Sørmarka konferansehotell
Sørmarka konferansehotell er opprinnelig et skole- og internatkompleks beliggende på Siggerud i Nordre Follo kommune. Stedet har adresse Enebakkveien 625 i tidligere Ski kommune, i utkanten av skogsområdet Sørmarka, ved Syverudtjern. Stedet ble bygd av LO som Folkehøgskole i 1939, og ble reist med midler fra eget høyskolefond. Det erstattet Arbeiderhøyskolen på Malmøya som startet opp i 1933, men hvor kapasiteten snart ble sprengt.
Under andre verdenskrig annekterte NS hele området og brukte det til opplæringssted for Hirden. Etter krigen fortsatte Sørmarka å huse LOs folkehøgskole fram til 1955, deretter tillitsmannsskolering med bl.a. LO-skolen. Sørmarka gikk i 2001 over til å bli et AS, der LO fremdeles er hovedaksjonær. Stedet drives dermed som et vanlig konferansehotell og er ikke kun dedikert til arbeiderbevegelsen lenger. Mange LO-forbund og andre organisasjoner innen arbeiderbevegelsen benytter fremdeles Sørmarka til sine skoleringer.
Tidslinje
Landsorganisasjonens skole Sørmarka startet opp i 1939, der den første faglige opplæringa fant sted. Halvard M. Lange ble ansatt som bestyrer for skolen i 1938. Husmor var Maren Hveem. Faste lærere foruten Lange, var Hjalmar Helgesen og Barthold Hassvold. Sverre Bakken ble ansatt som vaktmester og forpakter for Syverud gård bruk. Skolen var i virksomhet helt til 1942, da nazistene annekterte stedet. Det at skolen fikk anledning til å drive i tidsrommet 1940-42 hadde sin forklaring i at Norsk Folkehjelp offisielt drev skolen. I tidsrommet 1942-45 ble den drevet av NS for å skolere Hirden.
Arbeiderbevegelsens folkehøyskole ble drevet på Sørmarka fra starten og fram til 1955. I 1955 opphørte folkehøyskolene midlertidig på grunn av en generell krise blant folkehøyskolene. I 1960 ble skolen tatt opp igjen og den fungerte da fram til 1964.
Mellom 1964 og 68/69 ble skolen drevet av LO for vanlig tillitsmannsopplæring. På dette tidspunktet ble administrasjonen av skolen overtatt av AOF, og dette fortsatte fram til 1989. I 1989 ble skolen en selvstendig enhet underlagt LO, og navnet ble endret til «SØRMARKA L0s studie- og konferansesenter».
I 1974 ble det gjort avtaler mellom Arbeidsgiverforeningen og LO om opprettelse av «Utviklings og opplysningsfondet». Dette betød en helt ny giv for opplysningsarbeidet innenfor arbeiderbevegelsen. De nye reglene for støtte til forbundenes og AOFs kursvirksomhet har ført med seg en vesentlig økning av virksomheten generelt, og for Sørmarka spesielt. Reglene er nemlig at fondet nå dekker 70% av kursomkostningene, og det sier seg selv at søkningen til kursene da ble vesentlig større. Når det gjelder LO-skolen, så dekker fondet 100% av omkostningene.
Skolen er bygget i flere byggetrinn. A-bygget som er den opprinnelige fra 1939, B-bygget kom i 1964 og C-bygget i 1966. Betjeningsboligene ble bygget i 1972, og administrasjonsbygget stod ferdig i 1974. Det består av kontorer, spisesal, resepsjon m.m. På midten av 1980-tallet ble hele anlegget modernisert, og det ble bygget et nytt internatbygg. I 1991 stod den nye baren i tilknytning til spisesalen ferdig, og i 1996 var broforbindelsen mellom administrasjonsbygget og B-bygget ferdig. Storsalen ble ferdig høsten 2004, og 6 leiligheter for utleie stod ferdig høsten 2009.
Sørmarka brukes av AOF, forbundene og deres lokale organisasjoner til kursvirksomhet. Det betyr at her møtes medlemmer fra hele landet for opplæring til å ivareta arbeiderbevegelsens interesser. Ved at så mange yrkesgrupper er samlet, skapes det forståelse for hverandres interesser og synspunkter – men kanskje først og fremst følelsen av fellesskap innenfor norsk arbeiderbevegelse. Mange faglige tillitsvalgte sluttfører hvert år den faglige grunnkursopplæringa. Dermed har de innfridd kravet for å søke på LO-skolen som er et 8-ukers kurs med hovedvekt på å dyktiggjøre den enkelte som tillitsvalgt i sin organisasjon. Fra 1989 holdt Sørmarka egne arbeidsmiljøskoler. Trinn I går over 2 uker, og trinn II over 3+1 uker.
Som sluttsteinen i tilbudet om opplæring for tillitsvalgte er linjedelt modulvalg – spesialkurs innen emnene økonomi, arbeidsrett, organisasjonsteori og ledelse, historie/ideologi og samfunn, internasjonale emner og miljø. 1.januar 2001 ble Sørmarka omdanna til et aksjeselskap og skulle rendyrkes som et kurs- og konferansesenter. Dette innebar at undervisningsavdelinga og toppskoleringa ble skilt ut som en større enhet som ble flytta til AOF i 2004.
