Kornelius Knudsen Hellebust (1869-1952)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kornelius Knudsen Hellebust, 1895.

Kornelius Knudsen Hellebust (født 22. juli 1869 i Indre Holmedal, død oktober 1952 i Førde) var murer, og fengslet flere ganger som småtyv på begynnelsen av 1900-tallet, hovedsakelig på Vestlandet.

Oppvekst

Kornelius ble født[1] på gården Hellebust i 1869 i det som den gang var kalt Indre Holmedal, senere Gaular, og nå Sunnfjord, i Sogn og Fjordane. Faren, gårdbruker Knud Kolbeinsen[2] (f. 1826) og moren, Nille Madsdatter[3] (f. 1825) hadde giftet seg allerede i 1852, 17 år før Kornelius var født, og hadde tidligere født 5 barn. Bare søsteren, Hanna[4], levde da Kornelius kom til verden. 3 av barna, da de var 4, 7 og 9 år gamle, hadde alle dødd[5] av meslinger i løpet av 2-3 uker i 1862, og siste barn døde bare noen uker gammel da det fødtes i 1867. Fra 10-års alderen bodde Kornelius på andre gårder om somrene, hvor han passet dyrene der på beite. Han konfirmerte[6] seg som 15 åring i 1884, og flyttet deretter til Bergen hvor han etter hvert fikk etablert seg som murer.

Stabil periode

Kornelius klarte seg bra de neste 10 årene, og livet hans var tilsynelatende stabilt i denne perioden. I 1893 omkom[7] faren hans som 67-åring under en kjøretur med hestekjerre ("Kjørt sig fordærvet") hjemme i Sunnfjord, og 1,5 år senere, 25. mars 1895 ble Kornelius arrestert[8] for første gang. Han ble tatt for tyveri, og ble dømt[9] til 8 dager fengsel på vann og brød. Senere samme år traff han Helle Johanne Madsie Kristiansen[10] fra Førde, som han giftet[11] seg med 24. november 1895. Livet virket greit for Kornelius, men 5 år senere, raknet det.

Forbryterkarriere

Han ble arrestert[12] igjen 4. januar 1900 for en liten tyveriforseelse, og slapp løs fra arresten dagen etter hvor det ble forventet at han møtte opp til soning senere da dommen ble forelagt. Men samtidig ble det oppdaget at kona hadde tuberkulose, og da han fikk dommen[13] 23. januar 1895 på 15 dager fengsel på vann og brød, møtte han ikke opp til soning. Noen måneder etter, 15. juni 1900 døde[14] kona av tuberkulosen, 38 år gammel, og Kornelius gav opp Bergen, dro på rømmen derifra, og startet med det et liv på kanten av loven.

Kornelius Knudsen Hellebust. Forbryterportrett Kristianiapolitiet, 1901

Kornelius reiste først sørover til Kristiansand, hvor han tydde til mer tyveri og «bedragersk adferd», før han dro videre til Sandefjord, hvor han forsøkte å bosette seg. Han var klar over at politiet så etter ham, så han brukte konas navn for å forsøke å unngå oppmerksomhet. Han kalte seg Kornelius Kristensen og Karl Kristensen[15], og på gata gikk han under kallenavnet "Arkitekten". Men politiet hadde grei kontroll på nyinnflyttede i småbyene den gang, og 14. august 1900 ble Kornelius oppdaget, og arrestert[15] i Sandefjord. Han ble transportert[15] til Kristiansand, siktet for hans tidligere tyverier, og dømt[16][17] til 20 dager på vann og brød, der. Samtidig ble han etterlyst[18] i hele landet, for å ikke ha møtt til soning i Bergen, så etter at straffen i Kristiansand var ferdigsonet, og hans identitet klarlagt, ble han transportert[19] tilbake til Bergen for å fullføre dommen der. 3. november 1900 ble han så endelig løslatt[20].

Kornelius dro deretter tilbake til Sandefjord, hvor han ville fortsette oppholdet, men han hadde fremdeles problemer med å stabilisere livet sitt. Et par uker etter ankomst til Sandefjord, den 25. november 1900, ble han igjen tatt[21] for tyveri, og 11. januar 1901 ble han, som gjentakende domfelt, dømt[22] til 10 måneders straffearbeid. 22. januar 1901 ble han innsatt[23] i Botsfengselet i Kristiania, hvor han satt til 16. juli 1901, da han ble løslatt[24] på prøve. Oppholdet i Botsfengselet var uten dramatikk, og han fikk gode skussmål for arbeidet: «Spikker og murer udmerket godt».

