbeidet stasjonstomt som var inngjerdet.(pb24-208) Skyld 3 øre av boets skyld på Østengen og Resten  av stasjonstomta fra Knapstad vestre. Skylden for dette satt til 2 øre. Skjøteoverdragelsen fra Knapstad Vestre til Norges statsbaner skjedde 3 febr. (pb24-261)

Tidligere hadde det vært skyldelingen med hensyn til jernbanelinja. Dette ble foretatt i 1878 hvor et belte på ca 10 meters bredde ble fraskilt til bygging av jernbanelinna.

Bnr. 11 Fjellvang                    1916 Skyldeling Thoralf Hvam, bygde/ Grennes/Asbjørn og Inger

                                              Anett Espenes gnr 36/11(pb 25-200)

Bnr. 12 Solvang                     1919 Skjøte til Petter Gundersen,

                                              1941 Skjøte Nils Gundersen til Kristian Lund

Bnr. 13 Knapplund                 1919 Skyldeling til Aslak Bøhle - Sagtomta til gamle Knapstad sag

Bnr. 14 Hellebekk                   1918 (Tidligere Knapstadnæset)Skjøte til Gran.

Bnr. 15 Lund                           1921 Skyldeling til Anton Kirkerud/

                                               1947 John Kirkerud/Jan og Betsy Martinsen( skilte seinere tre tomter)

Bnr. 16 Gillebo                       1922 Skyldeling til Aslak Bøhle fra A. Tronstad.

Bnr. 17 Solgløtt                       1923 Skyldeling til Smedbøl

Bnr. 18 Solhaug                      1924 Skylddeling Til A.Holmen - 1925 Br. Thørnby-1946 Belck-Olsen

Bnr. 19 Solheim                      1926 Skyldeling til Thoralf Hvam

Bnr. 20 Skovly                        1931 Skylddeling /Skjøte til Thorvald Hansen

Bnr. 21 Månegløtt                   1932 Skjøte til Martin Smedbøl

Bnr. 22 Granly                        1933 Skylddeling til Vold/Hjerten/Syversen

Bnr. 23 Koppang                    1934 Skylddeling til Nils Gundersen

Bnr. 24 Knapplund nordre      1937 Skjøte til Aslak Bøhle for kr 1000, skyld 2 øre

Brnr 29 Vestli

Bnr  30  Veigaard                   1942 Skyldeling til Aslak Bøhle

Jord, skog og husdyr og eiendomsgrenser

1723 matrikkelen heter det: Gården lå i «bak-li og var lettrint» noe som viste at den lå i bakke - li terreng og var lett å drenere bort vann. «Men frost-lendet» dvs. utsatt for frost.

1806 et dokument om jordegods til Hobøl Prestebol: "Knapstad nr 52 Haabel skyld 1/2 spd. med bøxel og landskyld; hus god stand; tålig jordvei; ingen skog;"

1819 matrikkelforarbeidene ble jorda på Knapstad gård karakterisert som mager og frostutsatt. Havneområdet var magert. -

1966 Knapstad vestre hadde dette året ca. 100 dekar dyrkningsjord(bladingsjord) og 110 da. produktiv skog.

Lokale navn innenfor gården:

• Tåjet, skogslunden vest for låven der den første utveien gikk.
• Heggeli var kallenavnet på en høyde vest for våningshuset der det sto en stor hegg ved ei leikestue.
• Hestehagan, inngjerdet område øst for låven. Her sto også en gammel bygning.

I matrikkelforarbeidene i 1819 ble jorda på Knapstad gård karakterisert som mager og frostutsatt. Havneområdet var magert.

	1661	1669	1723	1806	1863	1865	1875	1900
Utsæd i tønner hvete			1 1/2		1/4 t	1/2 tønne		ja
Utsæd i tønner rug					1/2 t	1/2 tønne	1 1/2 tønne
Utsæd i tønner havre			7	10 t	8 t	7 tønner	10 tønner
Utsæd i tønner poteter					14 t	3 tønner	5	ja
Utsæd Græsfrø skålpund			1 set lin og hamp				9 skålpund
Skog			ingen
Kjøkkenhage								ja
Frukthage								ja
Avling hvete					1 1/2 t
Avling Rug					5 t
Avling Byg					6 t
Avling Havre					40 t
Avling potet					20 t
Lass høi			24 lass		80 lass

	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Geiter	Høner	Svin	Brukere
1657	2	9		11
1723	1 1/2	5	5
1806	2	6		5				Svend Mickelsen
1863	2	4	2	3
1865	2	5		4
1875	2	6	4	3
1939	3	6	4			60	1	Ole Engebret Tronstad
1954	2	6	1			80 + ender	48	Forp. Jan Martinsen

1806 - I et dokument KUD nr 2. «Jordegods til Haabel pr.bol. Knapstad nr 52 Haabel skyld 1/2 spd. med bøxel og landskyld; hus god stand; tålig jordvei; ingen skog; sår 10 td korn; intet føderåd; landskyld av 1/2 spd. havremel; 6 mil skyss; gårdens verdi 1000 rd; opsidder Svend Mickelsen 53 år og Christence Christophersdatter 40 år, 7 barn; bygselsbrev fra 22/2 1789 på livstid» Det som er nevnt under skyss skyldes trolig hesteskyssplikt som gården hadde i sin bygselskontrakt til prestene.

Eiendommens grenser

Eiendommen grenser i sør til Kirkerud i Spydeberg ved Kirkerudbekken. Mot øst grenser gården til Myrer i Spydeberg ved Ekebergbekken og mot Ekeberg ved samme bekken frem til der bekken møter «Kristianiaveien fra Ekeberg til Haugen. I nord grenser gården til Ton og Haugen ved Kristianiaveien. I vest grenser gården til Lippestad. Ser en på kartet fra 1799 skulle tro at grensa her ville følge Haugenbekken, men mye tyder på at ca 1800 var grensa langs veien opp til Ton og Tomter.

Bygninger

Forsikringsverdi:

1931 - samlet takst  kr  41. 940

1952 - samlet takst kr 178. 000

Brønner

Drikkevann fikk gården fra en brønn litt vest for smia og våningshuset. På gårdstunets østre del var det en gårdsdam som ble brukt til drikke for dyra. Det var også et par brønner nord for gårdstunet med et myrområde i mellom.  På vinteren gikk barna på skøyter her. Etter 1945 ble disse brønnene gravd ut til dagens Bøhlebrønn med vannledning ned til Knapstad saga som brannsikringstitak.

Hovedbygningen på Knapstad vestre ca 1915, med Johan Anton, Thea, Thora og Ole Engebret.

Hovedbygning

1855. Våningshuset på Knapstad vestre var en gammel trolig fra dette året. Den hadde en etasje med bislag med arktak mot gårdsplass. Huset hadde taksten, en pipe og var bordkledd utvendig. På østsiden var et lite tilbygg som var inngangspartiet til kjøkkenet.

1918 ble det restaurert, påsatt ark mot syd og ark mot nord. Bislaget ble utvidet mot hushjørnet i vest. Det var nå trapp opp til loftetasjen som hadde 3 værelser og en gang.

1931 Engebret Tronstad ba om branntakst i Norges Brandkasse 9. nov. gjeldende fra 1 jan. Tidligere var gården asurert i Akershus Brandassuranseforening. Taksten i 1931 forteller:

«Hovedbygning på graastensundermur oppført av laftet tømmer utvendig bordkledd tekket med sten på flis. 9,9 m. lang og 9,8 m bred og 3,8 m høi til gesimsen. Den inneholder i 1. etg. 2 værelser, kjøkken, spisskammer og gang, hvorfra trapp opp til loftsetg. som inneholder 3 værelser, 2 alkover og gang. Rummene er invendig panelerte og malt. Foran hovedinngangen paa østre sideaapent bislag med betongulv. Paa dens nordre ende er et tillegg som danner inngang til kjøkkenet og spisskammer av størrelse 3,40x2mx2,40 m. I bygningene er 1 pipe 5 ovner og komfyr. Under bygningen er en liten Kjelder. Indlagt elektrisk lys.

Takst efter kr 125 for m2 kr 13000» Undermur derav kr 300 Ovner og komfyr kr 400.

I 1970 ble det oppført et nytt ferdighus like på østsiden av våningshuset. Ole Tronstad med familie og tante Thora bodde i gamlehuset fram til det nye var ferdig. Den gamle hovedbygningen ble da revet, men tante Thora Tronstad døde rett etter hun flyttet inn i det nye huset

Drengestuebygningen ca 1909. På krakken Sørine Mathea (46år) og datteren Elfrida (19år)

Drengestuebygningen - forpakterbolig

1855 var byggeåret, men ble bygningen ble restaurert i 1962-1970 av Engebret Tronstad. Han og Asta bodde her fram til de døde. Engebret  døde i 1988 og Asta i 2005. Forpakterboligen ble brent i 2007, men grunnmuren er blitt stående på tomta.

I omtale av gården fra 1966 heter det : "Våningshus, tilbygg «reist i 1918» (restaurert). Dette ble revet i 1970. Sidebygning/forpakterbolig bygget 1855 ble restaurert i 1962-1970." 

1931 branntaksten viste: "Drengestuebygningen sto 26 m i syd for hovedbygningen. Var oppført i laftet tømmer på graastenmur, utvendig bordkledt og tekket med sten på bord. Bygningen er 9,5 m lang,6,5 m. bred og 2,7 m høi til gesimsen. Den inneholder 3 værelser, kjøkken, og gang. Rummene er invendig panelte og malte. I bygningen 1 pipe, 1 komfyr, og 3 ovner. Innlagt elektrisk lys.Takst etter 80 kr m2 kr 4960, -derav undermur kr 200 og ovner kr 300.

1952.  På Drengestuebygningens nordside ble det bygget et tilbygg midt på bygningen av bindingsverk. 2,4 m x 3,8 x 3,75 som inneholdt gang i første etg. og derfra en liten trapp til 2. etg med et lite vindu. Under bygningen var et lite kjellerrum.

Vognskur

1932. Taksten: « 25 m øst for drengestuebygningen. Oppført av bindingsverk, utvendig bordkledt, tekket med sten på flis, er 9,5m. langt 4,9 m bredt og 2,5 m høit til gesimsen, inneholder 2 rum og hviler på stenpillarer.Takst etter kr 20 m2 kr 900.»

Låve og fjøs Knapstad vestre ca 1930

Låve og stall

1910 Den siste låve og stall var trolig fra dette året.

1931. Takst fortalte: "Ladebygning 8 meter nord for vognskuret. Oppført av bindingsverk og utvendig bordkledd. Tekket med sten på flis. 22,5 m langt12,5 m bredt og 5 m høi til gesimsen. I bygningens sødre ende er en stald av laftet tømmer inneholdt 3 spiller(båser). Bygningen hviler på graastens pillarer. Takst etter kr 60 m2 kr 17.040. Derav pillarene kr 500. Takst i alt kr 35900.

1952. I ny takst tyve år etter forrige kan vi lese om at det var kjørebru og kjøregulv i hele låvens lengde. Låvens takst var nå på kr 51. 000.

Låven var etterhvert i svært dårlig forfatning og den ble i 2000 brent ned som en brannøvelse.

Fjøs

Knapstad vestre, gårdsbrønn, kuer, privet og fjøs ca 1940

1931: Taksten fortalte om fjøset som var fra 1910: "Fjøs stående i vinkel med låven fra deres vestside, oppført av laftet tømmer på gråstensmur, utvendig bordtekket og mfalt. Tekket med sten på flis. Er 8,8 m lang, 8 m bred og 2,3 m høy til vesimsen. Bygningen har 7 båsrum og 3 binger, betonggulv, og betongkrybber. Takst kr 2.800 derav undermur kr 400."

