Langesøya

Langesøya eller Langesøy ligger midt i Drammenselva med Drammen kommune på sør, øst og nordsida. Øya ligger i Solbergelva i Nedre Eiker kommune. Dette er den ene av de tre bebodde øyene i Drammenselva. Øya har ikke broforbindelse, så voksne, barn og dyr må fraktes med båt til og fra fastlandet. Det har i en årrekke vært snakket om bruforbindelse, men fortsatt er denne idylliske øya isolert.

Navnet Langesø, Langesøy eller Langøya, som den også har blitt kalt, kan spores tilbake til 1600-tallet. Det er ingen som veit med sikkerhet om det har vært bebyggelse på øya på den tiden. Langesø er nevnt i skattematrikkelen fra 1723. Det var enken etter stiftamtmannen Wilhelm de Tonsberg som eide gården på det tidspunktet. I boka Det første Forsøg på Norges Naturlige Historie, som Erik Pontoppidan skrev i 1752, er det elste kjente bilde av Drammen gjengitt. På dette bilde kommer Langesø tydelig fram, og midt på øya ligger en forholdsvis stor bygning. Dette er sannsynligvis en låve, noe som tyder på at det var gårdsdrift på øya på denne tida.

Et stort teglverk, Langesøe teglverk, ble startet opp på øya i 1873 av Christian og Lauritz Forseth. I dag er det gårdsbruk med flere hus på øya. Bebyggelsen er fra flere forskjellige tidsepoker. Våningshuset er opprinnelig et lysthus som ble bygd i 1808 av Niels Brun(1766-1822),kjøpmann på Bragernes. gul malt med halvvalmet tak. Dette er et bygg i senempirestil.

Kilder

• Jo Sellæg, Drammen- blott til lyst (2014)
• Tom Helgesen, Svein Grønvold, Tor Møllebak og Tom Schandy: Drammensvassdraget- fra fjell til fjord.