Leif Martinsen (1918–2016)
Leif Martinsen (født 29. oktober 1918, død 23. desember 2016) var prost i Den norske kirke.
Han var vokst opp på Hasle og Økern i Oslo. Ved den tyske invasjonen i 1940 var han først feltprestassistent, før han senere deltok som stridende. Han fikk Deltakermedaljen for innsatsen under krigen.[1]
Martinsen tok cand.theol.-graden ved Menighetsfakultetet i 1944. Han arbeidet først som guttesekretær i Det Norske Misjonsselskap, og var senere kapellan i Søndre Land, prest på Bøler og prost i Moss og i Østre Aker. Han avsluttet prestetjenesten i 1985.[2]
Til den nybygde drabantbyen Bøler kom Martinsen i 1959. Han var først privatlønnet, og måtte bygge opp menigheten fra bunnen av. Det var ingen kirke, intet menighetshus, kontor, eller telefon. Martinsen tok initiativ til å få flyttet en utstillingskirke brukt under en landbruksutstilling på Ekeberg til Bøler, men Oslo kommune satte som krav at dette måtte skje uten kostnad for kommunen. Dette løste seg da ekteparet Marit og Anton Bøhler (eierne av Bøler gård) donerte både tomt og startkapital fra gårdens grunn, og Bøler kirke stod klar i 1960. Martinsen var prest på Bøler frem til 1971, og i disse årene drev også Martinsen vel så mye arbeid av sosial karakter i miljøet i bydelen.[3]
Leif Martinsen var gift med Elsa, som han hadde kjent siden oppveksten. De var gift i 75 år, og fikk tre barn, deriblant senere utenriksminister Knut Vollebæk.[1][3]