1966. Dette året 25. januar oppsto brann på Knapstad hvor fjøset brant opp. Det var mye snø på taket som smeltet under brannen. Dette sammen med innsats fra brannvesenet forhindret brannen å spre seg til låven som sto tett inntil. Fjøset hadde ikke noen besetning, men noe småredskap, sykler og vinterveden gikk med. En hund som ble skadet under brannen måtte avlives. Fjøset ble ikke gjenoppbygget.

Hønsehus

Knapstad vestre Ole Engebret med sine høner ca 1940

1931. Takst: "Hønsehus 25 m i nord for nr 5 bygget i vinkel og oppført av bindingsverk og panel utvendig dekket med bølgeblikk og dels med sten på flis. er 12 m. langt 3,,5,m bredt og 3 m. høyt Bygningen er utvendig beiset. Det hviler på pillarer uten verdi. takst kr 1.740,-"

Stabbur

1931. Takst: "Stabbur 26 m fra nr 1 og 6 m. fra nr 6. Oppført av laftet tømmer utvendig bordkledd og beiset. Tekket med sten på bord. 7,4 m langt, 3,8 m bredt og 3.5 m høyt til gesimsen. Inneholder 2 rom i første etasje samt loft. Hviler på pillarer av sten takst kr 1.400".

Privet (Utedo)

1931. Takst: "Privet. Stående like inn til nr. 5 på dettes nordre side sist oppført av bindingsverk utvendig bordkledd tekket med sten på flis størrelse 2,4x2 x 2m.-Takst kr 100."

Vedskjul, potetkjeller, grisehus og smie

1931: Bygninger på Knapstad som ikke ble nevnt: Et dobbelt vedskjul, smie, hønsehus nr 2 , grisehus under låvebrua, lekestue.

Kjelleroverbygg (potetkjeller)

Kjelleren 50 m syd for vognsjulet på Knapstad vestre. foto 2022

1952 Takst.:"Oppført 50 m syd for vognskjulet. Av reisverk på kjeller av graasten med betondekke 4,0x 4,75 m. x 2m utvendig bordkledt og malt. inneholder 1 rum. takst kr 2.500"

Skyld og skatter fra Knapstad

Landskyld var en årlig leie som en leilending måtte betale til jordeieren. Det var samtidig en målestokk for jordeiendom ved kjøp, salg og arveskifte. Vanlig størrelse på landskyld 1500-1800 var 1/6 av brutto avkastning. Alle gårder var skyldsatt. Ved selveiergårder tråtte landskyld i bruk ved arveskifte. Skulle gårdsarven fordeles mellom flere barn og gården skulle fortsatt være hel måtte den som tok over gården betale skyld til sine medarvinger for deres parter i gården. Dette varte inntil han fikk løst ut medarvingene. En gård kunne også ha flere eiere utenom familien også. Det kunne være en investor, en bonde i nabobygda og kirken på stedet. Leilendingen hadde full bruksrett til jorda og skogen, men skylden måtte betales til de som hadde parter i gården. Eierne kunne handle med gårdspartene og de kunne pansettes. Landskyld ble fastsatt i naturalia, gjerne som korn, mel, huder og fisk. I denne sammenheng ble en skippund mel = 2 huder, en laup smør=to våger fisk. Etterhvert ble skyld omregnet til penger.  Etterhvert ble det mer vanlig at gårdene ble takstert og en påsatt en pengeverdi hvor også renter ble brukt.

En fullgård var gjerne satt til en skippund=20 lispund. En ødegård var gjerne satt til 10 lispund og mindre. På 1600 tallet var det opp til tyve forskjellige skatter som ble innkrevd til staten for alle mulige forhold. I tillegg var det noe indirekte skatter som f.eks at enkelte gårder hadde skyssplikt av en viss årlig mengde.

Gården er nevnt som ødegård og som 1/4 - gård. Et annet navn med denne benevnelsen er fjerdingsgård. Dette innebar en skattemessig vurdering av Knapstad til å være en fjerdedel av en fullgård eller hel gård. Midt i mellom der var det halvgårder.

Navnet har dukket opp i gamle skattedokumenter i perioden 1600 - 1640 fra landskatt, offiserskatt, båtmannskatt, unionskatt og kirkeskatt. Disse dokumentene forteller oss om hvem som var brukere på Knapstad og hva de skulle betale i skatt. På 1600 tallet var det opp til tyve forskjellige skatter som ble innkrevd til staten for alle mulige forhold. I tillegg var det noe indirekte skatter som f.eks at enkelte gårder hadde skyssplikt av en hviss årlig mengde.

1649    1/2 skippund mel = 10 lispund mel

1693    10 lispund tg med Hobøl prestebol som eier. (Kontribusjonsskatt 1649)

1756    8 lpdtg eller 1 td hartkorn leieavtale til Jørgen Olsen fra sogneprest Michael Diurhuus

1789    10lpd bygsler sokneprest Preus til Svend Michelsen

1809    10 lpd bygsler Hr pastor Abildgaard til Johannes Christophersen Revhaug.

1838   1/2 spd tg m/B til Hobøl pr.bol fra to oppsittere:

           A. Johannes Christophersen bruker 3/4 av gården eller 7 1/2 lpd tg

           B. John Jacobsen bruker 1/4 av gården, dvs. del av skylden 2 1/2 lpd havremel.

1842   Knapstad vestre ble solgt fra kirkegodset med en størrelse på 7 1/2 lpt.

1876   Østengen skyld 2 1/2 lpt ble dette året solgt til eieren av gården Knapstad.

1898   5 mark og 12 øre

1919    1 hl. 12 liter bygg og 47 kg havremel til Hobøl pr.bol innløst med kr 675,52.

           Jordavgiften bortfallt strykes i panteboken og presten erstattes for tapt jordavgift tl.

            21/7 1919.

Folkene på gården

Gården var trolig kirkegods fra 1400 tallet, utleieforhold og forpaktning ble forordnet av prestene.

Forskjellige skattedokumenter fram til 1640 som landskatt, offiserskatt, båtmannskatt, unionskatt og kirkeskatt viser brukere på Knapstad.

Oppgjøret etter Den store nordiskekrig i 1716-1717 viste at flere av Hobøl sine gårder hadde vært utsattt for skadeverk og plydring fra svenskene. På Knapstad og flere gårder var det brent, plydret, stjålet: redskaper, klær, foråd, husdyr og penger. I 1716 hadde svenskekongen Karl den 12 hatt sitt første felttog i Norge. Han hadde beleiret Kristiania. Størsteparten av hæren hans trakk seg tilbake over Vegger i Tomter og til Onstadsund. Deler av styrken dro hjemmover trolig over Hobølelva ved Sulebru og Hovi bru. Jfr. beretningen om Karl den 12 sin overnatting i hulen syd for Hobøl pukkverk.

1789 Dette året kom Svend Michelsen (1752-1809) til Knapstad. Han var født på mellom Dahl i Frogn og ble gift med Christense Christophersdtr fra nordre Hvidsteen i Hobøl. De fikk bygsel på livstid. Med hans familie kom slekten til Knapstad som skulle få over 200 års sammenhengende historie på gården. 1809 Dette året ble Knapstad bygslet til dragon Johannes Christophersen; Knapstad.

1842 Bygselsmannen Johannes Christophersen på Knapstad vestre fikk dette året kjøpt sin forpaktningsdel og fikk kongelig skjøte på gården. Johannes bodde her allerede under folketellinga i 1801 hvor svoger Svend Michelsen bygslet Knapstad. Siden kom han til å gifte seg med sin svogers niese. Denne gårdsfortellingen tar med denne og de kommende familier oppgjennom gårdens historie. John Jacobsen, svigersønn til Svend og Christense bruker 1/4 av gården på Østengen, dvs. del av skylden 2 1/2 lpd havremel. Denne slekten beskrives i en egen gårdsfortelling for Østengen.

Folketellinger

1801 -  10 personer bodde på Knapstad. Forpakter med kone, seks ugifte barn, en tjener og en dragon

1865 - 7 personer bodde på Knapstad vestre

           3 personer bodde på Knapstad Østengen

           5 personer bodde på Knapstad-Nordengen, husm.pl.         

1875  - 9 personer bodde på Knapstad vestre.

1900  - 9 personer bodde på Knapstad vestre

1910 - 8 personer bodde på Knapstad vestre

1920 - 12 personer bodde på Knapstad vestre. Gårdeierfamilien, og to husstander som leier. (1.des.)

           1 person bodde på Østengen. et kjøkken og et beboelsesrom.

Oppsittere, leilendinger, forpaktere, 1342 - 1842

Fra gamle diplomer og dokumenter har vi fått kjennskap til enkelte personer på gården. Dokumentene er fra gårdssalg, eiendomsoverdragelse til kirken, rapporter om drift, overtredelses dommer, skatt, kirkebøker og folketellinger.

1342 Snare Reidarssøn hadde solgt et 12 ertugbol i Knapstad til Thjostulf Reidulfssøn. Prest i Haabel Halvardssøn og to andre menn (Halwardr Arnalz og Halstæin i To kunngjorder under ed som vitner. Nb! I diplomet står Knapstodum Mossedale. Snare hadde gårdparten etter moren Sigrid.  Han bodde ikke på gården.

1413 Gunnor Ljotsdatter overdro til Tomter kirke 1 markesbol i Napstad (Knapstad) øst for Leppestad i Hobøl til prestens bordhold (pr.bol) for bønnehold for Lodim Rolfsson, Rolf Lodinsson og Thora Rolfsdatter. Simon Jonsson prest i Kråkstad og lagr.mann Jon Lodenson var vitner og kunngjorde dette.

1562  Brukeren Arne og brukeren Tore Jonssøn ble vidtet mot av 6 lagrettesmenn i Mossedal at de krevde av Hr Arne på Hobøl prestebols vegne en besiktigelse av åbud på gården Knafstad (Knapstad). De fant den ikke forsvarlig drevet, og dømte at Arne og brukeren Tore Jonssøn skulle møte på Knapstad for 6 menn lørdag nest etter vinternatten (17/10). Om de ikke kunne forlikes, skulle de møtes "for lagen" i Oslo 2. søgne før påskemesse.

1613-1624 Brukeren Einer Knabstad fikk en uteblivesesdom. 1 søgne før st. Pauli conv. dag.1614. Hobøl  Bliksland  FOL   VI  88 Oluf Bligsland, Einer Knapstad.og Jon Thingildstad idømt kosthold   -   for uteblivelse.

1617 «Eric Knabstad betalte 1 ort bygningsskatt for øddegård » hvor han er nevnt som bruker av Knapstad i Hobøl.

1639-47  Opsidderen Rasmus Knabstad;  1647 (eide 1/2 spd tg. i Wold i Spydeberg). Koppskatten. Rasmus Knabstad er opsidder og bor sammen med sin hustru.

1648-61  Brukeren Søren(Søffren) Knabstad;  (1634.  Anders Oluffsøn Haallebøll betalte 1 rd på Erich Knappestas vegne, som Oluff Egeberg var god for Erich Knaffsta, for i kvartil Nordlans-sild, som Erich fikk av meg. Underskr. av Berttell Hellesønn   e.h.) 1647 Oluff Woelld  Sp.berg skylder 1/2 spd til Søffren Knabstad og til Heli kirke 1 fr. tg. 1648 Matr. ødegaard, Knabstad som Søren bruger, schylder till Hobbell præsteboell med bøxsell 1/2 pd. mell.

