Maj Sønstevold (1917–1996)

Lina Marianne (Maj) Sønstevold (født  Lundén  9. september 1917 i Sollefteå, Sverige , død 14. mars 1996, Oslo) var komponist og musikkpedagog, kanskje særlig kjent for  sin musikk til en rekke filmer, teaterstykker og hørespill, men hun sto også bak flere selvstendige komposisjoner. Hun samarbeidet ofte med sin ektemann, komponisten Gunnar Sønstevold.

Maj Sønstevold i undervisningssituasjon. Faksimile fra reportasje i Sarpsborg Arbeiderblad 26. februar 1977 om ekteparet Sønstevold (foto: Jarl M. Andersen)

Familie

Lina Marianne (Maj) Sønstevold, født Lundén, var datter av kaptein og forsikringsdirektør Yngve Sigvald Lundén (1892–1950) og sykepleier Lina Nybelin (1894–1987). Hun giftet seg i 1941 med komponist og pianist Gunnar Sønstevold (1912–1991). De var foreldre til harpisten Elisabeth Sønstevold (født 1942) og fagottisten Knut Sønstevold (født 1945).

Liv og virke

Maj Sønstevold, den gang Lundén, vokste opp i Sollefteå i Norrland i Sverige.  Foreldrene var amatørmusikere. Som ung flyttet hun  til Stockholm hvor hun studerte klaver med Sven Brandel og Gottfrid Boon. Hun studerte også med jazzpianisten Billy Mayerl i London i tre år. Allerede som 20-åring startet hun en jazzskole i Stockholm. I Stockholm traff hun også den norske komponisten Gunnar Sønstevold, som hun giftet seg med i 1941. Ekteparet flyttet til Norge i 1945.

Maj Sønstevolds gjennombrudd som komponist kom med barnefilmen Toya  i 1956, der sangen «Eventyrvis a» ble særlig kjent.  Hun komponerte musikk i et bredt spekter av sjangre, blant annet jazz i spillefilmen Lån meg din kone i 1958, engelsk 1500-tallsmusikk i stykket Skandaleskolen Nationaltheatret i 1969 og 1800-tallsromantikk i Selma Brøter i Fjernsynsteatret i 1970. Hun lagde også musikken til filmversjonen av Alf Prøysens Trost i taklampa (1955). I alt sto hun for musikk til over 50 forestillinger, av disse 12 sammen med ektemannen, blant annet Dickie Dick Dickens for Radioteatret i 1962 og Benoni og Rosa for Fjernsynsteatret i 1975.

I  tillegg til film- og scenemusikk lagde Sønstevold en rekke viser, sanger og underholdningsmusikk, samt musikk for soloinstrumenter og kammermusikk. Hun utga også flere lærebøker i musikk, blant annet ABC-Jazz (1954) og Veien min vise vil vandre, lærebok i brukspiano (1977).

Mellom 1960 og 1967 bodde ekteparet Sønstevold og deres barn i Wien for videre studier ved Akademie für Musik. Foreldrene studerte komposisjon og barna Elisabeth og Knut studerte henholdsvis instrumentene harpe og fagott.  Maj Sønstevold fordypet seg i tolvtoneteknikken, og tok diplomeksamen i 1966.  

Maj Sønstevold virket også som musikkpedagog. Mellom 1971 og 1985 underviste hun ved Universitetet i Oslo, samtidig som hun var lærer for programskapere og musikkteknikere i NRK. I 1974 startet ekteparet Maj og Gunnar Sønstevold Musikkinstitutt i Rakkestad, der de bosatte seg i den såkalte Kappelangården, men undervisningen måtte avvikles etter få år av økonomiske årsaker. 

Sønstevold hadde også styreverv i blant annet Norsk Musikkinformasjon, Norsk Komponistforening og Norges musikkhøgskole.

Ettermæle

 
Maj Sønstevold er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I Norsk musikkhistorie av Nils Grinde (tredje reviderte utgave fra 1981), blir Maj Sønstevold beskrevet slik (utdrag):

Maj Sønstevolds produksjon er omfattende  og dekker forskjellige stilarter. Noe av fellespreget og kanskje også styrken i all hennes musikk, er det sterke følelsesmessige engasjement og den fine poesi som er kjernen i hennes kunst, uansett hvilket tonespråk hun uttrykker seg i.

I en nekrolog over Maj Sønstevold i Aftenposten 18. mars 1996, signert Maud Hurum, ble hun beskrevet slik (utdrag):

I vel 30 år var hun så å si obligatorisk i norsk underholdningsfilm, fordi hun hadde en spesiell psykologisk teft i handlingsforløpene som hun understreket med sine lydbilder. Maj Sønstevold var en konstruktiv, rasjonell og varm kristen personlighet med en aura av trygghet.

Maj Sønstevold er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo sammen med ektemannen.  

Kilder