Margith Johanna Munkebye (1911–2000)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Margith Johanna Munkebye.
Foto: Ukjent, Stortingsarkivet/Scanpix

Margith Johanna Munkebye f. Kleven (født 15. oktober 1911 i Bodø, død 28. november 2000) var kontorist og husmor, lokalpolitiker og gjennom flere perioder stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Nordland.

Slekt og familie

Hun var datter av jernarbeider Jens Kleven (1886–1952) og husmor Ivara Marie Kleven (1889–1965).

Den 1. september 1934 ble hun gift i Bodø med snekker Kristian Munkebye (1903–1978).

Liv og virke

Margith Johanna var det første barnet til Jens og Ivara Kleven, og ble født før de hadde gifta seg. Da neste barn ble født, i 1915, bodde de i Kirkenes og var gift. I 1920 var de tilbake i Bodø, og bodde i Kongens gate 11A, med fem unger i familien – den yngste nyfødt og fortsatt uten navn i folketellinga. Faren hadde da rykka opp i arbeidslivet, og var fabrikkformann.

Hun fuillførte realskolen i 1929. Først i 1946 tok hun tilleggsutdanning i form av handelsskole, og året etter var hun på Den norske folkehøgskole i Genève. Hun arbeida på kontor en tid, men var husmor det meste av tida.

Hun engasjerte seg tidlig i arbeidsbevegelsen. Det er uklart når hun meldte seg inn i partiet, men i 1930 ble hun leder i Bodø arbeiderungdomslag, og hun må nok ha hatt noe fartstid før hun fikk det vervet. Senere hadde hun en rekke lokale og regionale verv i AUF og Arbeiderpartiet, og fra 1955 til 1959 var hun varamedlem i Arbeiderpartiets landsstyre. Hun hadde også verv i Norsk Folkehjelp, blant annet som medlem av hovedstyret og landsstyret.

Hun ble valgt inn i bystyret i Bodø i 1951, og kom i de neste åra inn i flere råd og nemnder både lokalt, regionalt og nasjonalt. Stortingskarrieren begynte som første vararepresentant for Nordland i 1954. I januar 1955 ble en av de faste representantene, Kolbjørn Sigurd Verner Varmann statsråd, og hun møtte derfor fast for ham resten av perioden. Hun ble også medlem i administasjonskomiteen. I 1958 ble hun valgt inn på fast plass, og det hadde hun i fire perioder, helt til 1973. Hun satt blant annet i sosialkomiteen, kommunalkomiteen og valgkomiteen i løpet av disse periodene. Sosialsaker var et viktig felt for henne, i en tid hvor den moderne velfersstaten ble bygd opp. Som bodøværing var hun også forkjemper for saker som var viktige for Nord-Norge, som samferdselsspørsmål, legestilling og industriutbygging. i 1960 arbeida hun sammen med Aase Lionæs for å inkludere både kvinners eget valg og sosiale forhold som grunnlag for abort. Det ble nedstemt i den omgang, og det ble etiske og medisinske forhold som ble vektlagt i første omgang.

Hun var tilhenger av norsk medlemskap i EEC, noe som i utgangpunktet ikke var problematisk i Arbeiderpartiet. Men i nord var skepsisen stor, og dette standpunktet førte til at hun ble vraka på partiets nominasjonsmøte før valget i 1973. Hun angra ikke på dette, og uttalte senere at spørsmålet om fred og samarbeid i Europa var viktigere enn noe annet for henne.

Hun ble bisatt fra Bodin kirke den 7. desember 2000.

Kilder og litteratur