Historiehuset
I Historiehuset (ennå ikke offisielt åpna per august 2024) har Sørmarka samla historien helt fra 1939. Dette bygget var opprinnelig bestyrer- og vaktmesterbolig. Så ble det rektorbolig og styre/møterom, for til slutt å bli personalbolig.
Da koronaen kom, stod huset tomt. Dermed fant en ut at det ville bli et ypperlig sted å samle Sørmarkas historie i. Sørmarka har bestandig vært opptatt av kunst; noe er kjøpt selv og noe er gaver fra bl.a. LO-skoler og jubileum. Alle disse skattene som nå er samla i Historiehuset er funnet på loft og i kjellere rundt om på hele Sørmarka-komplekset. Nå er de satt inn i en historisk sammenheng i Historiehuset.
Romfordelingen i Historiehuset tar utgangspunkt i den romfordelinga Sørmarka opprinnelig hadde.
1.etasje
Resepsjon. Da skolen starta var det «Husmor» som tok imot elevene da de kom gående opp bakken fra bussholdeplassen. Sørmarka lå langt fra byen, så helgeturer hjem var ikke aktuelt. Naturlig nok er det resepsjonen det første rommet du møter her.
Stue. I 1939 var der en kombinert gymnastikk- og festsal, samt en liten peisestue. Peisestua ble bygd ut i 1958, og i 2017 ble den til «Bar’39».
Styrerom. Styremøtene har vært en viktig del av Sørmarkas historie, og Historiebygget har derfor bevart et styrerom.
Spisesal. Historien starta med en matsal der elevene selv henta maten som husmor laga. De rydda også opp etter seg.
2.etasje
Galleri. I Galleriet er det samla et utvalg av Sørmarkas malerier.
Soverom. De første LO-skoleelevene som kom i 1939 fikk enerom. Det var stort på den tida. Internatene, som dagens hotellfløy het da, ble bygd ut etappevis. I dette rommet møter man epoken fra 1980-tallet.
Skrivestue/EDB-rom. På 1980-tallet ble Sørmarka bygd om for å kunne følge med i utviklinga. EDB-rommet kom som et resultat av dette. Til tross for at det ble uttalt at «internett, det skulle vi aldri ha på Sørmarka»! I Skrivestua/EDB-rommet møter du en blanding av gammelt og nytt. Her har de samla Historiehusets eldste klenodium sammen med EDB-utstyr som har vært i bruk til ganske nylig.
Studio. Studioet på Sørmarka ble bygd på 1980-tallet og var et profesjonelt lyd- og billedstudio som imøtekom de krav NRK satte på den tida. Mediaopplæring skulle gi kunnskap om produksjon, opptreden og medvirkning, samt om media som hjelpemiddel i undervisninga.
Bibliotek. Biblioteket, eller lesesalen som det het i 1939, har alltid vært en sentral del av Sørmarkas historie. Det samme har sang og musikk. Her kan man se filmen fra 1953 om Sørmarka.
Før NS annekterte stedet hadde Sørmarka en framsynt vaktmester. Han satte bøkene langs veggen på biblioteket og laga en vegg framfor dem slik at de ble skjult. På den måten berga han bokskatten fra nazistenes bokbål.[1]
Klasserom. I dette rommet henger det mye historie. Bilder fra LO-skolekull og andre kurs opp gjennom tida. Her kan en kanskje fine noen en kjenner på bildene.
Korridor og trappeoppgang. Her har de satt noen av tingene de er mest stolte av:
- Sørmarkafanen som har deltatt i mange 1. maifeiringer sammen med LO-skolen.
- En gipsfigur av «Pioneren» eller «Mannen» som den også kalles, som har stått i inngangspartiet til Hotellbygget fram til 2022.
- En symaskin som ble gitt i gave fra Tekstilarbeidernes Arbeidgiverforening da internatene B og C ble offisielt åpna i 1967.
Statuer ute
Martin Tranmæl. Statuen er laga av Per Palle Storm og blei avduka i 1969.
Arbeiderkvinnen. Statuen er laga av billedhugger Nils Aas og blei avduka i 1993.
Billedgalleri
LO har reist en minneplakett på Sørmarka for å hedre dem som satte livet på spill for å gi ut og distribuere Fri Fagbevegelse under andre verdenskrig.Foto: Eva Rogneflåten (2024)
Arbeiderkvinnen. Skulptur av Nils Aas. Avduka i 1993.Foto: Eva Rogneflåten (2024)
Arbeiderkvinnen. Skulptur av Nils Aas. Avduka i 1993.Foto: Eva Rogneflåten (2024)
Referanser
- ↑ Guiding på Sørmarka, nedskrevet av Eva Rogneflåten.
Kilder og litteratur
- Eva Rogneflåtens notater etter guidede turen i 2024.
- Lorenz, Einhart: Arbeiderbevegelsens historie : en innføring : norsk sosialisme i internasjonalt perspektiv. 2 : 1930-1973. Pax forlag, 1974. ISBN 8253005881. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sørmarkas hjemmeside. Besøkt 16.08.2024.