Lars Saabye Christensen

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Lars Saabye-Christensen»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Lars Saabye Christensen (født 21. september 1953 i Oslo) er forfatter. Han er særlig kjent som prosaforfatter og lyriker, men har også skrevet skuespill og filmmanus. Han har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap, og bøkene hans har jevnt over høye opplagstall og har fått gode kritikker, slik at han med rette kan omtales som en av sin generasjons mest populære norske forfattere.

Slekt og familie

Han er sønn av arkitekt Mogens Hjort Christensen (1919–2010) og Grethe Saabye (1923–2009).

Han er gift med lektor Karna Irene Gjelle (f. 1951, som er datter av likningsfullmektig Johannes Gjelle og Kristense Gjelle.

Liv og virke

I det meste av oppveksten bodde Christensen på Skillebekk i Oslo. Selv om han hele livet har bodd i Norge, er han dansk statsborger. Dette skyldes at hans far var dansk.

Litteraturinteressen kom fra barndomshjemmet, og da det var tid for å begynne å studere ble det nordisk og litteraturvitenskap, samt kunsthistorie og idéhistorie som støttefag. Samtidig begynte han å skrive selv. De to første diktsamlingene ga han ut på eget forlag i 1972 og 1973. Disse ble primært solgt av ham selv på Karl Johans gate. Christensen ble redaksjonsmedlem i tidsskriftet Dikt & Datt, og kom inn i et motkulturelt miljø i Oslo. Han fikk gitt ut sin tredje diktsamling på Frustra, som var et undergrunnsforlag.

Debuten på et etablert forlag ble Historien om Gly, en tekstsamling som han mottok Tarjei Vesaas' debutantpris for. Siden har han veksla mellom prosa og lyrikk, lett ispedd drama og annet. Det er som romanforfatter at han har hatt sin største suksess. Debutromanen Amatøren kom i 1977. Det virkelige gjennombruddet kom med generasjonsromanen Beatles i 1984. Den har solgt i over 100 000 eksemplarer, og er dermed en av de mest solgte norske romaner fra 1980-åra. Romanen leses, til tross for at den er tykk som en murstein, ofte i skolen. Handlinga kan være mørk og tung, men som i de tidligere romanene er det også mye humor som gjør boka mer lettlest enn man kunne forvente. I oppfølgeren Bly får man treffe de samme personene som i Beatles, men da med et enda mørkere preg.

Den andre store suksessen var oppvekstskildringa Herman fra 1988. Den ble filmatisert i 1990. Herman har en elleveåring som hovedperson, men er ikke primært en ungdomsroman. I 1992 kom derimot en ungdomsroman, Gutten som ville være en av gutta. Samme år kom også hans første novellesamling, Ingens.

I de fleste av bøkene hans er handlinga lagt til Oslo. I 1983 flytta han til Sortland, og i 1995 kom den første boka med handlinga lagt til Nord-Norge. Der klarte han å kombinere de to stedene Oslo og Sortland, i og med at hovedpersonen hadde vokst opp på Frogner.

I 1993 skrev han et bestillingsverk til Jazzfestivalen i Molde, og etter dette har han flere ganger lest inn egne dikt sammen med bandet Norsk Utflukt.

Det internasjonale gjennombruddet kom etter 25 år som forfatter, da han i 2001 ga ut Halvbroren. Denne slekts- og oppvekstromanen har solgt i over 200 000 eksemplarer, og er også solgt til 22 land og oversatt til en rekke språk. Den sikra ham både Brageprisen, Nordisk Råds litteraturpris og Bokhandlerprisen. En liten kuriositet: Tilbygget til Nasjonalbiblioteket i Oslo fikk navnet Halvbroren, og sammen med grunnsteinen ble det lagt ned et eksemplar av romanen i en tidskapsel.

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 skrev han et dikt som først ble framført av Aksel Hennie under en minneseremoni i august samme år, og som så ble hogd inn på minnesmerkene etter 22. juli-terroren.

Christensen ble i 2006 kommandør av St. Olavs Orden, og i 2008 ridder av den franske Ordenen for kunst og litteratur. Han er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

Priser og utmerkelser

Blant priser og utmerkelser Christensen har mottatt er:

Litteratur og kilder