Søren Knapstad beklaget i et skriv i 1649 at fogden Niels Lauritsen hadde latt registrere hans boved bondelensmannen og stevnet ham for retten fordi han hadde i huset et «løst kvinnfolk» i to år. Han måtte ut med 12 rd for dette brudd på sømmelighet. Av denne grunn var han kommet i stor armod. Hans halve ødegård måtte stå ubrukt fordi den var ruinert.

1649 Eier er Hobøl pr.bol av 10 lpd tg. Gårdens skyld (skatt) var i 1649 satt til 1/2 skippund mel.

1657 Søffren Knabstad er oppsitter. Kvegkatten (under ødegrd.) opsidder  -  2 hester, 9 nøt, 11 sauer.

1664-69   Amund Knabstad. 1664 I manntallet på Knabstad, opsidder er Anund (Amund) Ayesen 34 aar. Nevnt Søffren Ayesen 56 aar og vanfør.1666 Manntall. Knabstadt, opsidder Anund Ajesøn 35 aar, har sønnen Aje Anundsøn 12 uger. 1665 Amund Knapstad fikk sak mot seg. Erik Olsen som tjener hos Lauris Kircherød i Spydeberg mot Amund Knabstad for overfall. 1665 Amund Knapstad fikk enda en sak dette året. Fogden mot Amund Knabstad for at han har huset og helget Maren Michelsd. som er utlyst av Spydeberg s.    

1670  Gulbrand Knabstad hadde uten bevilling fått skjært noen bord av tømmer;  Sargiant mot sal. Gulbrand Knabstads enke Randi for 6 stokker tømmer som Gulbrand skal ha tatt og kjørt til Lyshougsagen og latt skjære. Jens hadde kjøpt tømmeret av Ener Grimsrød etter at Ener og hans mor hadde fraflyttet Grimsrød.

1672-75  Enken Knabstad (antagelig enken til Gulbrand -  Randi?),

1677-1683  Helge Knabstad Ødegaard;

1683 Ole Knabstad er oppsitter                                                                                                            

1693  Hobøl prestebol er eiere. Matr. Knabstad; eier Hobøl pr.bol hele gården 10 lpd. tg.

1711 - 1712  Arne Knapstad er opsidder ved Skoskatten,

1723 - 1756 Anund Pedersen. (1693-1756) Matr. Opsidder,  Hobøl prestebol er eiere med bøxel (bykselsrett). (I kirkeboka er også navnet skrevet som Anon Knabstad). Matr. 1/4-gård Knapstad.   Skyld: 10 lpd tg, foreslått forhøyet med 4 3/8 lpd tg; ingen skog nevnt;  ligger i bak-li og er lett-rint, men frost-lendet; Utsed:  1 1/2 qvrt. bl.korn, 7 td havre, 1 set lin og hamp;  avler 24 lass høy;  1 1/2 hst, 5 kreaturer, 5 sauer. Knapstad, nevnt under ødegårder eller som 1/4-gård. 1729 Knabstad. Hobøl prestebol eier fremdeles 1/2 spd, dvs. hele gården. Anund var gift med «qvinden fra Knabstad Ingebor Knudsdtr»  (1707 - 1762)

Anund og Ingebor sine 15 barn:

1)Peder Anundsen Knabstad (1726-1766) konf. 1746

2) Gunille Anundsdtr f. 1720 konf 1736, uæktsk, fikk Rønnou f.1737, med res.dragon Ole Wilhelmsen.

3) Hans Anundsen (1723-1762) konf. 1744. døde 38 år gml ungkar.

4) Halvor Anundsen f. 1729 konf. 1748, fikk ei datter Ingebor (1755-.)

5) Ingebor Anundsdtr (1730-1736) døde 6 år gml

6) Sønn Anundsen (1733-1733) dødfødt

7) Guri Anundsdtr. Knabstad,(1735)konf. 1750 Knabstad. Hun ble gift i 1759 med Thorer Poulsen.

8) Ingebor Anundsdtr (1737- 1740) f.12.mai. døde 3 år gml.

9) Hans Anundssen (1739-1740) f.22.nov. døde 8 mnd gml

10) Anne Anunsdtr (1741-1762).konf. 1758, fikk uæktesk, Christine f.1761 far Cristopher Torers. Egeberg

11) Dorthea Anunsdtr Knabstad (1742-1749) døde 7 år gml.

12) Hans Anundsen  (1746-1796), hjemmedøpt, 11.april konf. 1776?

13) Dorthe Anundsdtr Knabstad (1748 -1749)14.jan døde. 1 år og 8mnd.

14) Dorthe Anundsdtr Knabstad (1750-1750) 11.10. døde 2 d. gml.

15) Samuel Anundsen Knabstad (1752- …)

1737 fikk Christen Amundsen Knabstad ei datter Siselld

1742 døde Aase Andersdtr Knabstad, Peder Ingebretsens qvinde 28 år?

1759 fikk Thorer Poulsdtr Knabstad, (f. 1739 konf. 1757) sønnen, Annon

1756 -1763 Jørgen Olsen (1701-1763) ny driver. Pb 2 s 78; Han fikk festekontrakt av Michael Diurhuus sogneprest i Hobøl fester Knabstad av skyld 8 lpd., tg. eller 1 td hartkorn til Jørgen Olsen, dat. Hob. pr.gård av Michael Diurhuus. Pb 2-78. I 1762 er Jørgen Olsen enkemann og fortsatt opsitter under Ekstraskatten Knabstad, benifisert til Hobøl pr.bol;

Jørgens sine barn:

1) Hans Jørgensen som var vanvittig, og

2) Toere Jørgensdatter giftet seg 28. april 1762 med Helge Hansen.

1763 - 1787 Helge Hansen Waglen ( 1729-1787) ble så ny driver. Michael Diurhuus bygsler Knapstad til Helge Hansen Waglen, før han giftet seg. Helge var da ungkarl, soldat ved kapt. Wilsters kompani, og gift med Tore Jørgensdtr datter av bygselsmannen på Knapstad. Svigerfaren, Jørgen Olsen, måtte slutte grunnet hans kone var død; dat. 29/6 1763. Den 20/12- 1763 døde også Jørgen Olsen Knabstad 62 år.

Helge Hansen og Tore Jørgensdtr sine barn:

1) Hans Helgesen f. 4. mars  (1764 - 1788) døde på Knapstad 12.12.

2) Johanna Helgesdtr f. 31. mars, konf. 1780. (1765 - 1788) d. 5.12.

3) Berte Helgesdtr Knabstad (1766 - 1767) d. 7 uker gml

4) Ragnild Helgesdtr Knabstad (1768-1771)   3 år og 4 mnd

5) Christian Helgesen f. 25.april (1777 - 1785) d. 2.2.

6) Ragnild Helgesdtr f. 8. mars (1780 - )

7) Anna Maria Helgesdtr f. 4. juli (1784 - 1786) d. 25.5.

1740    Aase Andersdtr døde 28 år, Peder Ingebretsens qvinde fra Knabstad

1742 Peder Knabstad døde.

1777    Lars Olsen Knapstad og Marthe Nielsdtr fikk ei datter utenfor ekteskap Maria, den 9. nov.

1782    Kirstine Christophersdtr, Knapstad konfirmert.

1789    Ole Christophersen, Knapstad døde. 12 år

1796 Hans Anunsen Knapstad døde.

1789-1809 Svend Michelsen (1752-1809) født på mellom Dahl i Frogn og ble gift med Christense Christophersdtr fra nordre Hvidsteen i Hobøl. Svend ble neste driver på Knapstad gård. Han fikk bygsel på livstid sogneprest Hr Preus. (Pb 3 s 472). Knapstad hadde skyld 10 lpd og 1 td hartkorn.

Svend kommer fra G. nr 47 Mellom-Dahl i Frogn som var en bygselsgård under kirken. Hans far het Michel Larsen (Mikkel)  som ble gift med enken på Mellom Dahl. Dette var Randi Vebjørnsdtr (-d.1773) fra Skotbu. Hun, med fire barn, hadde blitt enke etter sin første mann Ellef Larsen som døde i 1746. Mickel og  Randi fikk 4 barn: Ellef f. 1749, Engebret f. 1749, Svend f. 1752 og Anne (1756 -1809).

Svend var på mellom Dahl da han ble konfirmert 16 år gammel i 1768.

Hans eldre tvillingsøsken Ellef Michelsen og Ingebret Michelsen var født i 1749 og ble konfirmert to år tidligere i 1766.  Det samme året døde deres far. Hans yngre søster Anne Mickelsdtr ble født i 1756 ti år etter tvillingene og ble konfirmert i 1872. Ved skiftet etter faren i 1766 var besetningen på gården: 3 hester, 12 kuer og 11 sauer. Etter morens død i 1773 fikk de ugifte barna, Svend og Anne «hver sin ku og 6 r.d i hjemmegifte».

Svend kom som ung til gården Gusland i Hobøl. Han var 25 år gammel og ungkar da han 1 januar 1787   giftet seg med Christense Christophersdtr f. 5. juli (1761 -1821) fra nordre Hvitsteen i Hobøl. De giftet seg i Hobøl kirke hvor hun var konfirmert i 1776.

De første årene etter at de giftet seg bodde de på gården Greaker. Her fikk de sine første to barn Michel Svendsen født i 1787 og Christine (Kirsti) født i 1788.

Året etter fikk de så den store muligheten til å bli gårdbrukere på Knapstad gård. Sognepresten  Hr Jacob Preus skrev ut bygselsbrev gjeldende fra 22/2 1789 som gjengis oversatt:

«Jacob Preus Sognepræst ti Haabøll Præstegield, giør hermed vitterlig, at have bortbøxlet til Welacht Mand Svend Mikkelsen Greager, den til Haabøll Præstebord benificieret Gaard Knapstad i bemeldte Sogn beliggende, skyldende 10 Ottling(?) eller en tønde Hartkorn; Thj fæster og bøxler ieg ovenmeldt Welacht Mand Svend Mikkelsen hermed Gaard Knapstad for sin Livs Tiid at beboe og bruge, Paa saadann Vilkaar efter komer, at Hans udreeder alle de Kongl: Skatter som nu er og hereffter paabudne vorder, yder sin landskyld og Afgjell i rett Tiid, holder Gaardens Huuse med Viegaarder og Gjerder i Aaboes Stand, Lader intet af Eyendommens frakomme Gaarden, og ellers i alle Maade bevisser den Prydighed som een leilænding tilkommer, saa fremt hand viltænke at vedblive Gaarden. Og som Bøxelener betalt, meddeeler ieg Ham Naltenit (?) Bøxel Brev under min Haand og Signett. Haabell Prestegr den 25 feb 1789 - Jacob Preus. Med dette Bøxelbrev, fulgte Ligelydende Gienpart med saadan Paategning: Herved reserferer ieg mig for Eftertiiden at holde i alle Maader hvad ieg udi Bøxelbrevet har forpligtet mig, hvilket ieg under min haand bevidner - Haabøell d 22de february 1789 - Svend Mikkelsen» (Transkribert av Terje Pettersen-Dahl 2022)

Svend og Christense sine 9 barn:

1. Michel Svendsen, Greaker (1787 —) far Sven Greager. konf. 1804.
2. Christine Kirsti Svendsdtr, Greaker (1788-1810) far Svend Michelsen Greaker.
3. Andreas Svendsen, Knapstad(1790-1790) d. 18 dager gml.
4. Randi Svendsdtr, Knapstad.11.sept (1791 ) død tidlig? far Svend Knapstad
5. Rangdi Svendsdtr 28.7.(1793-   ) Siden Randie konf. i 1809.
6. Susana Svendsdtr (1796 - 1875 ) g. m. John Jacobsen Knapstad (1784-1860) Kom til Østereng. Døde der som bygselsenke.
7. Christopher Svendsen 10. juni (1798 —)
8. Kari Svendtr (1800- 1801) far Sven Knapstad)
9. Inger Svendsdtr (1803 - 1891) konf. 1819  far Sven Knapstad. Gift med enkemann Andreas Petersen f. 1789 fra Skiptvet i 1841, han var tidligere gift med Ager Olsdtr 1837 som døde til Kirkerud - Stubberud(Stabberud) i 1865. Til Ulrød i Svinndal og døde der.