Kornelius gav opp Østlandet, og dro deretter tilbake til Bergen, hvor han holdt ut noen måneder før han 24. mars 1902 igjen ble arrestert[25] for tyveri. Foreteelser som tidligere endte opp med noen dager på vann og brød, resulterte nå, pga hans lengre rulleblad, i lange fengselsstraffer. 16. april 1902 ble han sendt[26] til Trondheim landsfengsel dømt til soning 1 års straffearbeid. I tillegg måtte han sone tidlige reststraff pga. brutt prøvetid. 16. juli 1903 ble han løslatt[27] fra landsfengselet, og bestemte seg da for å prøve seg lengre nordpå.

Kornelius flyttet til Narvik, og forsøkte seg med dags- og murerjobber. Men gresset var ikke grønnere nordpå, og 6. november 1903 ble han arrestert[28] i Narvik, igjen, for tyveri. Han ble tiltalt for tyveri av et par kalosjer, et par turistsko (sic, fjellsko), en Ulster (sic, ulsterfrakk) og et gullur. Kornelius innrømmet å ha stjålet uret og kalosjene, men for skoene og frakken frafalt siktelsen pga manglende Bevis («Et Par af Vidnerne berusede lykkedes det ikke at faa saapaas edru, at de kunde give ordentlig Besked.»[29]). Han ble uansett dømt 8. januar 1904 til 18 måneders straffearbeid ved Narvik byrett, som han anket, men likevel bekreftet[29] ved lagmannsretten i Bodø 5. mai 1904. Så Kornelius ble sendt tilbake til landsfengslet i Trondheim hvor han satt til løslatelse[30] 15. oktober 1905.

Kornelius fortsatte med å prøve ut nye områder i landet for jobb og opphold, og dro denne gang til Sunnmøre, og Ålesund. Det er usikkert om Kornelius fikk arbeid der, men han rakk i alle fall å bevege seg ut på skråplanet, da han allerede 20. november 1905 ble anklaget for å ha stjålet[31] 10 kr fra vestlommen til en gjest på Hjelles hotell. Han rømte byen, og dro tilbake til Trondheim. Men han slapp ikke unna lovens lange arm. Kornelius ble etterlyst[32] av Ålesund-politiet, og dertil arrestert[33] i Trondheim 21. mars 1906, og så transportert tilbake, og innsatt i Molde kretsfengsel. 10. mai 1906 ble han dømt[34] til 1 år og 9 måneder i fengsel for tyveriet av 10-kroneseddelen. Han ble løslatt[34] fra kretsfengselet 2. juni 1906 i påvente av soningen, men Kornelius var også fanget i et mønster når han var i frihet, og 31. juli 1906 ble han igjen, i Molde, arrestert[35] for tyveri. Han ble således dømt[36] ved Moldes byrett til nye 2 års fengsel, som ble lagt til forrige dom. Han måtte også legge til reststraff fra tidligere forkortet soninger, og ble ikke løslatt på prøvetid denne gang. Kornelius ble transportert[36] til Trondheim landsfengsel 7. august 1906, og satt der til 6. april 1910.

Ved løslatelsen[37] var Kornelius 41 år, og hadde blitt såpass eldre og klokere, at han klarte å holde seg borte fra politiet en stund. I alle fall fram til 20. januar 1912, da han ble dømt til 30 dagers fengsel for legemsbeskadigelse. Kornelius bodde på et pensjonat på Holmen i Stavanger, da han kom i en krangel[38] med en av de ansatte, Karoline Elise Haaland[39], som endte opp med 3 løse fortenner etter et klammeri. Frk Haaland ramlet ned en trapp, og påstod at Kornelius hadde gitt henne et voldsomt slag i ansiktet, og deretter dyttet henne ned trappen. Kornelius påstod at han kun hadde skjøvet henne unna[40]. Kornelius anket dommen, som ble omgjort til legemsfornærmelse, men straffetiden ble økt til 45 dager[41].

På eldre dager

Senere samme år ble Kornelius varetektsfengslet[42] i Stavanger for tyveri, uten å få noen senere dom, men dette var også siste gang det er registrert at Kornelius var involvert med politiet. Han levde et langt liv. På 1920-tallet bodde[43][44][45] han på Hop, Fana i Bergen, hvor også hans søster Hanna holdt til. Senere flyttet han tilbake til Sogn og Fjordane og bosatte seg i konas gamle hjemsted, Førde. Der døde[46][47] han 1952, 83 år gammel.

