Leopold von Ranke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Leopold von Ranke (født 21. desember 1795, død 23. mai 1886) var en av de ledende tyske historikerne på 1800-tallet. Han omtales ofte som en av grunnleggerne av vitenskapelig historieforskning og som en foregangsmann for kildekritikken. Selv om han aldri arbeida med norske forhold, er han derfor allikevel sentral for utviklinga av historiefaget her i landet.

Hans første trykte verk var Geschichten der romanischen und germanischen Völker, og særlig én formulering fra dette verket siteres ofte i historiefaglig sammenheng: historieskriving skulle vise «wie es eigentlich gewesen», det vil si «hvordan det egentlig var». Satt i sin sammenheng forklarte han at historiefaget ikke skulle dømme fortida eller belære samtida, men bare vise hvordan det egentlig var. Dette er et utrykk for hans tilslutning til historismen, og hans formulering ble en oppsummering av historismens målsetning.

I 1824 kom Zur Kritik neuerer Geschichtsschreiber, der han formulerer krav til kildekritikk. Den regnes som en av de mest innflytelsesrike bøkene innen historiefaget i Vest-Europa.

Von Ranke ga ut en rekke verk gjennom sin videre karriere, de fleste av dem realhistoriske. Der brukte han de metoder han hadde presentert tidligere i karrieren, og verkene har derfor ikke bare blitt lest for sitt faktainnhold, men også som eksempler på hvordan man skulle løse historikeroppgaven i praksis.

I Norge ble det gruppa som kalles den norske historiske skole som særlig videreførte von Rankes ideer fra 1830-åra og utover. Blant sentrale personer kan nevnes Rudolf Keyser (1803–1864) og P.A. Munch (1810–1863).

I lokalhistorisk sammenheng trekkes særlig Oscar Albert Johnsens Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse fra 1903 fram. Den omtales ofte som den første moderne bygdeboka, og innflytelsen fra von Ranke og den norske historiske skole er tydelig.

Litteratur og kilder