1801. Folketellingen dette året viste at på Knapstad sammen med Svend og Christense  bodde også Ane  (Anne) Mickelsdtr 45 år og tjener. født 1756 - På mellom Dahl i Ås finner vi Anne Mickelsdtr. Svend sin yngre søster.

Sammen med dem bodde også bror til Christense. Han het Johannes Christophersøn og var 26 år. Han var Dragon og skulle bli den kommende forpakter og gårdeier.  I Hobøl dette året var det 23 gårder som var dragonkvarter. Johannes var trolig dragon i «Det Haabelske Compagnie District» som hadde soldater fra Spydeberg og Hobøl. Fra 1805 hadde disse fått eksersis og øvingsplass på Melleby, kort vei til Officergården Holt. Dragonene hadde 45 dagers pliktig trening hvert år i 10 år, måtte møte opp i uniform til gudstjeneste i uniform i de tre hovedhøytidene i kirkeåret og være i beredskap for å bli utkalt i en krigssituasjon.

1806. Svend Mikkelsen, var fortsatt oppsitter. Han var da 54 år og Christense Christophersdatter var 43 år. De hadde fått 9 barn, men mange hadde de tatt avskjed med og gravlagt på kirkegården.

I et statlig dokument fortelles det om gården Knapstad: KUD nr 2. Jordegods til Haabel pr.bol. Knapstad nr 52 Haabel skyld 1/2 spd. med bøxel (det samme som 10 lpt) og landskyld; hus god stand; tålig jordvei; ingen skog; 6 fe, 5 får, 2 hester; sår 10 td korn; intet føderåd; landskyld av 1/2 spd. havremel; 6 mil skyss (krav om å skysse soknepresten når han ba om det) ; gårdens verdi 1000 rd; 7 barn (+2 barn som hadde dødd tidlig og flere skulle de komme til å miste.)

Dragonen Johannes Christophersen (1775-1855) ble dette året 22 febr. 1806 gift med Johanne Engebretsdatter  (1782-1820) i Ås kirke.

Johanne var født i Ås på gården Børsum Søndre Gnr 34. og konfirmert i 1797.

Hennes far het Ingebret Michelsen (1749-1796) (Engebret Mikkelsen). Han var sønn av Mikkel Larsen Mellom-Dal i Frogn. Hennes mor het Sibylla Nilsdatter Melby døde i 1799). De giftet seg i 1777 og bodde på gården Børsum S der hun var enke etter gårdeier Per Persen. Johanne hadde også en bror som het Mickel Engebretsen f. ca 1779. Far til Johanne døde året før hun var konfirmert og mor døde 2 år etter. Da ble gården solgt på en dødboauksjon for 2040 rdl. (Gårdshist. Ås Bind 1 s. 202).

Ingebret Michelsen var bror til Svend Michelsen. Dragon Johannes Christophersen, bror til Christense Svends kone giftet seg altså med Johanne, datteren til sin svogers bror.

Johannes Christophersen er født i 1775 og vokst opp på er konfirmert på nordre Hvitsten 1790.

Mor til Johannes het Christine Amundsdatter fra Elverud og hans far Cristopher Christopersen fra nordre Hvitsten. De giftet seg i 1759.

Dragonen Johannes overtok skjøte på gården Revhaug søndre Gnr 124/3 i 1806, men for å få overta måtte han løste ut odelsretten til en Erik Larsen. Denne retten kostet 50 riksdaler i 1805. Det kan se ut til å det ikke ble noe av dette gårdskjøpet av Revhaug. Isteden fikk de fikk en mulighet på Knapstad gård. Her hadde Svend Michelsen og Johannes sin søster Christense bygselsrett på livstid på gården som var kirkegods. Vi har ingen dokumentasjon at dragonen var med i Krig mot svenskene 1807-1814 eller om han var med i det Hobølske regiment.

1809 - 1842 Johannes Christophersøn (1775-1855) fikk bygselsbrev på gården Knapstad. Sammen med sin kone Johanne Ingebretsdatter (1782-1820) hadde de året før fått sitt første barn. Samtidig hadde svoger Svend Michelsen, den forrige bygselsmannen, gått bort. Han døde 4. jan. 1809, 57 år gml.

Hustruen Kristense Christophersdatter fikk ordnet det slik at sognepresten overførte bygselsretten til hennes bror dragonen Johannes. Kristence Christophersdatter fikk samtidig av presten en avtale om å bo på gårdens eiendom kalt Østengen som et enkesete med rett til å sette opp våningshus og låve. Kårrettigheter til ved, dyrkningsjord, transport til kirke og kvernmølle.

Johannes Christophersen fikk bygselesrett på gården Knapstad i Hobøl av Hr pastor Abildgaard 2. oktober. Gården som var kirkegods hadde 10 lpd skyld tilvarende en ødegaard. Johannes ble med dette bygselsmann/forpakter. Bygselsretten skulle gjelde for hele hans livstid.

I det tinglyste bygselsbrevet kan en lese originalteksten av denne avtalen:

Bygsel-seddel No 4. C. 7de. 27 Skil. Jens Abildgaard, Sognepræst for Haabel Præstegjeld, gjør herved vitterligt: Da Svend Michelsen, forrige Opsidder paa Gaarden Knapstad i Haabel, af Skyld 10 Lp, der er Haabel Præstebord beneficeret, ved Døden er afgaaet; har hans efterladte Enke Christence Christophersdatter Knapstad overladt sin Bygsel Ret til sin Broder Johannes Christophersen Revhoug af Spydeberg Sogn, paa de Vilkaar: at hun for sin Livstid skal benytte det Enkestykke, som kaldes Øst-Engen saaledes at den tilkommende Opsidder paa sin Bekostning opfører for hende paa bemeldte ØstEng de fornødning Vaanings- og Avlings-Huuse, tilpløyer og indhøster samme Jordvej for hende aarligen I: dog at hun selv anskaffer Sædekorn :I hjemkjøre aarlig den fornødne Brændeveed, og endelig skaffer hende Befordring til Kirke og Qværnen, naar hun samme forlanger; Saa er det at jeg med dette mit Bygselbrev stæder og fæster Gaarden Knapstad, af Skyld 10 Lp Tunge til ovennævnte Johannes Christophersen og Hustrue paa Livstid, I: i Fald Gaarden ej til EmbedsmandsBoelig skulle blive udtagen, da de godvillig skal fravige den :I paa følgende Vilkaar: 1. Han opfylder nøye de Forpligtelser han haver gjort sin Søster den forrige Opsidder af Gaarden Christence Christophersdatter og som ovenfor er anført. 2. Han udreder de Kongelige Skatter af Gaarden, som nu ere, eller herefter paabyder vorder. 3. Han svarer den samme Landskyld som hans Formand i ret Tid. 4. Han holder Gaardens Huuse og Gjærder i aabodsfri Stand. 5. Han freder og opelsker den liden Skov, som endnu er tilbage, og i alt opfører sig som Lov og Forordninger tilholder en retskaffen Lejlending. Paa disse Vilkaar og da Bygselen er betalt, medeeles ham dette Bygselbrev under min Haand og Segl. Haabel Præstegaard, den 2den October 1809. Abildgaard (L:S:) (Transkribert av Aud Sandbu)

Johannes og Johanne sine barn:

1. Christine Johannesdtr (1808 -1865) d. Knapstad 57 år
2. Susanne Johannesdtr ( 1811-1813) d. Knapstad 2 år
3. Susanne Johannesdtr (1814 -1895) Til Linnestad *
4. Christopher Johannesen (1815 - 1815) d 26.10 -9 dager gml.
5. Marie Johannesdtr (1817-1822) d. 5 år
6. Engebret Johannesen (1819-1889)d. 21.12 av ryggmargskade etter fall.

Susanne Johannesdatter fikk en datter, Ellen Julie Johnsdtr Holt (1842 -1898). De bodde sammen på Linnestad 1891 (Folketelling 1891 Husliste 7- Gnr 36 brnr. 1 Linnestad- Knapstad vestre. Susanne eide en part av gården Knapstad etter arveoppgjør i 1875.

1820 I dette året står det i et statlig dokument at oppsitteren Johannes Christophersen på Knapstad; har benif. skyld til Haabøl pr.bol m/bøx. på 10 lpd. tg., (ny 3-1-18?) På gården er det 2 hester, 4 fe, 3 får;  ingen skog;

Dette året døde Johanne Engebretsdatter på Knapstad 12. september 1820 bare 38 år gammel. Tilbake satt Johannes med 4 mindreårige barn. Johannes søkte da kongen om å få sitte i uskiftet bo. Det antas å gjelde for evt. gårdens dyr, oppsparte midler, møbler og redskap.  Johannes som forpakter på Knapstad vestre og enkemann fikk kongelig bevilling til å sitte i uskiftet bo med sine barn.  Den 24. oktober fikk Johannes den kongelig bevillingen til å sitte i uskiftet bo med sine fire umyndige barn. De fire av seks barn som levde var 1 år, 3 år, 6 år og 12 år. Johannes måtte fortsatt årlig betale skyld på 10 lpt. Kongen skrev: «Bevillig at sidde i uskiftet Boe, og i sin Tid at skifte med Samfrænder, for Johannes Christophersen Knapstad, Haabøl Sogn i Smaalehnenes Ahmt»

Det konglige dokumentet til sitte i uskiftet bo for bygselsmannen Johannes har vært oppbevart på gården og lyder slik:

«Vi Carl Johan, af Guds Naade konge til Sverige og Norge, de Goters og Lenders; Gjøre vitterligt: At vi, efter Johannes Christophersen Knapstad i Haabøl Sogn Smaalenene Ahmt som herom underdanigst gjorte Ansøgning og Begjering,  naadigst have bevilget og tiladt, saa og hermed bevilge og tilade, at forannevndt Johannes Christophersen, maa foruten Rettens Middels Forsegling, Registrering og Vurdering efter Loven, med fælleds sammenavlede umyndige 4 børn i uskiftet Boe blive hensiddene, saalænge han i eenlig Stand forbliver  eller Børnene efterat være blevne myndige det ville tillade. Og om han imidlertid skulle blive til Sinds at skifte og dele, maa han med Samfrænder slutte en Skifte-Forhandling om den Arv, som 4 børn. kunne tilkomme, saaledes som han med dem til hans og deres Gavn bedst kunne forenes, foruten Rettens Overværelse eller videre Registrering og Vurdering efter Loven; Dog have bemeldte Samfrænder et skriftligt Document derover at forfatte, som billigt kan være og de i Fremtiden, naar børnen komme i myndig Stand, eragte at kunne forsvare. Og ville Vi herhos naadigst have befalet dem, som dette Skifte i saa Maade forrette, at de i alle Maader holde sig Lovene og Anordningerne samt i Særdeleshed Forordningen av 23de August 1793 underdanigst efterrettelig, hvilket og skal skje av den Øvrighed og Rettens Betjent, som det ellers kunde tilkomme samme Skifte at forvalte, forsaavidt de dem angaaer, i hvis Rettighed dog Intet derfor skal afgaae.  Forbydende Alle og Enhver, imod det, som foreskrevet staar, hinder at gjøre. Givet i Christiania, den 21 oktober 1820 Under Rigets segl Efter hans Majestæt          Befaling Joh Aug. Sandels————————————— Diriks Motzfeldt    ————————— L.Stoud Platou Bevilling at sidde i usktet Boe, og i sin Tid at skifte med Samfrænder, for Johannes Christophersen Knapstad af Haabøl Sogn Smaalenene Ahmt»———————

1821 Christense Christophersdtr, enke etter Svend Michelsen og søster til Johannes døde på Østengen  d. 16. juli 60 år gammel. Året etter giftet hennes datteren Susanne Svendsdtr, 25 år gammel, seg med John Jacobsen. Brudens onkel gårdeier Johannes Christophersen var forlover.

