Jan Håvar Korshavn

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Korshavn, Jan Håvar)
Hopp til navigering Hopp til søk
Skibladner-entusiasten Korshavn om bord på båten i 2004.
Foto: Mjøsmuseet

Jan Håvar Korshavn (født 29. desember 1932 på Gjøvik, død s.st. 3. september 2013) var arkitekt. Gjennom 30 år, fra ca. 1962 til 1991, var han den ledende arkitekten i hjembyen Gjøvik, der han blant annet tegna et stort antall forretningsgårder. Korshavns arkitektkontor sto dessuten bak ei rekke hotell, rådhus og kristne ungdomssentre på Østlandet. Bypatrioten Korshavn var engasjert i det lokalhistoriske arbeidet på Gjøvik, og han leda Gjøvik Historielag i perioden 1992-2001.

Bakgrunn og familie

Han vokste opp i Bakkegata 24 på Gjøvik, som sønn av Knut og Valborg Korshavn. Korshavn-familien hadde en ledende posisjon i byens næringsliv, og flere av slektningene hans dreiv i klesbransjen, med handel og fabrikasjon.

Jan Håvar Korshavn gikk på Gjøvik skole og tok deretter artium (1951). Flere fra hans årskull reiste ut for å studere, til USA, Tyskland, Sveits og Østerrike. Korshavn og to andre fra russekullet drog til Graz i Østerrike, og Gjøvik-gutten ble seks år her. Han kom hjem til Norge med arkitekteksamen fra Technische Hochschule.

Korshavn gifta seg 20. juli 1957 i Gamle Aker kirke i Oslo med Inga Sofie «Vesla» Lied, datter av Herman Ulfert og Gerda Lied. Kona var yngstedattera på storgarden Berg, litt opp for Gjøvik sentrum. Jan Håvar og Vesla Korshavn fikk barna Ellen Sofie og Anders.

Arkitekten

Gjøvik rådhus sett fra nordvest.
Foto: Mahlum (2006)
Falkegården i Gjøvik sentrum. Korshavn-bygg med tårn over hovedinngangen.
Foto: Trond Nygård (2011)

Etter studietida i Østerrike begynte han å praktisere som arkitekt i Oslo, der han jobba til sammen fire år ved to forskjellige arkitektkontorer. Tilbake til hjembyen Gjøvik kom han i 1962. Han starta da opp et arkitektkontor, som etter hvert ble det største mellom Oslo og Trondheim.

Firmaet fikk ei rekke oppdrag i Gjøvik-området, som Skogbrukets Kurssenter på HonneBiri, O. E. Skattums nybygg på Kirkeby og Åslundmarka eldresenter i Hunndalen. Jan Håvar Korshavn tegna også flere hotell i Oppland, blant annet Spiterstulen, Spåtind høyfjellshotell og Gjøvik Hotel.

Korshavns største, sammenhengende «fingeravtrykk» er nok i Gjøvik sentrum, der det på 1970- og 1980-tallet ble satt opp ei rekke nye forretningsgårder. Branner og saneringsbeslutninger ga mange oppdrag til Korshavns kontor, som tegna flere nybygg i hovedåra Storgata og tilstøtende gater. Blant gårdene er Huusebygget (Storgata 15), kjøpesenteret Storgata 10, Landmarkgården (Hunnsvegen 3), Falkegården/Sparebankgården (Storgata 3) og Skattumsgården (Storgata 23).

Som de fleste arkitektene fra sin generasjon var Korshavn skolert innafor funksjonalismen, og særlig bygningene fra 1960- og 1970-tallet preges av dette. Det skjedde imidlertid noen holdningsendringer i arkitektstanden på slutten av 1970-tallet, og Korshavn mente sjøl at han og bygningene hans ble prega av den nye «postmodernismen». Formene ble friere, og det ble lagt større vekt på å tilpasse nybygg til omgivelsene. Falkegården fra 1984 er et eksempel på denne nye tenkemåten, ikke minst fordi bygningen fikk et tårnoppbygg, noe som var vanlig på Gjøvik-gårdene som ble satt opp i sveitserstil-epoken rundt 1900. Korshavn uttalte i et intervju (1991) at «Det er det første tårnet som er satt på noe moderne bygg i Gjøvik, og det var mye diskusjon frem og tilbake om dette. Hadde noen foreslått det fem år tidligere, ville det ikke fått gjennomslag.»

Korshavn tegna også bygninger utafor Gjøvik-området, som de kristne ungdomssentrene i Gudbrandsdalen og Nord-Østerdalen samt rådhuset i Bamble i Telemark. Et annet rådhusbygg som kontoret sto bak, var det i Vestre Toten (1974). I likhet med rådhuset i nabokommunen Gjøvik (1980) er dette et kombinert råd- og kulturhus, der bibliotek og andre kulturinstitusjoner fikk rom i en sidefløy. Mens Vestre Toten rådhus er bygd i tegl, er Gjøvik rådhus kledd med hvit granitt, nærmest håndplukka av Korshavn sjøl i Carara, Nord-Italia. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn»!

