Kvennstuggua (Østre Toten gnr. 113/11)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Kvennstuggua (Nordlia)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kvennstuggua
Kart 1820 Kvennstuggua utsnitt.jpg
«Qværnstuen» på et kart fra 1820.
Alt. navn: Kværnstuen, Kvernstuen, Kvennstuggun, Qværnstuen, Quernstuen
Sted: Nordlia/Kapp
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 113
Bnr: 11
Type: Småbruk
Adresse: Fossgutua 30

Kvennstuggua er et småbruk (gnr. 113/11) i Nordlia i Østre Toten kommune. Det ligger i Fossgutua, i den nordre delen av gamle Bjørnsgård skolekrets. Til Kvennstuggua hører det om lag 18 mål dyrka jord (2020). Dativform og preposisjon: i Kvennstuggun.

Stedet var opprinnelig en husmannsplass under Stor-Bjørnstad, men ble i 1923 skilt ut som eget bruk, samtidig med Engebakken og Bjørnstadstuggua. Disse var tre av de mange plassene under storgarden Bjørnstad.

Navnet Kvennstuggua kommer av at plassen ble bygd opp inntil ei kvern i Fossbekken (nedre delen av Grosetelva). Alt i 1820 er plassen og kverna med på et kart over Nordlia. Kanskje skulle husmannen her ha særlig ansvar for kornmalinga på Bjørnstad?

Folk i Kvennstuggun

Husmannstida

På 1820-kartet er det inntegna to husmannsplasser under Bjørnstad, Kvennstuggua og ei ikke navngitt stue. Seinere ble det bygd opp flere plasser under garden, som var en av de største eiendommene i bygdelaget Nordlia. I kirkebøkene brukes ofte former som «Bjørnstadeie» og «Bjørnstadst.», og derfor er det ofte vanskelig å avgjøre hvilke husmannsfamilier som bodde akkurat i Kvennstuggua.

I 1846 finner vi imidlertid husmannsparet Anders Pedersen (født ca. 1811) og Marie Olsdatter (født ca. 1809), som bodde i «Quernstuen u. Bjørnstad» da dattera Birte ble døpt.[1] De kom til Bjørnstad rundt 1839, men av kirkebøkene går det ikke tydelig fram hvilken av plassene de holdt til på den første tida. Anders og Marie fikk i hvert fall sju barn, født mellom 1830 og 1849.[2] Seinere bodde de på en annen plass under Bjørnstad, nemlig Lundberg, og i 1869 reiste Anders, Marie og yngstesønnen Hans til Amerika.[3]

I folketellinga 1865 finner vi Ole Johannessen (født ca. 1825)[4] og Helene Andreasdatter (født ca. 1827) med fire barn i Kvennstuggua.[5] Ungene het:

Også denne familien emigrerte. I april 1871 reiste Ole til Amerika, og halvannet år seinere kom resten av familien etter, unntatt eldstedattera Andrine. Den 4. oktober 1872 reiste de ut fra havna i Kristiania med dampskipet «Hero», som hadde New York som destinasjon.[6]

Thomas Olsen (f. 1851)[7] og Andrine Andersdatter (f. 1852) kom til Kvennstuggua i 1875, like etter at de hadde gifta seg. I tillegg å være husmann dreiv Thomas som maskinist ved Hoff meieri. Andrine hadde hovedansvaret for huset, krøtterstellet og ikke minst for de ni ungene deres:

  • Martin (f. 1876)
  • Bernt (f. 1878)
  • Tålea (f. 1880)
  • Agnete (f. 1881)
  • Johan (f. 1884)
  • Syverine (f. 1886)
  • Karoline (f. 1887)
  • Tine (f. 1891)
  • Oline (f. 1893)

Familien ser ut til å ha bodd i Kvennstuggua fram til rundt 1898, da de kjøpte bruket Mikkelborg.[8]

De neste husmannsfolka her var Martinus Haakensen (1863–1954)[9] og Johanne Marie Larsdatter (1861–1938). Martinus var østretotning, mens Johanne Marie var født i nabobygda Vestre Toten. De flytta inn rundt 1900 med den nesten voksne dattera Magda (1885–1968) og niesa Olga Hansen (f. 1894). Like etter at de kom til plassen, ble sønnen Markus (1901–1975) født. I 1908 fikk familien skilt ut eiendommen Nærsten fra Hekshus, og de flytta dit.[10] De tok også Nærsten som etternavn.

Sjøleiere

Fra 1907 finner vi tømrer Hans Petter Pedersen (1879–1967)[11] og familien på plassen. Hans Petter kom opprinnelig fra en plass under Haugen ved Hoff kirke, men bodde fra rundt 1900 i Nordlia. Han og den 11 år eldre kona Inga Mathilde Olsdatter (1868–?) fikk tre barn:

  • Birger (1900–1991), bosatt i Rakkestad
  • Olga (1903–1998), gift med Martinius Lindstad
  • Harald (1907–1995), neste bruker

I 1923 fikk Hans Petter skjøte på Kvennstuggua fra gardbruker Torleif Bjørnstad. Alt i 1929 gikk bruket på tvangsauksjon, i likhet med svært mange andre jordbrukseiendommer i disse trengselsåra, men i 1932 fikk han kjøpt det tilbake.[12] Familien tok Kværnstuen som familienavn.

I 1944 ble bruket overdratt til yngstesønnen Harald[13], som i 1931 hadde gifta seg med Anna Dybdahl (1908–1987). De hadde tre unger:

  • Mary (1929), gift med Thorleif Engelund
  • Hans Petter (1932–2013), neste bruker
  • Åse (1933), gift med stortingsrepresentant Johan M. Nyland

Hans Petter Kværnstuen[14], som var oppkalt etter farfaren, overtok i 1976. Foreldrene beholdt imidlertid husromsrett (føderåd).[15] Hans Petter var gift med Edith f. Engevold (1932–2018), og de fikk barna Svein (1953–2022) og Torill (1956). Hans Petter Kværnstuen var industriarbeider.[16]

Referanser

  1. ↑ Anders Pedersen (far) i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1840-1847 fra Digitalarkivet.
  2. ↑ Anders Pedersen Bjørnstadeie i Historisk befolkningsregister.
  3. ↑ Ole M. Granum: Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946 (emigrant 1869/148).
  4. ↑ Ole Johannesen i Historisk befolkningsregister.
  5. ↑ Kvernstuen i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
  6. ↑ Ole M. Granum: Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946 (emigrant 1872/211).
  7. ↑ Thomas Olsen i Historisk befolkningsregister.
  8. ↑ Toten tingrett: Panteregister nr. 32, 1908, s. 184.
  9. ↑ Martinus Nærsten i Historisk befolkningsregister.
  10. ↑ Toten tingrett: Panteregister nr. 32, 1908, s. 484.
  11. ↑ Hans Petter Kværnstuen i Historisk befolkningsregister.
  12. ↑ Toten tingrett: Panteregister nr. 34, 1921, s. 95.
  13. ↑ Harald Kværnstuen i Historisk befolkningsregister.
  14. ↑ Hans Petter Kværnstuen i Historisk befolkningsregister.
  15. ↑ Grunnboksblad (1935-1993) fra Digitalarkivet.
  16. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 492.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kvennstuggua_(Østre_Toten_gnr._113/11)&oldid=2543506»