1823 John Jacobsen (1783-1860) og Susanne Svendsdtr (1796 -1875) fikk bygsel på Østengen etter Christence Christophersdatter som hadde livstidskontrakt på gården med kirken. John fikk som sine svigerforeldre bygselseddel på Østengen på livstid av sognepresten.

Knapstad under Hobøl pr.bol hadde dermed fått 2 «opsiddere»:

A. Johannes Christophersen bruker 3/4 av gården eller 7 1/2 lpd tg

B. John Jacobsen bruker 1/4 av gården, dvs. del av skylden 2 1/2 lpd havremel.

anm.: 7 1/2 lpd. solgt 1840-1842 og 2 1/2 lpd. solgt 7/1 1876.

Susanne Svendsdtr, Johns kone, var vokst opp på Knapstad. Hun var barn nr. 6 av Svend og Christense sine 9 barn. John Jacobsen Knapstad var sønn av Jacob Jonsen og Olau Nielsdatter som var gift i Spydeberg 1779. Far Jacob døde i 1830, 84 år gammel på Østengen. John ble konfirmert 17 år gammel i 1800 og bodde da på Høibraaten under Løvstad. De bodde der under folketellingen i 1801. Hans bror Nils Jacobsen ble født i 1891 på Vesteng på Skøyen. John Jacobsen fikk bygselseddel fra Sogneprest Abildgaard. Da John og Susanne giftet seg i Hobøl i 1822 var Nils Jacobsen, John sin bror, Prestebakke i Spydeberg en av forloverne.

John og Susanne sine barn:

1. Karen Sophie Johnsdtr        1823 - 1823
2. Karen Oline Johnsdtr         1824 - 1847
3. Inger Sophie Johnsdtr         1825 - 1909 Konf. 1841g. m. Hans Christian Andersen f(1829 -1909) Kirkerud søndre i 1861, rørlegger, gårdbr. Stabberud, bodde hos hans far og stemor i 1875. 1891 bodde begge på gården Ulrød i Svindal. til Oslo 1900 tellinga (Brinkensgade 49/Hølandsgade. 40). De kalte seg Andersen i 1900 og hadde en husholderske, Anna Pedersen fra Vermland f. 1848. Inger og Hans døde begge i 1909 og kalte seg da for Kirkerud da de døde. Begge på Kampen kirkegård.
4. Svend Johnsen                    1833 - 1833 (døde 17 dager gml.)
5. Anne Marie Johnsdtr           1835     Konf. 1850 Bodde: 1865 på Østengen, 1875 på Stabberud Spydeberg «Inderst, ugift, sygelig» 1891 bodde på gården Ulrød i Svindal. Til Oslo 1900 tellinga (Brinkensgade 49) Anne Marie hadde da etternavnet: Jonsen.
   

1838 Dette året påbegynnes et salg til Johannes Christophersen; leilendingen på Knapstad. Ved salget m.nr 52/45 med skyld 7 1/2 lpd tg, er kausjonist Andreas Andreassen Leppestad; Gården er benifisert til Hobøl pr.bol 7 1/2 lpd tg.; depm. takst 600 dr med jordavgift 1 td 1 fjkr bygg samt 7 1/2 lpd havremel

Østengen fortsatte som forpaktningsgård helt frem til 1876. Da var forpakter John og hans kone død og den livsvarige forpaktningsavtalen var opphevet.

1841 Dette året var det en skylddeling mellom Knapstad vestre og Østengen hvor disse ble to bruk. Av dette kom en bestemmelse om at av gårdens totale skatteskyld skulle Knapstad vestre betale 7,5 tideler og Østengen 2,5 tideler. Østengen var 1/4 av det tidligere arealet til Knapstad gård. Skyldforetningen delte opp forpaktningen av Knapstad som hadde skyld 10 lpd.tg. En del til Johannes Christophersen og en del til John Jacobsen og foretningen avklarte hva de hver for seg betale i skatt. Østengen fikk lnr 52(b) og skyldsatt for 3ort 17sh eller 2 1/2 lpd tg.  Restskyld for Johannes Christophersen på Knapstad lnr 52(a) blir 2dr 1ort 1sh. tilsv. gml skyld 7 1/2 lpd tg. får skyld (2 dr 1 ort 1 sh).

Eiere etter 1842 med historiske begivenheter på Knapstad vestre

1842 - 1855 Johannes Christophersen (1775-1855) fikk i 1842 kongelig skjøte og fikk kjøpt sin forpaktningsdel av Knapstad vestre gammelt lnr 52 /nyt 45 av benif. gods til Hobøl pr.bol.

Knapstad  7 1/2 lpd. tg. (eller skyld 2 - 1 - 1); Johannes var da 67 år gammel. Det sto da at kjøper er leilending Johannes Christophersen; kausjonist er Andreas Andreassen Leppestad; appr. 29/9 kjøpt gården for 600 spd -fikk kongelig skjøte på Knapstad vestre Knapstad pantsetter Johannes Chistophersen Knapstad til Oslo magasinet for 600 spdr. Pb 9-203 for å skaffe penger til å kjøpe sin forpaktningsdel.

Kongen skrev:

« Vi Carl Johan, af Guds Naade Konge  1842 til Sverige og Norge, de Gothers ……… og Benders; Gjøre vitterligt: At eftersom Johannes Chisrophersen.. i medhold af lovene om det benificersede Gods, for den Haabels Prestebord boneficerende gaardspart Knapstad Matr. nr gl 52/nyt 45 i Haabels preste gjeld, Moss Fogderi, Agershus stift, af Skyld, gammelt 7 1/2 LP, ny 2 Skylddaler, 1 ort, 1 Shilling Har buden den sum av 600 Lpd, skriver Sex hundrede Spesidaler. og dette Bud er naadigst approberet: saa meddeles ham ………………………………. som eiger i henhold til Salgsconditionerne herved lovlig Eiendoms- Skjøde paa bemeldte Gaardspart Knapstad, af hvilken for bestandig og uden nogensomhelst Forandring, hvad enten dens Skyld ved en ny Matriculering i Riget forøges eller formindsktes, bliver at udrede, overennsstemmende med forbemeldte love, i aarlig Jordafgift, foruten 7 1/2 (Syv og halvpart )Lispund gammelmaal etter aarlig ….taxt……………………………..bygg.. Beregnes i Penge for hvert Aar efter Middeltallet af de sidste 10 Aars Capitulstarter for Agershus Stift. Denne Afgift hæfter stedse paa Gaardsparten, i hvis Eiendom eller Besiddelse den end måtte komme, og ærlegges aarligen til Haabels Presteskabsbord………………………………………..»

1852 Ti år etter kjøpet av gården var Johannes Christophersen begynte å bli en tilårskommen mann. Da han var blitt 77 år fikk han tinglyst en deklarasjon/testamente om at hans sønn Engebret Johannesen skal få kjøpe  eiendommen for 1200 spdr, alt løsøre på gården skal være urørt så lenge Johannes lever og at hans sønn skal betale til hver av sine to søstre 300 spdr. hver. Disse pengene skal bli stående i gården ut Johannes sin levetid.

«Thinglæst Declaration.  Underskrevne Johannes Christophersen gjør herved vitterligt medens jeg er i Besiddelse af sund Sands er og forklarer min sidste Villie til Efterrettelse at efterkomme følgende Punkter: 1. først at min Søn Engebret Johannesen tilfalder Gaarden for den Kjøbesum 1200 Spd skriver eet Tusinde og to Hundrede norske Specie- daler, hvilke han for egen Regning og Risico vedtager at udrede under den Betingelse, at alle mine Løsøre-Effecter bliver urørlige ved Gaarden for min Levetid  2. Har min Søn som Kjøber at udlægge til sine Sødskende nemlig til mine 2de er tvende værende Døttre, til hver af Disse 300 Spd skriver tre Hundrede norske Speciedaler som tilkommende Arve-Midler, hvilke ogsaa bliver staaende i Gaarden i min Levetid.  Saaledes vedtages ovenstaaende Punkter til Efter- rettelse saaledes thinglæst Dokument som lovformeligt oprettet til Efterlevelse og vedta- get under min Haand i Nærværelse av 2de Vitterligheds Vidners Underskrift.  Knapstad den 31 December 1851.  Johannes Christophersen.  Engebret Johannesen.  Kirsti Johannesdatter.                                            holdt med Pen Sushane Johannesdtr. holdt med Pen.   Til Vitterlighed efter Begjær.  Anders Petersen.                                                                                                            Hans C. Andersen»

Johannes Christophersen døde i 1855. Da var han 80 år gammel. og ifølge hans testamente tok sønnen Engebret anvaret for gården.

1855-1875 Johannes Christophersens arvinger. Hele 20 år gikk før Engebret Johannessen fikk skjøte på gården. Knapstad tilhørte disse årene arvingene etter dragon Johannes Christophersen.

Odelsgutten Engebret Johannessen var yngst av søskenflokken på 6 barn. Han hadde etter farens død ansvaret for gården. Han ble ble i 1856 gift i Hobøl kirke med Anne Sofie Hansdatter, Engen Tomter (1821- 1911). Far hennes var Hans Samuelsen Engen.

1865 Ved folketellingen dette året står Engebret Johannesen som husfader, gårdbruker, selveier  og gift med Anne Sofie Hansdatter. De bodde på gården sammen med barna: Johannes H. Engebretsen 7 år, Thea Julie Engebretsdtr 5 år og «Signe» Engebretsdtr. 2 år. Dette er trolig en feilregistrering på Sørine Mathea Engebretsdtr som da var 2 år .

Sammen med dem bodde også Engebret sin eneste gjenlevende søster Susanne Johannesdatter. Hos Susanne bodde også Elen Julie Johannesdtr og de begge ble betegnet som inderster. Susanne var 51 år og Elen 23 år. Elen (1843-1898) var Susanne sitt barn med Johannes Andreas Holt og var født utenfor ekteskap. Både mor og datter forble ugifte.

1875 Engebret Johannesen (1819- 1889) Dette året fikk Engebret hjemmelsdokumenter til gården Knapstad vestre av Johannes Christophersens arvinger for 1200 Spd.

Etter at storesøster Christine døde i 1865 var det nå bare Engebret og Susanne igjen av den 6 barn store barneflokken til foreldrene. 3 av disse barna døde som små og eldstesøster Christine døde ugift på gården 58 år gammel. Gårdsarven etter foreldre og søsken ble nå fordelt mellom Johannes og Susanne. Johannes Christophersen ville at sønnen Engebret sin  skulle ha gården Knapstad vestre lnr 52 a for 1200 spd. Han skulle regne 600 spd av dette som sin del og dette skulle tilvare 1/2 delen av gården inkluderet gårdens hus og bygninger. Hans eneste gjenlevende søster Susanne skulle få 600 Spd som ble regnet som den andre halvdel av gården. Hun fikk med dette arven som søster Christine hadde i gården. Susanne  bodde  etter dette året på Linnestad.

