Marinens flyvåpen

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Marinens flyvevesen)
Hopp til navigering Hopp til søk
Marinens flyvevæsens første fly «Start» var en Rumpler Taube og en gave fra «Kobbens flyvekomite». Flyet var i tjeneste fra 1912 til 1922. Her avbildet på Flysamlingen på Gardermoen.
Foto: Pål Næss (2010).

Marinens flyvåpen, opprinnelig Marinens flyvevæsen, senere ulike navn i henhold til den tids ulike skrivemåter, som Marinens flygevåpen, Marinens flyvevåben og Marinens flyvevesen, og var sammen med Hærens flyvåpen forgjengeren til Luftforsvaret.

To flyvåpen

Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner. Videre var ble virksomheten i Hærens flyvåpen tidlig en del større enn Marinens.

Bakgrunn

Carsten Tank-Nielsen var landets første ubåtkaptein og mens han fra 1909 til 1913 var sjef på Norges første ubåt, «Kobben», tok han initiativet til innkjøp av det som skulle bli Norges første militærfly, «Start», som leder av «Kobbens flyvekomité». Det var Tank-Nielsens nestkommanderende, Hans Fleischer Dons, som førte flyet.

Den spede begynnelse

Gaven ble akseptert mottatt av Forsvarsdepartementet 1. august 1912 og dette var den første flyvirksomheten innen Marinen. Denne virksomheten ble etablert med Karljohansvern i Horten som hovedbase hvor også den tilhørende Marinens flyfabrikk, opprinnelig navn var Marinens flyvebaadfabrik.

Mens Dons fikk kommando over en u-båt, ble kaptein Halfdan Gyth Dehli den første lederen av flyvirksomheten i Marinen fram til 1916, mens «Start» ble hovedsakelig ført av løytnant Thomas Juel Thommessen. Flyet ble snart utrangert og i 1922 gitt bort til museumsvirksomhet.

Marinen hadde fram til første verdenskrig ikke egne operative fly, men lånte da et fra Hærens flyvåpen, et Farman-fly som i låneperioden hadde påsatte flottører. Men i 1915 leverte Marinens flyfabrikk sitt første egenproduserte fly, og samme år ble Marinens flyskole igangsatt.

Fastere organisasjon

I 1916 ble kommandør Jacob von der Lippe som første sjef for Marinens flyvåpen og det ble forslått en ny og større organisasjon med virksomhet flere steder i landet. Året etter ble Marinens mekanikerskole opprettet.

Bevilgningen sto immidlertid ikke i forhold til planene, men i 1918 ble det opprettet en sjøflystasjon i Kristiansand og året etter i Bergen. Først i 1927 fikk Marinens flyvåpen en fastlagt organisasjon, hvor det også var en intensjon om en sjøflystasjon i Tromsø. Det var beregnet at full besetning ar 96 fly, denne ambisjonen ble i 1933 redusert til 64 fly, 20 jagerfly, 24 speiderfly og 20 bomberfly. Imidlertid var det i 1937 kun rundt 25 feltfly som var operative, og først rundt sommeren 1939 var sjøflystasjonen i Tromsø opprettet.

I 1930 ble kommandør H. E. Bruusgaard sjef for Marinens flyvåpen, og i 1938 overtok kommandør Finn Lützow-Holm som var sjef fram til sammenslåingen.

Det fast ansatte befalkorpset var i 1939 på 49 sjøoffiserer og 18 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 90 vernepliktige flyvere.

Etter krigsutbruddet var Marinens flyvåpen en del av etableringen av Little Norway ved Toronto i Canada i novenber 1940. Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som Luftforsvaret under ledelse av Hjalmar Riiser-Larsen.

Kilder