Knut Løfsnes
Knut Ingolf Løfsnes (født 22. desember 1918 i Namsos, død 5. januar 1996 i Bærum) var jurist, motstandsmann og politiker (SF). Under krigen var han med i utviklingen av etterretningsorganisasjonen XU, og han var første formann i Sosialistisk Folkeparti mellom 1961 og 1969. Etter endt politisk karriere arbeidet han som advokat. Løfsnes var utsatt for ulovlig politisk overvåking i en årrekke, noe som ble bekreftet av Lund-kommisjonen og beklaget etter hans død.
Familie
Knut Løfsnes var sønn av sagbruksarbeider Karl Johan Løfsnes (1880–1954) og Ingeborg, født Gundersen (1882–1956), og ble gift i 1945 med Eva Marie, f. Bjørnstad (1924–2010).
Liv og virke
Knut Løfsnes vokste opp i Namsos som sønn av en sagbruksarbeider. I 1935 fikk han stipend og begynte på Trondheim katedralskole, der han tok examen artium i 1938.
Fra 1938 var Løfsnes lærer i Nordland og Nord-Trøndelag, men etter krigsutbruddet i 1940 vendte han tilbake til Namsos. Der arbeidet han som hjelpepolitimann og tolk ved politikammeret i forbindelse med både mottak og evakuering av flere tusen britiske og franske tropper. Løfsnes ble raskt med i hemmelig etterretnings- og motstandsarbeid. Sommeren 1942 ble han arrestert av tyskerne og satt en måned som fange på Falstad. Samme høst flyktet han til Sverige. Der var han med på å utvikle etterretningsorganisasjonen XU i Trøndelag, som distriktsspesialist ved etterretningskontoret MI II ved den norske legasjonen i Stockholm.
Etter frigjøringen arbeidet Løfsnes for Distriktskommando Trøndelag i oppryddingen etter okkupantene, og han var også med på å avvikle MI II i Stockholm. Etter å ha vært innom Oslopolitiet en kort periode, begynte han å studere jus og han ble cand.jur. 1949. Deretter arbeidet han en tid ved Sentralregistret for Sjømenn, før han i 1951 ble administrasjonssekretær ved Statens Velferdskontor for Handelsflåten. Løfsnes ble kontorsjef samme sted 1960, men fra 1964 hadde han permisjon for å drive med politisk arbeid.
Løfsnes var dessuten utenrikskommentator for Arbeiderbladet 1949-1953 og fra var han medarbeider og medlem i redaksjonsrådet i ukeavisen Orientering. Kretsen rundt Orientering, inkludert Løfsnes, ble vinteren 1960-1961 ekskludert fra Arbeiderpartiet, noe som resulterte i opprettelsen av Sosialistisk Folkeparti i april 1961. Her ble Løfsnes den første formannen. Ved valget i 1961 kom SF på vippen med to representanter, Finn Gustavsen og Asbjørn Holm, og disse var etter gruveulykken i Kings Bay på Svalbard i 1962 med på å felle regjeringen Gerhardsen i 1963.
Løfsnes var ansatt som lønnet sekretær for SFs stortingsgruppe 1964-1969, og han gikk av både som partiformann og gruppesekretær i 1969. Deretter begynte han å arbeide som advokatfullmektig, og fra 1972 til han oppnådd pensjonsalder i 1985 arbeidet han som advokat.
Knut Løfsnes var formann i Norge-Polen-komiteen og Norge-Kina-komiteen og hadde en utstrakt reisevirksomhet, blant annet til Øst-Tyskland. Sammen hans hans plassering på venstresiden i norsk politikk medvirket dette til at Politiets Overvåkingstjeneste i en årrekke overvåket Løfsnes og familien. Overvåkingen ble bekreftet som ulovlig av Lund-kommisjonen rett etter Løfsnes' død, og både enken og de fire barna fikk erstatning fra staten.
I 1991, etter at taushetsplikten hans fra krigen ble opphevet i 1988, utga Løfsnes den selvbiografiske boka Motstandsmann og politiker. Fra XU til SF (Gyldendal).
Ettermæle
I forbindelse med sin 50-årsdag ble Knut Løfsnes omtalt slik i en redaksjonell artikkel Aftenposten 21. desember 1968 (utdrag):
| For selv om Løfsnes alltid har vært radikal og fremdeles er det, kan han fortone seg som forhistorisk og reaksjonær i forhold til synspunktene i den yngre garde. Men ingen kan ta fra Knut Løfsnes at det ikke minst skyldes ham at det i det hele tatt finnes et SF. ... SF har dessuten hatt stor glede av hans utrettelige energi og hans evner som debattant. Løfsnes er en slagferdig og uredd taler som det er interessant å høre på og oppkvikkende å være uenig med. | ||
Som del av den offentlige beklagelsen etter overvåkingen av Knut Løfsnes, ble hans enke, Eva, 11. desember 2001 invitert til et møte med justisminister Odd Einar Dørum. Aftenposten omtalte hendelsen i sin utgave dagen etter (utdrag):
| Det ble skrevet historie på justisminister Odd Einar Dørums kontor i går formiddag. Han hadde invitert 77 år gamle Eva Løfsnes slik at han kunne be om unnskyldning for flere tiårs ulovlig overvåking av Løfsnes-familien. Den avdøde Knut Løfsnes, som blant annet var med på å stifte SF, ble i det meste av etterkrigstiden mistenkt for å være øst-tysk spion. Han ble overvåket i tiår etter tiår, uten at overvåkningspolitiet fant beviser på spionasje. Lund-kommisjonen slo fast at deler av overvåkningen av ulovlig. ... - Dette er så varmende og godt. Det er et tidsskille for familien at vi får en offisiell unnskyldning. Nå skal våre barn og barnebarn slippe stempelet som medlem av en overvåket familie, sier Eva Løfsnes. | ||
Knut Løfsnes er gravlagt på Bryn kirkegård i Bærum kommune, hvor han og familien var bosatt i en årrekke.
Kilder
- Aftenposten 21. desember 1968: redaksjonell artikkel om Løfsnes ved hans 50-årsdag.
- Aftenposten 12. desember 2001: artikkel om justisminister Dørums beklagelse ovenfor Knut Løfsnes enke for ulovlig overvåking.
- Ulf Larsstuvold om Knut Løfsnes i Norsk biografisk leksikon
- Knut Løfsnes: Motstandsmann og politiker. Fra XU til SF (Gyldendal 1991)
- Hvem er Hvem 1973
- Knut Løfsnes i Historisk befolkningsregister