Engebret og Anne Sofie sine barn

1. Johannes Hermand Engebretsen (1859 -1926). Flyttet til Spydeberg g. i 1879 m. Rebekka Alette Andersdtr (1849-1928) Rud. Nordre. De overtok gården i 1881 og Kjøpte Rud vestre i 1913.
2. Thea Julie Engebretsdtr (1861-1941) neste eier, g.m. Johan Anton Olesen Tronstad (1855-1928)
3. Sørine Mathea Engebretsdtr Knapstad(1863 - 1959) fikk datteren Elfrida Ludviksdtr (1890-1970) *
4. Karen Augusta Engebretsdtr Knapstad (1866 - 1942) kjøpte Østengen i 1911 etter foreldrene. *Barnefaren: Ludvig Olsen Gathe, Råde. Elfrida ble gift i 1909 med Olaf Sigvardt Gabriel Næss (1887-1941) på Greaker øvre. Sørine Mathea forble ugift og bosatte seg hos Næss på Mjærum hos datteren og svigersønnen.

1 rekke fra venstre: Aksel Emil, Johannes Hermann, Rebekka Alette, Jørgen. 2 rekke fra venstre: Ragnhilda, Signe, Thoralf, Bergliot, Aagot.

Johannes Hermand og Rebekka Alette sine barn: (Spydeberg Bygdebok Midtbygda bind 1/2 s.986.

1. Ragnhilda f.1880 g.m. Johan Guneriussen Lauritsen Fossum
2. Aksel Emil (1882-1952) neste eier g.m. Ingeborg Solheim ( 6 barn, derav Marit g. Arne Thorhaug, )
3. Jørgen f.1884 g.m.Martha Solheim til Skiptvet
4. Thoralf (1886-1969) Anne Kristine Edvardsen til Vollene
5. Signe(1888-1963) g. m. Henrik Ruud til Vestby
6. Aagot (1891-1959) kjøpte en eiendom av gården i 1931 Buer br.nr 6 sammen med søster Bergliot.
7. Bergliot (1894-1979)

1876 Engebret Johannessen på Knapstad vestre fikk dette året kjøpt Østengen. lnr 52b med skyld 2 1/2 lp havremel in natura. Kongelig skjøte for 1320 Spd fra Hobøl pr.bol. Måtte betale 330 Spd kontant og lån på 990 Spd i følge skjøte. benifisert til Hobøl pr.bol, gml. skyld   2 1/2 lpd. tg, ny skyld 3 ort 17 sh., kausjonist Peder Hansen Engen(Svoger); appr.  7/1 1876, kongl. skjøte dat. 17/3, tl. 7/8 1876. Jordavgift er 5 skpr 2 2/3 fdkr bygg etter kapitaltakst, samt 2 1/2 lpd. havremel in natura. De to gårdene ble kommende 35 år drevet sammen.

1878 Dette året innledet en rekke endringer for Knapstad vestre. Jernbanen hadde kommet og krevde areal. Jernbanelinna krevde ca 10 m bredde og mange gårder måtte avstå eiendom med expropriasjonsskjønn og salg. Jernbanen ble åpnet for trafikk i 1882. For Knapstad vestre og Knapstad Østengen sneia jernbanelinna av et nes mellom linna og grensebekken mot Ekeberg. Dette het Knapstadnæsset.  Det var mange anleggsarbeidere på jernbanen og flere av gårdene leide ut rom for anleggsarbeiderne. I 1883 fikk Jernbanearbeider Johannes Hansen og Sofie Olsdtr (Skiptvet) ei datter på Knapstad, Hilda Marie f. 23.5.

1884 ble Knapstadnesset solgt til handelsmannen på Lippestad Dammen Thorkild Gundersen. Thorkild hadde samtidig kjøpt Bowim gård. Gundersen døde imidlertid før han hadde fått overdratt skjøtedokumenten

Flintsigden på Knapstad vestre innregistrert i 1886 ved Universitetets Oldssaksamling Museum KHM gjenstand C13146

1885 fikk Engebret Johansen registrert og innlevert til Kulturhistorisk museum en flott flintsigd fra yngre steinalder ca 4000 -3700 år gammel. Denne var funnet på gården.

1888 Ulykken. Engebret skulle like før jul besøke sin sønn Johannes Hermann, svigerdatter Alette og de små 5 barnebarna på Ruud i Spydeberg. Den yngste var kun 5 uker gammel. På veien var Engebret uheldig, han mistet forfeste, falt og skadet seg kraftig. Han døde av ulykken den 21.12 da han hadde pådratt seg en ryggmargskade i fallet.

I avisen sto følgende: «En Mand i Haabøl, Engebret Knapstad skulde Onsdag før Jul besøge sin Søn i Spydeberg. Paa Veien gled han ud over en Aas og forslog seig saaledes, at han afgik ved Døden Fredag Morgen. Manden var ædruelig, og det var ved høilys Dag, Ulykken skede».

Engebret Johannessen sin gravstein er nå plassert ved Knapstad vestre. Foto. 2022

Han ble begravet fra Hobøl kirke 4. januar 1889 og på Gravsteinen står navnet hans med I og gårdsnavnet, «Ingebret Knapstad».

1890 Enken etter Thorkild Gundersen som hadde kjøpt Knapstadnesset, Anne Karoline Andersdatter ordnet opp med ektemannens eiendommer etter hans død. Hun solgte 21. aug. 1890 Bowim gård som nå hadde fått Gnr 53/1 og skyld 7 mark og 17 øre. til O. Holmsen for kr 11.750. Knapstadnæsset ble solgt til Maren Helgesen ved at hun overtok Thorkilds gjeldsforpliktelser med en Vexelsobligasjon på kr 800 til en Ole Moen. Skjøtepapirene for Knapstadnæsset ble ordnet og gikk da direkte fra Ingebret Johansen sine arvinger. Maren Helgesen fikk slik dette året kjøpt eiendommen 36/4 Knapstadnæset (52 d) fra Engebret Johansens arvinger for 800 kr i følge tinglysningsdokumentene. (pb17-268)

Fra venstre sitter Anne Sofie Hansdtr  og Thea Engebretsdtr. Bak fra venstre Sørine Mathea Engebretsdtr og Karen Augusta Engebretsdtr. ca 1896

1889 -1896 Enken på Knapstad, Anne Sofie Hansdatter, Engen Tomter (1821- 1911) drev gården fram til 1896 da datteren Thea overtok som neste gårdeier.

1891. Ved folketellingen dette året ser vi at Susanne Johannesdatter f. 1814  Engebrets søster, og hennes datter Elen Johannesdtr. f.1842 som var sypike bodde på Linnestad. I folketellingen står Susanne som gårdeier, lever av gårdsinntekt av en part i gården Knapstad til hun døde i 1895. I 1896 skrev datteren seg for E. Linnestad og hun bodde her fram til hun døde i 1898.

Folketellingen viste også dette året at enken etter Engebret Johannessen,  Anne Sofie Hansdatter f. 1821 bodde på gården sammen med 3 døtre, og et barnebarn: Thea Julie Engebretsdtr f.1861 (kjolesøm og husgjerning), Karen Augusta Engebretsdtr f. 1866, Sørine Mathea Engebretsdtr f. 1863, drev med kreaturstell,  og hennes datter Elfrida Andrea Konstanse Ludvigsdtr f.1890 (Elfrida Knapstad)

Sammen med dem bodde også Ole Theodor Andersen f. 1853 Spydeberg, tjenestegutt og hans datter  Elen Marie Olsdtr f. 1884.

1896 -1929 Thea Engebretsdtr (1860 - 1941 ) fikk skjøte for kr 8.000 den 20 juni på Knapstad vestre matrikkel 45, Løpenr 52 a, av ny skyld 5 mark og 12 øre i Hobøl tinglag. Det var hennes medarvinger og søsken samt mor Anne Sofie Hansdatter som skrev under salgspapirene.

Østengen Knapstad 52 b ble fortsatt stående på enken Anne Sofie Hansdatter.

Andre forpliktelser kjøperen måtte ivareta:

1)Skylden eller jordavgift 7 1/2 lp og 1 td bygg, bestemt i 1842…n

2) Obligasjon til Norges Hypotekerbank rest kr 2.941 

3) Obligasjon til Kristiania Realbank kr 2.000

4) Mor Anne Sofie Hansdtr beholdt en obligasjon på kr 1.000  i gården.

5) Stempelavgift på kr 500

1898 Dette året ble Linnestad fradelt Knapstad. Beboerne på Linnestad, Susanne Johannesdatter døde i 1895 og datteren døde i 1898 her. Etter dette ble det skyldsætning 12 okt. tingl. 15 nov. hvorved fraskilt «parsell kalt Linnestad tilhørende Knapstad» får gnr. 36/5 med skyld 1 mark 12 øre. Parsellen utgjorde 7/32 av hele eiendommen. Hovedeiendommen fikk nå skyld 4 mark.

Thea Engebretsdtr og Johan Anton Tronstad. Bak Anna og Hilda, forran Thora og Ole Engebret ca 1908

1900 -1929 Thea Engebretsdtr (1860 - 1941) inngikk ekteskap med  Johan Anton Olesen Tronstad (1855-1928) i 1900. Han var enkemann med to døtre på 10 og tolv år. Johan Anton Olsen hadde tidligere vært forpakter på Tronstad i Spydeberg som hans foreldre Ole Pettersen og Berthe Halvorsdtr eide. Johan Anton var født på Tomtererpl i Tomter (Kjærbu) og han hadde to barn. Han var gift første gang i 1886 med  med Pauline Hansdtr (1865-1895) fra Berg i Os. Han var forpakter på foreldrenes gård Tronstad i Spydeberg. Pauline døde her da de to barna var 5 og 7 år.

I et håndskrevet slektsnotat fra Martin (Hansen) Petersen Kollbotn, søskenbarnet til Johan Anton, har han et par avsnitt om sin fars bror onkel Ole og søskenbarnet sitt Johan Anton:

«Fars broder Ole blev født 1.september 1820 og døde 2. april 1911, 91 år gammel.. Han var gift med Anne-Oline  Johannesdatter Dingstad i Spydeberg. Hun ble født i 1823 og døde 1907, 84 år gammel. I ækteskapet var det fire barn. Nr 1. Berte-Marie f. 1948 d. 1905. Nr 2 Ole f 1820, Nr 3 Anton f. 1855 d. 1928, Nr 4 Hanna f. 1872.

Mitt første kjennskap til denne vår familie var på en st.hanstur til deres gård Myrer i Spydeberg det var i året 1874. Far, mor og mine søsken var med. Vi reiste fra Kristiania med dampskib til Sandstangen inderst i Bundefjorden og derfra med skyds frem til gården. Vi havde en herlig tur på 2 a 3 dage. En tid efter at vi havde været på Myrer kjøbte Ola gården Tronsta i Spydeberg og familien flyttet dit. Denne gård hadde onkel i mange år til brna ble voksne og forlot hjemmet eftersom de giftet sig.

Ole drev ved siden av gårdbruket som tømmermann inne i Kristiania. I 1870 årene tømret han sammen med andre, op flere gårde på Kampen som dengang hørte til Østre Aker. Onkel Ola var en staut og alvårsom mann. På sine gamle dage solgte han Tronstad og bygde sig en villa ved Spydeberg stasjon og flytte dit. Her døede han og blev begravet på Spydeberg kirkegaard.»

