Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Leiråsen gnr. 56/25
Leiråsen under Sæter nordre gnr 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1956.jpg
Leiråsen gnr. 56/25 midt i bildet med Leiråsen gnr. 56/17 bak til venstre.
Alt. navn: Lerudaasen, Leraasen, Leråsen,

Leiråsen søndre

Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 56
Bnr: 25
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Leiråsen er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass i tidligere Vinger kommune. Plassen har gått ut fra to garder, Tronsrud og Sæter nordre, og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.

Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen Leeraastangen og garden Leerud. Lengst i nord Sagstuen (Hansrud), Bentstuen og Greja på Brandval vestside. På østsida av Glomma ses garden Nordre Rustad og lengst i nord husmannsplassen Broen (Roverudbroen). Kartverkets historiske arkiv (1800).

I november 1731 ga eierne av Sæter nordre, bevilling til soldat Tosten Olsen til å bruke plassen Leiråsen i sin og konens levetid mot 1½ riksdaler i årlig avgift. Tosten var født år 1700 på Kjensmo under Ljøner i Eidskog og var sønn av Ole Mortensen og Marte Tostensdatter.

Plassen var ikke ny, noe som ble bekreftet da Arne Andersen Lerrud møtte med protest samme dag som bevillingsseddelen var ting­lest. Han hevdet at plassen var ryddet og bygd av faren Anders Andersen av rå rot og at han dermed hadde førsteretten her. Han kom nok ingen vei, for Tosten Olsen ble her så lenge han levde.

Tosten Olsens kone var Berte Olsdatter (omkring 1685 – 1766) fra Oppi under Odals Værk i Sør-Odal. Fra et tidligere forhold hadde Berte sønnen Hans født 1719 , og her på Leiråsen fikk hun sammen med Torsten døtrene Marte i 1726 og Karen i 1729 som døde i ett-årsalderen.

Mens Tosten og Berte var brukere av plassen, døde to eldre kvinner her med samme navn som de to døtrene. Den ene var Karen Trulsdatter som døde 82 år gammel i 1732 og var Bertes mor, mens den andre Marte Mortensdatter som døde 1750 i en alder av 98 år, var Tostens tante.

Etter Torsten Olsens død i 1773, var Peder Olsen (1727 – 1807) fra Nevjen i Eidskog og Marte Syversdatter (1721 – 1773) fra Nyhus i Leiråsen en kort periode og fikk sønnen Ole her i 1755. Familien flyttet senere til Trettbråtan.

Etter dem kom brandvalittene Even Eriksen (1746 – 1831) og Anne Kristensdatter (1747 – 1832) hit. De hadde tidligere vært på Gjølstad i Brandval hvor de fikk Ragnhild i 1766 og Kristen i 1778 som døde ung. Etter å ha kommet til Leiråsen ble det flere barn: Erik i 1780, Kristen i 1782, Ingeborg (1785 – 1786), Torsten i 1788, Anne i 1792, Eli i 1794 og Inger (1797 – 1805).

Familien er på Leiråsen også ved folketellingen 1801. I tillegg til husmann Even og kona Anne bor fortsatt seks av de sju gjenlevende barna her. Evens ugifte søster Mari på 45 år har også tilhold på Leiråsen. Etter Even og Anne har deres etterkommere siden hatt plassen.

Den yngste av sønnene, Torsten Evensen, overtok som husmann med jord etter foreldrene. Han giftet seg 1814 med Olea Jakobsdatter (1794 – 1868) fra Lunder under Hokåsen i Brandval. Olea og Torsten fikk sju barn: Anne i 1815, Karen i 1818, Olia i 1821, Eli i 1824, Martea i 1826, Tea i 1830 og Jon (1834 – 1841).

Ved folketellingen 1865 har datteren Martea og svigersønnen Berger Olsen (1826 – 1907) fra Sæterenga overtatt som brukere av Leiråsen. Ved folketellingen har de barna: Teodor født i 1854, Olivia i 1855, Marie i 1857, Berntine i 1859, Andrine i 1862 og Tea i 1865. Marteas mor, Olea, bor sammen med dem på Leiråsen som ”Føderaadskone”.

Fra omkring 1850 ble det to plasser på Leiråsen, den opprinnelige hvor husmannen var Berger Olsen og den nye som senere ble matrikulert som Leråsen gnr. 56/17.

Berger og hans familie har i 1865 3 kyr og 5 sauer, sådd 1 skjeppe bygg, 1 skjeppe havre, ½ tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 2½ tønner poteter.

I 1867 får Martea og Berger sønnene Ole og Bernt i henholdsvis 1867 og 1871. Ole skulle senere utvandre til Amerika noe også søstrene Olivia og Berntine valgte å gjøre, mens Bernt var den av barna som skulle overta som husmann i Leiråsen.

Faren Berger Olsen var fortsatt bruker av plassen i 1875 og hadde da 2 kyr, 5 sauer og 1 gris, og sådde 2 skjepper bygg, 2 tønner havre og litt grasfrø og satte 2½ tønner poteter.

Martea døde 1898, og i 1900 er Berger er fortsatt hovedforsørger, mens sønnen Bernt (1871 – 1938) ”Svarer husmandspligt i gaarden”. Bernt giftet seg 1907 med Anne Toresdatter (1869 – 1910) fra Støen i Tolga. Samme året døde faren Berge, og i 1908 fikk Anne og Bernt sønnen Bjarne Manuel som ble enebarn.

Ved folketellingen 1920 er Bernt enkemann og sysselsatt hos And. og Kiær & Co som landbruksarbeider med "Drift av husmannsplass" som bierverv. Sammen med han og 12 år gamle Bjarne bor Bernts søster Marie og stedatteren Inger Gertine Nyberget 30 år fra Tolga.

Bjarne overtok etter sin far, og i 1937 kjøpe han Leiråsen av Kiær & Co. og er fortsatt eier tretten år senere slik Matrikkelutkastet av 1950 viser:

56/25 Leråsen 0 mark 10 øre Bjarne Bergersen
55/9 Leråsen 0 mark 13 øre Bjarne Bergersen

Bjarne Berntsen Leeraasen ble den femte generasjon av slekten som var brukere av plassen. Han giftet seg i 1941 med Valborg Bertea Øde­gaard født 1914 fra Åbogen i Eidskog og fikk barna Bjørn Ingar født i 1942, Odd Gulbrand i 1943, Anne Marie i 1944 og Liv Randi (1945 – 1948). Barna ble født på Leiråsen og brukte Bergersen som familienavn. Bjarne døde 1988 og Valborg Beate i 1990.

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.24287° N 12.01967° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leiråsen_(Kongsvinger_gnr._56/25)&oldid=2531205»