Kristofer Lehmkuhl (1855–1949)
Kristofer Diedrich Lehmkuhl (født 26. september 1855 i Bergen, død 23. oktober 1949 samme sted) var en forretningsdrivende og politiker (S) som var arbeidsminister i Christian Michelsens regjering 1905-1907. Han var deretter administrerende direktør for Det Bergenske Dampskibsselskab i årene 1908 til 1937. Han var i denne perioden også sentral i opprettelsen av Norges Handelshøyskole.
Bakgrunn
Lehmkuhl var sønn av kjøpmann Joachim Ehrenreich Lehmkuhl (1822–1905) og Juliane Sophie Hammer (1819–93).
Etter examen artium i 1873 på Bergen katedralskole og anneneksamen året etter i Kristiania gikk han inn i farens sildefirma I. E. Lehmkuhl, og ble i 1883 tatt opp som medeier. Allerede det følgende året ble han med i ledelsen av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Som den fremste i dette selskapet i årene 1891 til 1903 arbeidet han for å gjøre selskapet landsomfattende og han ble en av fiskeribransjens fremste talsmenn. Han arbeidet blant annet for den norske deltakelsen i verdensutstillingene i Barcelona i 1888, Paris i 1889 og Chicago i 1893.
Han ble 17. oktober 1886 gift med Magdalene Marie Michelsen (1865–1924), søster av Christian Michelsen, og han var faren til industrilederen og politikeren Joakim Lehmkuhl (1895–1984).
Lehmkuhl var formann i komiteen som reiste et permanent utstillingsbygg i Bergen (ferdig 1896), i dag Vestlandske Kunstindustrimuseum, og han var leder for og den drivende kraft bak Landsutstillingen i Bergen i 1898.
Politisk virke
Lokalpolitikken
Lehmkuhl ble valgt inn i bystyret i Bergen for Høire, og satt der i perioden 1893 til 1904. Han var i denne perioden medlem av formannskapet i årene 1897 til 1901, og varaordfører i 1901. I sitt politiske virke la han vekt på en nøktern komunneøkonomi og var sentral i flere viktige poliutiske prosesser, som byen elektrisitetsforsyning. Han var også avgjørende for at byens nye sykehus ble etablert på Haukeland, hvor det var utvidelsesmuligheter.
I 1902 etterfulgte han sin svigerfar Jacob Michelsen som børskommissær i Bergen, et verv han hadde til 1912.
Rikspolitikken
Stortinget
Ved stortingsvalget 1903 ble han valgt inn på Stortinget fra Bergen på Samlingspartiets liste. Han var en talsmann forf et fritt næringsliv, men som kjente samfunnsansvar. Han plasserte seg slik i den liberal-konservative tradisjon i norsk politikk. Hans innlegg i Stortinget var kjennetegnet av at de var korte, saklige og faktaorienterte. Han var en kritisker av byråkrati og deltaljstyring fra Stortingets side, oig kunne være en skarp og krass debattant.
I den politiske prosessen fram mot unionsoppløsningen i 1905, var han sentral i forhandlingene og prosessen som fikk Høire over på den såkalte «aksjonslinjen».
Statsråd
Utdypende artikkel: Christian Michelsens regjering
Da Christian Michelsens regjering ble utnevnt 11. mars 1905, ble Lehmkuhl utnevnt til statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet. Han virke som statsråd var preget av hans innsats for å bedre kommunikasjonene og utnyttelsen av den norske vannkraften ble et dominerende saksområde i hele hans periode.
Lehmkuhl preget sin relativt korte rikspolitiske virke med stor handlekraft og dyktighet i og overfor Stortinget. Men han stilte ikke til gjenvalg ved stortingsvalget 1906, og 28. september 1907 gikk han ut av regjeringen.
Tilbake i Bergen
Tilbake i Bergen gikk han inn i Det Bergens Dampskibsselskap (BDS), som formann av direksjonen fra 1908 og som administrerende direktør fra 1912. Hans hovedoppgave her var å modernisere rederiet. Hans sørget umiddelbar for en stor utvidelse av flåten, fram fem til 38 skip på få år. Rederiet mistet 17 skip under ubåtkrigen i årene 1916-1918 under første verdenskrig, men samtidig var ratene så høye at rederiets økonomi var god. Lehmkuhl donerte hele sin andel av dette til Kristofer Lehmkuhls fond til fremme av norsk næringsliv.