«Anton var født 5. januar 1855. Fra først av arbeidet han som pipe, peis og bakerovnsmurer rundt om i hjembygden Spydeberg. Han var en livlig og pratsom man, og serlig godt likt av alle rundt i bygden, senere ut gjennom årene var han lensmannens hjelpesmann, han bestyrte auksjonene og var en dreven og dyktig oproper, med alle sine spøkfulle og morsomme bemerkninger om gjenstandene han kjente fra bygden ved navn. Der hvor Anton holdt til var alltid humøret i sving.» s33.

«Antons andet ækteskap! Anton vanket før sit første ækteskap meget på Knapstad og var vistnok også forlovet med Thea. Imidlerstid kom Pauline, hun levet ikke svært mange år i ækteskapet med Anton. Hun døde i ung alder.  Efter Paulines død fant Anton veien tilbake til Knapstad og Thea tok ham tilnåde. De giftet seg og fik to barn. Den første Oe Engebret, han ble født 26. april 1903, og så Thora Aslaug født 17. mai 1900.»s 32

Johan Anton og Pauline sine barn:

1) Anna Antonsdtr (1888-1974) Fossum Spydeberg, gift med Gunerius Egeberg (1887-1960) Vestre Eikeberg i Hobøl.

2) Hilda Oline Antonsdtr (1890 -1971) Kykkelsrud i Askim, g. m Hans Eriksen Egeberg (1884-1971) Nordre Leppestad.

Johan Anton og Thea fikk to barn:

1) Thora Antonsdtr (1900 -1971) Hobøl ugift.

2) Ole Engebret Antonsen (1903-1988) Hobøl

1900 Folketellingen viste at på Knapstad bodde Sørine Mathea Engebretsdtr 37 år gammel. Hun var søster til Thea og stelte for deres mor Anna Sofie Hansdtr som var 79 år, enke, rentenist og som bodde på gården i Drengestuen. Sammen med Sørine Mathea bodde også hennes 10 år gamle datter, Elfrida Ludviksdtr. Konfirmant på Knapstad 1904. På gården Knapstad bodde også Marie Kristiansdatter f.1898 Kristiania som var til forpleining.

1908 Øvre Hobøl ungdomslag ble stiftet på Knapstad vestre.

«I året 1908 den 8 mars , samlet det sig endel ungdom, i alt 18 stykker på Knapstad gård for å stifte et ungdomslag i Hobøl» - står det i 30 års jubileums skriftet for Øvre Hobøl ungdomslag i 1938. Navnet ble først «Hobøl Vennskabelige forening», men samme året ble dette endret til Øvre Hobøl ungdomslag. Ole Engebret Antonsen Tronstad ble her formann for laget i årene 1924-1925.

1910 - Folketellingen viste at  Johan Anton Trondstad og Thea Julie Engebretsdtr. fortsatt tre barn boende: Hilda  Antonsdtr 20 år, Thora Antonsdtr 10 år, og (Ole)Engebret Antonsen 7 år.

Enke Anna Sofie Hansdtr bodde i Drengestuen, levde av oppsparte midler og renter. Søster til gårdsfrue Thea, Karen Augusta Engebretsdatter som i 1900 var registrert som butikkjomfru i Spydeberg, på Granhejm gaard, bodde nå på gården. På gården Knapstad vestre bodde også Kristian Hansen f. 1890 Spydeberg som var  tømmermannslærling.

1911 Dette år døde Anne Sofie Hansdatter(1821- 1911), døde av bronkitt 23. mai. Hun var enke etter Engebret Johannesen som døde i 1888. Karen Augusta Engebretsdatter fikk da kjøpe Østengen etter sine foreldre. Mer om dette i egen gårdsfortelling for Østengen.

1910-1912 Jernbanekomiteens for Knapstad stoppested hadde møte på Knapstad vestre

Thora og Ole Engebret Tronstad 1905

Jernbanelinna var ferdig i 1882 og tog hadde begynt å kjøre mellom Tomter og Spydeberg. Lokale gårdbrukere hadde etter 25 års drift tatt et initiativ for å få toget til å stoppe ved Knapstad. En dugnadskommite ble nedsatt:  Det var Ludvig Helgesen, Sigvard Brekke, Hans Kvilesjø, Anton Tronstad og Karl Østberg. I det hele en god blanding av innbyggere fra Spydeberg og fra Hobøl som bodde rundt Knapstad. Syver Liverud forteller om dette i et notat at jernbanekomiteens forarbeid ble gjort på Knapstad gård, «der ble lokalbefolkningen samlet for å drøfte saken, og der ble åpningsfesten avholdt.»  

Øvre Hobøl ungdomslag på tur 1920-1930

Den lokale nedsatte jernbanekommiten som arbeidet for stoppestedet og for å reise stasjonsbygningen på Knapstad var svært aktiv. Blant annet var det basar og pengeinsamling. Gårdbrukerne ga tomt og tømmer. Det ble kronerulling og skrevet sanger som solgt for 20 øre for hvert sangark. Knapstad vestre og Østengen ga tomt til stasjonsområdet og til vei fra Kirkerud bru og opp til stoppestedet. I 1915 hadde dugnadskomiteen samlet inn kr 7.000 og klart å bygge ferdig Knapstad stasjon, sammen med et lite godshus.

1920 Ved folketellingen kan vi lese at Johan Anton Tronstad og Thea Julie Engebretsdtr Olsen fortsatt bodde på gården Knapstad vestre. Barna Thora og Ole Engebret var begge elever ved Østfold amtskole. Gårdsarbeider på Knapstad vestre var Ole Marius Samuelsen f. 1867 Ski-Kråkstad. Han var gift i 1919 med Anne Samuelsen f. 1887 Stange. Deres sønn Harry f. 4.1.1919 Kristiania og et barn ikke fått navn enda.. f. 26.okt 2019. Hobøl. To tømmerhuggere var det også på gården: Hans Gundersen f. 1890 Tomter g. m. i 1920 Olga Marie Gundersen f. 1900 Sverige og deres barn f. 28 okt. Hobøl  Henning Welin, f.1897 Sverige.

Fra venstre: Karl Harald Helgesen, Kristian Helgesen, Rannaug/Helgesen, Ole Engebret Tronstad, Fotograf: Ingrid Rud Tronstad ca 1927

1928 Gårdeier Johan Anton Tronstad døde dette året av nyrebekkenbetennelse.

1929 - 1988 Ole Engebret Tronstad (1903-1988) ble da den neste gårdeieren. Han var gift I. gang i 1930 med Ingrid Ruud. (1909- 1936). Hun var født i Heli og datter av Ole Henrik Ruud og Karoline Johannesdatter Vrangen. Hun var oppvolst hos sin tante Berta Helgesen og Ludvig Helgesen på Dammen Hobøl etter å ha mistet sin mor da hun bare var 1 år.

Ole Engebret og Ingrid sine barn:

1) Kari Thea Tronstad f. 1931 g. m. Gunnar Olsen f. 1930 (Til Askim)

2) Ole Tronstad f. 1935 g. m. Carin Elisabeth Blomberg f. 1936. De var først bosatt på Knapstad, så i Oslo og så i Knapstad igjen.

Ole Engebret og Ingrid 1930 vigsel

Ole Engebret på motorsykkel ca 1926

1931 En branntakst ble dette året avholdt på Knapstad. Gården var tidligere assurert i Akershus Brandasuranseforening. Nå ønsket den nye eieren  å forsikre gården fra 1 jan 1932 i Norges Brandkasse.

1931 Knapstad Idrettslag stiftet på Knapstad vestre

11. mai 1931 ble Knapstad Idrettslag stiftet etter at  Henrik Westby, Nils Gundersen og Olaf Andresen sammenkalte idrettsinteresserte til det første klubbmøte hos Engebret Tronstad på Knapstad gård. Arne Liverud fortalte om stiftelsesmøte i sin 10 årsrapport for klubben i Øvre Smaalenene 3.4.1941. Stiftelsesprotokollen:

«Endel interesserte, ca 25 stk. kom sammen på Knapstad den 11. mai 1931. Det var stor stemning for å få dannet et idrettslag på stedet. Man enedes om at fotball skulde være hovedsak den første sommer, for siden å gå over til annen idrett. Det blev besluttet å opkreve en kontinent av kr 2,00 for voksne, (over 15 år) og kr 1,00 for de som var under 15 år. Der blev opprettet kontrakt med gårdbr. Engebret Tronstad om leie av et jordstykke ved Myrvang.

Et seinere medlemsmøte om lover for laget fantes sted den 31. samme måned også hos Engebret Tronstad. «Han stilte storstua til disposisjon. Vi snakket idrettslag til langt på kveld. …»

Engebret Tronstad var også styremedlem i Knapstad Idrettslag (1933)

Storstua på Knapstad gård ble også brukt i andre sammenhenger for frivillige foreninger på stedet.

Ingrid på motorsykkel, sidevogna, ca 1926

1936 Mor Ingrid Ruud Tronstad døde bare 27 år gammel av komplikasjoner etter blindtarmbetennelse. Siden bodde tante Thora Antonsdtr Tronstad hos barna Kari og Ole og ble deres fostermor under oppveksten på Knapstad. Thora var Engebrets sin ugifte søster og hun forble ugift. Tante Thora bodde på gården til hun døde i 1971.

«Thora var i mange år medhjelper på mjølkemottaket hos Brødrene Tørnby. Hun tok prøver, noterte fettinnhold og kvaliteten på innlevert mjølk som bøndene kom med om morgenen. Mjølka ble transportert med hest og kjerre. Ofte fikk vi hesteskyss på vei til Fosskolen når Johnsen på Jaren og enkelte andre var på vei hjem fra mjølkeleveringa.» Fortalt av Kari Thea Tronstad Olsen.

Militærmanøveren 1937 og besøk av kong Haakon og kronprins Olav

Kari Tronstad Olsen fortalte fortalte fra sin barndom på Knapstad: «I 1937 var det en stor militærovelse i Hobøl.  Knapstad gård var rekvirert til å hospitere militære og hele famiien måtte flytte over i Forpakterbygningen/bryggerhuset. Da kom kong Haakon og kronprins Olav på besøk. Siden på dagen skulle de til Elvestad for å spise og overvære  defilering av troppene. Vi reiste ned dit for å se han enda en gang. Det var stas.»  Sammen med de kongelige var det kommet 2-3000 tilskuere for å overvære begivenheten.

Militærmanøveren hadde foregått i Spydeberg og Hobøl i flere dager med 4.800 mann. De hadde hatt realistiske krigsøvelser med geværer, løskrutt og trepropper til kuler. Frontlinjen gikk 3 km langs Hobølelva fra Berg, Skjolden og til Hobøl kirke. 26 august hadde øvelsens ledelse hatt oppsummerende manøvermøte på Holt gård. Lørdag 28 august var det avslutning med defilering av mannskaper på Greaker og Tinguldstad. Kong Håkon og kronpris Olav var til hest og dronning Maud i bil overvar defileringen som tok 1 1/2 time.

1938 brakte mange av Østfold sine aviser en trist nyhet om miltbrandsmitte på Knapstad gård. «Hos gårdbruker Tronstad på Knapstad gård var ei ku angrepet av miltbrand. Den tilkalte dyrlæge beordret øieblikkelig kua brent.  Alle foranstaltninger blev truffet for å undgå videre utbredelse av den farlige dyresykdom.»  Sarpsborg Arbeiderblad 11. januar. Restene av kua ble gravd ned i skogen på nordlige delen av eiendommen. Området i skauen ble gjerdet for at det ikke skulle være ferdsel der.

