Marie Sinding (1853–1941)

Marie Sinding.

Foto: Faksimile fra Voksø (1980): I trekantens tegn.

(Nicoline) Marie Sinding (født 29. juli 1853 i Avaldsnes, død 14. november 1941 i Oslo) var musikklærer, organisasjonskvinne, skribent og oversetter. Hun var også en pionér som misjonsleder i kristelige organisasjoner.

Familie

Foreldrene var Dorothea Magdalene Lammers (1814–1853) og Otto Ludvig Sinding (1809–1882), som var prest med embeter flere steder i landet. Paret fikk elleve barn. Moren døde da hun fødte trillingene Marie, Holger og Christian. Sistemann døde etter tre uker. I tillegg hadde Marie åtte eldre søsken. Av guttene ble Ernst Anton Henrik lærer, Gustav Adolf (1849–1925) ingeniør, begge med ledende stillinger ved Christiania tekniske skole, mens Holger ble journalist og forfatter. Ulrik Rosing (f. 1842) døde trolig tidlig. To av jentene, Seriane Marie (f. 1838) og Lovise Dorthea (f. 1851), tok telegrafistutdanning, som var tilgjengelig for kvinner allerede fra 1858. Elisabeth ble maler, Wilhelmine Cecilie (f. 1848) ble prestekone, gift med Jens Gerhard Hofgaard, mens Helene Amuntine (1844–1869) døde ung.

Bosteder

Da trillingene ble født i 1853, bodde familien på Avaldsnes, der faren var sogneprest. Samme år ble han prost i Karmsunds prosti og fra 1860 sogneprest i St. Petri kirke Stavanger. I 1865 bodde familien i Kongens gate 764. I husstanden bodde da også en slektning av moren og to tjenestejenter: Tonette Marie Didriksdatter fra Flekkefjord og Elen Ellingsdatter fra Time.

I folketellingene for 1885 og 1891 er Marie Sinding oppført som "Musiklærerinde" i Trondheim. Også her bodde hun i Kongens gate hos familien Qvam, sammen med søsteren Lovise, som da var telegrafbestyrer. I 1900 hadde hun flyttet til Kristiania, der hun var sekretær i Unge Kvinners Kristelige Forening. Hun bodde da i Holbergs gate 11. Her bodde også Johanne Førland fra Kragerø, som tjenestepike og vaktmester med huslig arbeid. I 1910 var Sinding husbestyrerinne i St. Olavs gate 9 hos nevøen Bjarne, som var enkemann med to sønner, som gikk på Aars og Voss skole.

Virke – musikk, misjon og kvinnesak

I slekta Sinding var det flere kunstnere. Både Maries sju år eldre søster, Elisabeth, og flere av søskenbarna ble bildende kunstnere. Hennes tre år eldre fetter, Christian, ble komponist. I likhet med ham, studerte Marie musikk i Tyskland. Musikkonservatoriet i Leipzig. Hun hadde ambisjoner som pianist, men underveis i studiene fikk hun problemer med håndleddene. Dette gjorde det vanskelig å satse for fullt på musikken. Etter studiene arbeidet hun en periode som musikklærer i Trondheim.

"Men Gud ville det annerledes.", som det uttrykkes i historien om organisasjonen Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA). Det var nemlig ikke bare kunstnerblod i familien, men også "kristenmanns". I tillegg til prestegjerningen, virket Maries far i mange år som formann i Misjonsselskapets hovedstyre. Og i følge KMAs historie fikk prestedatteren et kall. I 1895 flyttet hun inn i leiligheten der Unge Kvinners Kristelige Forening (UKKF) i Trondheim hadde tilhold. Her var hun lønnet sekretær fram til hun i 1897 ble sekretær for UKKF i Kristiania. Sigrid Johanssen overtok sekretærfunksjonen i Trondheims-foreningen.

