Maren Robertsdatter Foss
Maren Robertsdatter Foss var gift med superintendent (biskop) Anders Foss (1543–1607) av Bjørgvin. Hun ble i 1590 anklage for å være heks. Hun ble ikke stilt for retten i trolldomsprosessen, og myndighetene mente at hun var uskyldig og hadde blitt utsatt for sladder fra en «trollkarl» og to kvinner.
Vi vet lite om henne ut over at hun var bispefrue og det vi kjenner om denne saken. Navnet Maren Robertsdatter er en standardisert form. I rådhusprotokollen fra Bergen finner vi i en og samme tekst «Marrine Rubbertzdatter», «Marenn Rubbertzdatter» og «Marren Rubbertzdatter». En mulighet som er framsatt, blant annet i Anders Bjarne Fossens artikkel om Anders Foss i Norsk biografisk leksikon, er at hun var datter av Robert Geiszpuscher (n. 1555–1559), som var Christian IIIs livkirurg. Etternavnet Foss som er brukt her er hennes manns; om hun selv brukte det som etternavn er usikkert, og vi bruker det her for å skille henne fra andre med samme navn.
Saken Maren ble trukket inn i starta med Oluf Gausdal, som i 1590 ble beskyldt for å være trollmann. Høvedsmannen på Bergenhus festning, Peder Thott til Boltinggård, ble i denne saken kjent med beskyldninger Oluf Gausdal framsatte mot Maren Robertsdatter høsten 1590. De skal ha blitt gjentatt to kvinner. Vi kjenner ikke det konkrete innholdet i beskyldningene, men det er nevnt en påstand om at hun var med til Lyderhorn på St. Hans-natta.[1] Anders Foss og Maren avviste beskyldningene som løgn, men Peder Thott mente at hun nok burde stilles for retten for å forsvare seg, slik det kunne forventes av ei ærlig kvinne. Anders Foss reiste til København, der han fikk et brev fra Christian IV som instruerte embetsmennene i Bergen om å skjerme superintendenten.[2] Et nytt beskjermelsesbrev ble utstedt i juni 1592.[3]
Det ser ut til at Peder Thott ikke tok anklagene mot Maren Robertsdatter på alvor, men saken trakk allikevel ut. Anders Foss og Maren Robertsdatter krevde nemlig at Oluf Gausdal måtte straffes for sine løgner, først og fremst fordi det ville bidra til å få slutt på sladder omkring Maren. Anders Foss møtte flere ganger for Peder Thott, men sistnevnte krevde at også Maren Robertsdatter møtte personlig og forklarte seg. Anders Foss mente at det ikke var riktig at hun skulle måtte forsvare seg mot anklagene, all den tid Oluf Gausdal hadde tilstått at han var en trollmann. Beskyldninger fra en trollmann var det under hennes verdighet å skulle stå til rette for. Det hører med til historien av Anders Foss og Peder Thott også hadde flere andre konflikter gående. I 1590 gikk også saken mot Anne Pedersdotter i Bergen, og der gikk flere prester ut til forsvar for henne. Vi vet ikke sikkert hva Anders Foss mente om den saken, for han var da opptatt med å forsvare sin kone.
Den 3. oktober 1592 ble retten satt i Bergens rådhus. Anders Foss forklarte der at han mente å ha bevis for at Oluf var en løgner, og krevde at han skulle straffes for dette. Igjen mente Peder Thott at Maren burde være til stede for forsvare seg personlig. Under saken erkjente Oluf Gausdal at han hadde lært trolldomskunst hos Marine i Haldorsgård, som i 1580-åra var brent som heks. Han erkjente også at han hadde drevet trolldomskunst sammen med Mumpe-Gudrun, som før hun ble brent omkring 1589 hadde angitt ham. Saken endte med dødsstraff for Oluf, mens beskyldningene mot Maren ble lagt til side. Dermed var saken mot henne over, uten at hun trengte å møte i retten. Peder Thott kunne å grunn av beskjermelsesbrevet egentlig ikke gjøre annet.
Referanser
Litteratur og kilder
- Fossen, Anders Bjarne: Anders Foss i Norsk biografiske leksikon.
- «Uddrag av Bergens Raadhus-Protokol for Tidsrummet Juli 1592–Mai 1594» i Norske Samlinger. 1. Christiania. 1852. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Norske Rigs-registranter. B.3.
- Faksimile av prosessen, Norsk folkeminnesamling.
- Valkner, Kristen: Norges kirkehistorie ca. 1500–1800. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.