Litteratur og kilder

Referanser

  1. ↑ Ministerialbok for Gaular prestegjeld 1860-1881 (1430Q), side 97, linje 52 i Digitalarkivet
  2. ↑ Knud Kolbensen Hellebust i Historisk befolkningsregister
  3. ↑ Nille Madsdatter i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Hanna Knudsdatter i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Ministerialbok for Gaular prestegjeld 1860-1881 (1430Q) i Digitalarkivet
  6. ↑ Ministerialbok for Gaular prestegjeld, Viksdalen sokn 1882-1899 (1430Q), side 68, linje 4 i Digitalarkivet
  7. ↑ Klokkerbok for Gaular prestegjeld, Viksdalen sokn 1878-1897 (1430Q), side 145, linje 6 i Digitalarkivet
  8. ↑ Polititidende. no. 1895, 29-B1. Digital versjon på Nettbiblioteket
  9. ↑ Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 35, 1900-1901 i Digitalarkivet
  10. ↑ Helle Johanne Madsie Kristiansen i Historisk befolkningsregister
  11. ↑ Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1880-1907 (1301M1), side 128, linje 63 i Digitalarkivet
  12. ↑ Polititidende. no. 1900, 5-B7. Digital versjon på Nettbiblioteket
  13. ↑ Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 35, 1900-1901 i Digitalarkivet
  14. ↑ Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1882-1904 (1301M1), side 247, linje 53 i Digitalarkivet
  15. ↑ 15,0 15,1 15,2 Polititidende. no. 1900, 62-B14. Digital versjon på Nettbiblioteket
  16. ↑ Polititidende. no. 1900, 64-B30. Digital versjon på Nettbiblioteket
  17. ↑ Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 35, 1900-1901 i Digitalarkivet
  18. ↑ Polititidende. no. 1900, 63-A1. Digital versjon på Nettbiblioteket
  19. ↑ Polititidende. no. 1900, 72-C2. Digital versjon på Nettbiblioteket
  20. ↑ Polititidende. no. 1900, 86-D2. Digital versjon på Nettbiblioteket
  21. ↑ Polititidende. no. 1900, 92-B23. Digital versjon på Nettbiblioteket
  22. ↑ Polititidende. no. 1901, 8-C10. Digital versjon på Nettbiblioteket
  23. ↑ Polititidende. no. 1901, 8-C10. Digital versjon på Nettbiblioteket
  24. ↑ Polititidende. no. 1901, 50-D1. Digital versjon på Nettbiblioteket
  25. ↑ Polititidende. no. 1902, 26-B28. Digital versjon på Nettbiblioteket
  26. ↑ Polititidende. no. 1902, 36-C5. Digital versjon på Nettbiblioteket
  27. ↑ Polititidende. no. 1903, 48-D1. Digital versjon på Nettbiblioteket
  28. ↑ Polititidende. no. 1904, 11-B22. Digital versjon på Nettbiblioteket
  29. ↑ 29,0 29,1 Nordland 1904.05.08. 19040508, side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
  30. ↑ Polititidende. no. 1905, 71-D1. Digital versjon på Nettbiblioteket
  31. ↑ Romsdals Amtstidende 1906.05.14. 19060514, side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
  32. ↑ Polititidende. no. 1906, 21-A2. Digital versjon på Nettbiblioteket
  33. ↑ Polititidende. no. 1906, 24-B5. Digital versjon på Nettbiblioteket
  34. ↑ 34,0 34,1 Polititidende. no. 1906, 41-C14. Digital versjon på Nettbiblioteket
  35. ↑ Polititidende. no. 1906, 57-B5. Digital versjon på Nettbiblioteket
  36. ↑ 36,0 36,1 Polititidende. no. 1906, 61-C5. Digital versjon på Nettbiblioteket
  37. ↑ Polititidende. no. 1910, 27-D1. Digital versjon på Nettbiblioteket
  38. ↑ Stavanger Aftenblad 1912.02.26. 19120226, side 4. Digital versjon på Nettbiblioteket
  39. ↑ Karoline Elise Haaland i Historisk befolkningsregister
  40. ↑ Stavanger Aftenblad 1912.02.28. 19120228, side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
  41. ↑ Polititidende. no. 1912, 70-D2. Digital versjon på Nettbiblioteket
  42. ↑ Polititidende. no. 1912, 70-B16. Digital versjon på Nettbiblioteket
  43. ↑ Adressebok for Hordaland fylke og Bergen med skatteligninger. 1924, side 231, høyre kolonne, 12. nederste linje. Digital versjon på Nettbiblioteket
  44. ↑ Adressebok for Hordaland fylke og Bergen med skatteligninger. 1928, side 265, venstre kolonne, linje 3. Digital versjon på Nettbiblioteket
  45. ↑ Adressebok for Hordaland fylke og Bergen med skatteligninger. 1930, side 253, venstre kolonne, linje 12. Digital versjon på Nettbiblioteket
  46. ↑ Kornelius Knutsen i RA/S-3474: Statens institutt for folkehelse, Døde 1951 - 2014 fra Digitalarkivet
  47. ↑ Firda 1953.01.06. 19530106, side 3. Digital versjon på Nettbiblioteket
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kornelius_Knudsen_Hellebust_(1869-1952)&oldid=1963682»