Også i Kristiania bodde Sinding i UKKFs leilighet, som lå i Holbergs gate. Sekretærfunksjonen omfattet administrasjon, husholdsoppgaver og representasjon. At sekretærtittelen ble brukt ikke bare for menn, men også for kvinner med ledende stillinger i kristne organisasjoner, var nytt. Hun hadde stillingen som sekretær i UKKF til 1909, da hun ble formann for foreningen fram til 1914.

I 1902 stiftet hun sammen med Marie Anker organisasjonen Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA). Anker ledet organisasjonen fra starten, men da hun fikk en stilling i København, overtok Sinding roret mellom 1902 og 1907. I stiftelsesåret ga Sinding ut salmeboken Hjemad! som var spesielt lagd til bruk i KMA og UKKF. Hun la hun stor vekt på sang og musikk i foreningsarbeidet.

I 1898 gikk UKKF og Ynglingeforbundet sammen i Ungdomsforbundet. I 1905 ble hun valgt inn i forbundets styre og ble kvinnenes nestformann. Allerede i 1907 måtte hun imidlertid trekke seg på grunn av sykdom.

I følge Norseth tilhørte Sinding hovedstadens "misjonsfeministiske miljø". Kvinnene i dette nettverket hadde mye kontakt med hverandre. Sinding mente det var kvinners rett og plikt å dele ansvar og oppgaver, inkludert de åndelige, med mennene. Alt kunne ikke overlates til prestene. Hun mente kvinners feminine sider ville være en ressurs i det kristne arbeidet og at det lå mye uutnyttet potensial blant kvinnene.

På et kristent fellesmøte i Arendal i 1898 snakket Sinding om at kvinnesak og kristendom måtte gå hånd i hånd. Hun sa blant annet at "Vår tid krever selvstendige, tenkende kvinner (...)", blant annet til arbeidet med å spre det kristne budskap. Selv om kvinner var oppdratt til å ta mindre ansvar enn menn, måtte de stille de samme krav til seg selv som til menn. De måtte få selvrespekt og statuere eksempler overfor unge kvinner.

Sinding engasjerte seg også mer generelt i kvinnesak. Hun var blant dem som støttet opprettelsen av Norsk kvinnesaksforening i 1884. I 1896 henvendte hun og seks andre kvinner seg til Høyres sentralstyremøte, for å prøve å bevege partiet til å endre standpunkt i spørsmålet om kvinners stemmerett. De la vekt på at kvinnene, etter innføringen av den alminnelige kommunale stemmeretten, kom enda dårligere ut enn før. Ikke en gang de største skattebetalerne blant dem hadde stemmerett. I 1911 var hun med på en henvendelse til Stortinget, som oppfordret myndighetene til å ivareta leke kvinnenes innflytelse i kirken. Konkret betydde det for eksempel å få lov til å tale i kirken.

Ettermæle

I nekrologen over Sinding i KMAs kvartalskrift, står det blant annet: "Meget begavet, rikt utrustet og alsidig utdannet som hun er, nådde hun kanskje menneskelig talt ikke de høider hvortil hun var berettiget. Men da hun gav sitt liv til Gud i en hel, full og uavkortet hengivelse, fikk hun opleve en livets rikdom som få, idet hun fikk bli — måske talløse menneskesjeler til stor hjelp og velsignelse."

I Politikk, profesjon og vekkelse fra 2019 nevnes Sinding som en av de sentrale kvinnelige misjonslederne, sammen med Bolette Gjør, Henny Dons og Marie Anker.

Utgivelser

• Sinding, M.. Hjemad! Aandelige salmer og sange samlede og udgivne til brug ved K.M.A's møder og K.M.A. samt U.K.K.F. Utg. [s.n.]. 1902. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

• Brodal, Anne Margarethe. Med KFUK gjennom 100 år. Utg. Triangelforlaget. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Marie Sinding i Historisk befolkningsregister.
• Norseth, Kristin. "La os bryte over tvert med vor stumhet!". Utg. Det teologiske menighetsfakultet. 2007. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Se til hvorledes I bygger videre. K.M.A.'s historie gjennom 50 år : 1902 - 1952. Utg. K.M.A.. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Voksø, Per. I trekantens tegn. Utg. Triangelforl. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.