I 1991 overlot han ledelsen av firmaet til kompanjongen Roar Jacobsen, som var med på de fleste bygga på 1980-tallet. Arkitektkontoret skifta seinere navn til Reiten og Jacobsen, og heter fra 2008 KONTUR AS.

Lokalhistorikeren

Som pensjonist var Jan Håvar Korshavn en ivrig lokalhistoriker og deltok aktivt i byens historielag. Han skreiv artikler i årboka, han var med i årbokkomiteen, og han leda historielaget i perioden 1992-2001. Korshavn samla også på glass fra Gjøvig Glasværk og skreiv ei omfattende bok om glassverkets historie.

Han gjorde dessuten en stor innsats for Skibladner, blant annet som leder for gruppa som arbeidde med det antikvariske vedlikeholdet av båten. Korshavn var også involvert i kampen for at Skibladnerhuset skulle oppføres på Gjøvik, han var leder for redaksjonskomiteen for jubileumsboka om Skibladner (2006) og ble våren 2013 hedra med Skibladnermedaljen.

Jan Håvar Korshavn var et aktivt medlem av Rotary, blant annet som leder av Gjøvik Rotaryklubb 1974-75.

Bygninger som er tegna av Korshavn

Bygning Sted Oppført Beskrivelse Bilde
Backegården (Kauffeldts plass 3) Gjøvik sentrum 1981 Her holder Gjøvik postkontor til i dag (2013). Gjøvik postkontor Kauffeldts plass.jpg
Bamble rådhus Langesund 1990 Bamble rådhus.jpg
Boligblokker i Briskebyen (Gjøvik) Gjøvik sentrum ? I samarbeid med arkitekt Joramo.
Bryggevegen 9 (Mjøsfærgen) Gjøvik brygge 1986
Esso motorhotell Stavanger Stavanger (Tjensvoll) 1970 Norges første Esso motorhotell. Tegna i samarbeid med Knut Wøllo Christiansen, Sandvika.
Falkegården/Sparebankbygget (Storgata 3) Gjøvik sentrum 1984 Mursteinsbygg med tårn over hovedinngangen.
Gjøvik Hotel (Kirkegata 4) Gjøvik sentrum 1985 Seinere ombygd til leiligheter.
Gjøvik rådhus Gjøvik 1980 Et av Korshavns største prosjekt, et kompleks med rådhus og bibliotek i hver sin fløy. Gjøvik rådhus 2011.jpg
Huusebygget (Storgata 10) Gjøvik sentrum 1971 Korshavns første bygg i Gjøvik sentrum.
Jettegården (Storgata 14) Gjøvik sentrum 1986
Landmarkgården (Hunnsvegen 3) Gjøvik sentrum 1986
Lervoldgården (Kirkegata 6) Gjøvik sentrum 1982
Livold leirsted Sør-Fron 1962 Bygd for Oppland krets av Norsk Luthersk Ungdomssamband.
O. E. Skattum/Giga Gjøvik (Kirkeby) 1985 (ca.) Bygningskompleks som nå huser Byggmakker Skattum, Rimi m.fl.
Quammegården (Storgata 16) Gjøvik sentrum 1988
Skattumsgården (Storgata 23) Gjøvik sentrum 1988
Skjærgården Hotel og Badepark Langesund ?
Skogbrukets Kurssenter (Honne) Gjøvik (Biri) ?
Skumsjøen Ungdomssenter Gjøvik (Skumsjøen) 1962 Senteret til Oppland Krets av Norges Kristelige Ungdomsforbund.
Spiterstulen Lom 1980
Spåtind Høyfjellshotell Nordre Land (Torpa) 1965 Bygd med lettbetong byggeelementer, som var en rimelig og tidsbesparende byggemetode.
Storgata 10 kjøpesenter Gjøvik sentrum 1974 Korshavns største prosjekt til da, Gjøviks første kjøpesenter.
Strandgata 17 Gjøvik sentrum 1979 Bygning satt opp for firmaet Arne Haugom.
Tron Ungdomssenter Tynset 1969 Kristent ungdomssenter.
Vestre Toten rådhus Vestre Toten (Raufoss) 1974 Kombinert råd- og kulturhus, jf. Gjøvik rådhus. Vestre Toten rådhus.jpg
Åslundmarka eldresenter Gjøvik (Hunndalen) ? I samarbeid med Arkitekt Ottar.

Lokalhistorisk bibliografi

Korshavns gravsted på Hunn gravlund.
Foto: Trond Nygård (2015).

Kilder og litteratur