I sin periode i BDS fram til 1937 la han vekt på høy kvalitet i skipene og internasjonalisering av virksomheten. I 1934 tok han BDS inn som partner med Fred. Olsen & Co. i Det norske Luftfartsselskap og i juni 1935 startet den første ruten med sjøfly fra Oslo via Moss, Arendal, Kristiansand, Stavanger og Haugesund til Bergen. Året etter ble rutenettet forlenget nordover og endte i Tromsø, men det var ruter som bare kunne flys i sommerhalvåret da det ikke fantes landflyplasser. Slik gjorde Lehmkuhl BDS ble en av pionerbedriftene i norsk kommersiell luftfart.
Også utdannelse av sjøfolk var en viktig sak for Lehmkuhl, og i 1921 sto han bak kjøpet av den tyske tremastete stålbarken «Grossherzog Friedrich August» på 1700 registertonn. Den ble overdratt til Bergens Rederiforening som skoleskip med navnet «Statsraad Lehmkuhl».
Norges Handelshøyskole
Lehmkuhl var sentral i arbeidet med å få opprettet Bergens Handelsgymnasium i 1904. Dette ble en forløper for arbeidet med en handelshøyskole i Norge, etter den tyske handelshochschule-modellen som ble realisert med opprettelse av Handelshögskolan i Stockholm fra 1909, Helsingfors Handelshögskola fra 1911 og Handelshøjskolen i København fra 1917. I 1916 ble Foreningen for opprettelsen av Norges Handelshøyskole i Bergen stiftet, med Lehmkuhl var formann fra starten og fram til 1946. Allerede før denne foreningen ble dannet, hadde han samlet inn 300 000 kroner til dette formålet, et betydelig beløp (tilsvarende rundt kr 15 millioner i 2017). 1. juni 1917 vedtok Stortinget at det skulle etableres en handellshøyskole i Norge, med den pågående krigen og etterkrigskrisen i 1920-årene gjorde at vedtaket ikke ble realisert.
Lehmkuhl var en utrettelig pådriver for iverksettelsen av vedtaket, men det gikk trådt i de økonomiske nedgangstidene i mellomkrigstiden og politisk nøling fra myndighetenes side. Først 1936 ble høyskolen en realitet, lokalisert i leide lokaler på Nygårdshøyden i Bergens sentrum med adresse Muséplass 1, ikke langt fra Lehmkuhls privatbolig. Han ønsket imidlertid at skolen skulle få permanent plass i et område der den kunne ekspandere og arbeidet for dette til sine siste år.
Gamlehaugen
Utdypende artikkel: Gamlehaugen
Etter svogeren Christian Michelsens død i 1925 stod Lehmkuhl i spissen for en landsomfattende innsamling til et driftsfond med formål å bevare Michelsens hjem Gamlehaugen som nasjonaleiendom, kongebolig og museum. Det ble gitt store enkeltbeløp, blant annet ga Michelsens datter avkall på arven til alt inventaret. Staten godtok å overta av eiendommen med betingelse om at det ble samlet inn nok penger til å skape et fond som kunne betjene drift og vedlikehold i fremtiden, noe innsamlingen lyktes med. Eiendommen ble da overtatt av staten, og har siden blitt benyttet av kongehuset under besøk i Bergen.
Han var også med i kretsen som sørget for at det ble reist et monument over Christian Michelsen i Bergen i 1938.
Anerkjennelser
Kristofer Lehmkuhl ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1894 og fikk kommandørkorset av 2. klasse i 1899, av 1. klasse i 1907 og tilslutt storkorset i 1935. Som de øvrige daværende statsrådene og stortingsrepresentantene fra 1905, ble han også tildelt 7. juni-medaljen. Som deltaker ved kroningen i 1906, ble han også tildelt Kroningsmedaljen. Han ble også kommandør av Dannebrogordenen og ble tildelt en rekke andre utenlandske ordener.
Utenfor Norges Handelshøyskole er det en statue av Lehmkuhl, utført av Ørnulf Bast (1907-1947).
Kilder
- Kristofer Lehmkuhl i Norsk biografisk leksikon
- Kristofer Lehmkuhl, Norsk senter for forskningsdata
- Kristofer Lemkuhl i Historisk befolkningsregister.