Ole Engebret og hestene ca 1936

Thora og Kari på Knapstad vestre 1935

Ole Engebret drev gården i 10 år. Han fortsatte farens praksis med å selge tomter fra gården når anledningen bød seg. Han hadde tre hester og drev aktivt med travkjøring. Fra iskjøring med travhest på Lyseren hadde han mange premier. Han brukte ofte to hester i arbeidet på gården. En dag i 1939 hadde han en arbeidshest og en traverhest forspent da han tromlet jordene. Brått stoppet arbeidhesten, men travhesten fortsatte. Ole Engebret fikk trommelen over seg og ble stygt kvestet. Ryggen ble mest skadet. Dette innebar et år på sykehus med krevende operasjoner og behandling. Etter dette sluttet han med å drive gården.  Han kjørte drosje i distriktet fram til krigsutbruddet for Kristian Unnerud, Hermann Jørgenrud, Prestby i Spydeberg, kjørte som lastebilsjåfør for Knapstad Sag og Høvleri og arbeidet et år med hest og transsport for Oslo Havnelager. Han hadde stall i Oslo. Siden ble han privatsjåfør for Cappelen forlag i Oslo.

1941 Thea Engebretsdtr døde dette året og året etter døde hennes søster Augusta Engebretsdatter på Østengen. Da var det bare Sørine Mathea Engebretsdater igjen av søskenflokken etter Engebret Johannesen Knapstad og Anne Sofie Hansdtr Engen. Sørine Mathea bodde hos datteren og svigersønnen på Mjærum til hun døde i 1959.

Kari og Ole på Knapstad vestre 1937

1941 Ole Engebret Tronstad ble som enkemann gift for 2. gang med Asta Johanne Margrete Hoff (1918-2005) Spydeberg som var datter av Johan Hoff og Maria Jonassen. Ole Engebret og Ingrid sine barn, Kari og Ole var da henholdsvis 10 og 6 år gamle. De ble da boende hos tante Thora på Knapstad.

Noen venner av familien Tronstad, Martin og Gunvor Smedebøl hadde fått kjøpt to sideliggende boligeiendommer av Knapstad vestre. Solgløt gnr 36/17 i 1923 og Månegløt Gnr 36/21  i 1933. Martin Smedebøl var kriminalbetjent i Oslo og familien hadde leilighet der, men kom fra Hobøl. På Knapstad fikk de kjøpt tomt og bygget hus. Smedbølfamilien var mye sammen med familien Tronstad på Knapstad. Da Martin Smedbøl ble pensjonist i begynnelsen av 1940 tallet flyttet de ut fast til Knapstad. De hadde barna Gyda (1919-1998) og Gunnar(1916-1982). Ole Engebret og Asta fikk overta deres leilighet i Oslo og bosatte seg der hvor de begge arbeidet. Asta arbeidet i vegdirektoratet. Her fikk de to barn.

Ole Engebret og Asta sine barn:

1) Bjørg Tronstad f.1942 Knapstad gift med Kai Nilsen. De tok siden navnet Knapstad.

2) Jorun Tronstad f.1942 gift med Iver Berven til Giltvedt, Spydeberg.

Da Augusta Engebretsdtr Knapstad, eieren av Østengen, døde fikk Engebret Tronstad kjøpt Østengen. gnr. 36/2.

Forpaktere på Knapstad

Etter at Ingrid døde hadde Engebret Tronstad forpaktere til å drifte gården: Thorvald Svenningen, Håkon Borger, Hornes, Jan Martinsen, Ole Sundby. Da var fjøs og låve i bruk for dyr og redskap.

Forpakteren Jan Martinsen holdt i 1954 auksjon på Knapstad gård over besetningen, gårdsutstyr og noe inbo grunnet opphør av forpaktningen. Gjennom auksjonsanonnsen får vi greie på hva som skulle selges:

«4 unge kuer, nylig kalvet, 1 kalveferdig kvige, 1 årsgammel kvige, 1 oksekalv, 2 drektige purker, 1 purke med 11 unger, 34 kultegriser, 1 stamme ender, ca 80 unge høner, 1 hoppe 7 år gml, 1 hoppe 2 år, gjetedoning, langslede, stutting, lunnedrag, trille, halvfjærvogn, 2 beitedrag, fjærharv, kultivator, frøsåmaskin, slådd, akerrull, 2 hestes Vesterås slåmaskin med meieapparat, ny sleperive, hestehakke, potetsamler, potetopptager, høy, halm, gressfrø, kyllingmor, kjerne, separator, 50 l melkespann, stål, hektorlitermål, eketrisk komfyr, dobbeltdivan, bord, stoler, seng, filleryer, vev, rennebom, .m. m».

En regnet med at en slik auksjon kunne ta litt tid slik at en serverte kaffe til medbrakt niste. Det var lensmann Harald Strømsæther som sto for auksjonen.

Det var ikke alt gårdsredskapen som ble solgt på auksjonen. I 1954 averterte Martinsen ei ganske ny høyvogn tilsalgs. I 1956 avertertes en brukt gjetedoning.

Forpakter etter Jan Martinsen var Ole Sundby. Han averterte i Øvre fra Knapstad gård tlf.nr 64 a. i 1953 den 6. mai at han hadde agentur på Continental oljemmalinger og kvalitetsoljen Farmers motorolje, smøreroljer.

Da denne forpakteren sluttet ble jorda leid bort. Sønnen til Engebret, Ole Tronstad hadde bodd i Oslo fra 1949-1959. Han flyttet tilbake og hadde forpaktning på gården fra 1960-1963. Gårdsdrifta hadde han ved siden av sitt arbeid i Askim. Han bodde med sin familie i hovedhuset på Knapstad. Tante Thora bodde da i Drengestua.

Asta og Ole Engebret

Militærmanøveren i Hobøl-Spydeberg brukte Knapstad vestre til overnatting 1937

1966 den 25. januar, brøt det ut brann i fjøset på Knapstad vestre. I fjøset var det stablet vinterved og noen sykler. Det tok fyr i veden og hele fjøset brant ned. En hund ble utsatt for flammene og måtte avlives. Fjøset sto vegg i vegg med låvebygningen. Brannvesenet kom til og gjorde en stor innsats med slukking. I tillegg til deres innsats og mye snø på låvetaket som smeltet gjorde at denne ble reddet. Fjøset var full forsikret, men ble ikke bygget opp igjen. Det ble heller ikke noe dyrehold på gården etter dette.

Knapstadgutter ca 1965 med Knapstad vestre i bakgrunn

1970. Det gamle staslige hovedhuset på Knapstad var blitt ganske skrøpelig og det ble satt opp et nytt hus satt opp på tunet. Dette var et ferdighus som nå også ble hjemmet til Ole Tronstad og Karin med familie. Tante Tora skulle også flytte inn her sammen med dem, men hun ble syk og døde i 1971. 71 år gammel. Det gamle hovedhuset ble revet.

Knapstad vestre ca 1970 med oppusset Drengestua

1974 flyttet Engebret og Asta tilbake til Knapstad. De hadde bygget på forpakterboligen og ble boende der. De var blitt pensjonister og ville tilbake til Knapstad.

Kong Haakon på besøk på Knapstad vestre 1937

1988 - 2005 Asta Tronstad (1918-2005) ble sittende i uskiftet bo som Knapstad vestre sin eier da Engebret Tronstad døde 85 år gammel i 1988. Da Asta ble enke flyttet hun til sin datter Jorun og svigersønn Iver Berven på Giltvedt i Spydeberg. Her bodde hun så lenge hun levde.

Ca 2000 var den gamle låven forfallen og ble revet. Forpakterboligen ble revet i ikke lenge etter.

2005 Asta Tronstad og Ole Engebret Tronstads arvinger. Asta Tronstad døde dette året 87 år gammel. Engebret hadde iforbindelse med at han giftet seg om igjen måtte skife med Kari og Ole for deres morsarv etter Ingerid Ruud som døde i 1936.  Arvingene arvet i 2005 gården etter Asta og Engebret med følgende parter:

Jorun Berven               Ideell: 3/8

Bjørg Knapstad           Ideell: 3/8

Kari Thea Olsen         Ideell: 1/8

Ole Anton Tronstad    Ideell: 1/8

Sønnen Ole og familien bodde fortsatt i kårboligen som en del av arveoppgjøret og jordveien ble forpaktet bort.

2007 Knapstad Vestre AS, v/Ove Skaar. kjøpte gården for bebyggelse

2013 Haldorsdottir  Thorkatla f. f.1960 kjøpte gårdstunet og bygg fra 1960 for kr 2.400 000

Folkene på gården kort oppsumert

1342 tidligere  Sigrid              

1342                Snare Reidarssøn (hennes sønn)

                       Thjostulf Reidulfssøn

1413                Gunnor Ljotsdatter overdro til Tomter kirke 1 markesbol i Napstad (Knapstad) øst for

                       Leppestad i Hobøl til prestens bordhold (pr.bol) for bønnehold for Lodim Rolfsson,

                       Rolf Lodinsson og Thora Rolfsdatter.

1562                Arne og brukeren Tore Jonssøn

1613-1624       Einer Knabstad;  

1639-1645       Rasmus Knabstad;

1648-1661       Søren(Søffren) Knabstad;

1646-1647       Rasmus Knabstad eide 1/2 spd tg. i Wold i Spydeberg.

1649-1729       Eier er Hobøl preste bol av 10 lpd tg.

1649                Søren på Knapstad - i stor armod. Hans halve ødegård måtte stå ubrukt den var ruinert.

1664-1669       Amund Knabstad;

1670                Gulbrand Knabstad;

1672-1675       Enken Knabstad (antagelig enken til Gulbrand  -  Randi?),

1677-1685       Helge (Hansen?) Knabstad, ødegaard;

1683               Ole Knabstad er oppsitter

1711-1712       Arne Knapstad;

1723                Annon Pedersen. Opsidder, 

1729                Knabstad. Hobøl prestebol eier fremdeles 1/2 spd, dvs. hele gården.

1756-1763       Jørgen Olsen, Opsitter

1763                Helge Hansen Waglen, ungkar og soldat ved kapt. Wilsters kompani,

1789-1809       Svend Michelsen ny driver og bygselsmann.

1809-1821       Christence Christophersdatter - avtale om å bo på eiendom kalt Østengen -enkesete.

1809-1842       Johannes Christophersen Knapstad, (1775-1855) fikk bygsel

1823-1860       John Jacobsen fikk bygsel på Østengen

1842-1855       Johannes Christophersen fikk kongelig skjøte og fikk kjøpt Knapstad vestre

1876                Engebret Johannesen Knapstad fikk kongelig skjøte og kjøpt Knapstad-Østengen

1889 - 1896     Enken Anne Sofie Hansdatter,

1896 - 1929     Thea Engebretsdtr (1860 - 1941 )

1900 - 1929     Thea Engebretsdtr (1860 - 1941 ) og Johan Anton Olesen Tronstad (1855-1928

1929 - 1988     Ole Engebret Tronstad (1903-1988)

1969 - 2005     Ole Engebret Tronstad og Asta Tronstad felleseie

2005                Asta Tronstad og Ole Engebret Tronsdas arvinger.

2007                Knapstad Vestre AS, v/Ove Skaar.

2013                Haldorsdottir  Thorkatla f. f.1960 kjøpte gårdstunet

                       og bygg fra 1960