Mathea Slåtten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Mathea i 1938.
Foto: Intervju med Laagen gjengitt i Fåberg kommune gjennem 100 år

Mathea Johannesdatter Slåtten ble født på Fåberg 31. desember 1836 og døde 1. september 1938.

Matheas foreldre var husmann Johannes Olsen og Martha Svendsdatter Lilleberget under midtre Langset, og de bar henne til dåpen i Fåberg kirke 1. januar 1837.

Hun vokste opp tett på Lillehammer, og fortalte til Laagen i hundreårsintervjuet at hun var i byen hver eneste dag – «vi flaug så fillene slang omkring oss. For vi hadde ikke tid til å skifte når vi skulde på bytur. Lillehammer var ikke så stor byen dengangen. Norda brua var det ingen bebyggelse.» Ett av de kjente, lokale navnene som nevnes i intervjuet er handelsmannen Ludvig Wiese, og Mathea visste at det er reist en bronsestatue av ham på Lilletorvet. På høsten 1840, da Mathea var nesten fire år, druknet faren. Han hadde rodd ut til «Jernbarden», Norges første fartøy av jern som akkurat hadde blitt satt i trafikk på Mjøsa, vannstanden var for lav til at dampskipet kunne legge til ved bryggen. Da han skulle gå fra borde trådte han feil, falt i vannet og druknet. Hun forteller at hun rundt tre år senere kom til Lysgård, et sted som hun husket som solid og godt. Skolegangen var det verre med, skolemesteren kikket ofte for dypt i glasset, og omgangsskolen som skulle holdes på Lysgård, Ersgård og Skårset ble lidende. Mathea fortalte at han ofte ikke kom før den siste av flere dager, og en gang hadde presten funnet skolemesteren liggende i grøftekanten. Presten Lyng ville ha med seg læreren hjem, men han ba presten la ham ligge der han lå – og å ryke og reise. I 1851 bodde hun fremdeles på Lysgård da hun ble konfirmert av Lyng i Lillehammer kirke.

Mathea arbeidet på ulike gårder, folketellingen 1900 forteller at hun var budeie og drev med husstell på Høstmælingen nordre, og ti år senere bor hun hos enken Lisa Haugen på Haugen under Midtre Langset i Søndre Ål og de driver begge med «haandgjerning». Det betød at hun reiste rundt på bygden og sydde for folk, noe hun holdt på med så lenge hun så godt nok uten briller – for briller brukte hun aldri. I folketellingen 1910 har hun fått det etternavnet hun bar ved hundreårsdagen, Slåtten. Det er flere bruk i Fåberg herred som har (hatt) navnet Slaatten, kan hende fikk hun etternavnet sitt fra et av dem.

Reiselyst hadde Mathea ikke, hun hadde aldri vært hverken på Hamar eller Gjøvik – eller for den saks skyld i hovedstaden, og i reportasjen i Laagen står det at «— Jeg har ikke hatt noe å reise for, svarer Mathea [...] Men til gjengjeld er hun godt kjent på setrene inne i fjellet. Da hun var småjente, lå hun på gjæting inne ved Grava. Jeg har ligget i Graven i tre somrer jeg, sier Mathea og morer sig over sitt pussige ordspill.»

I forbindelse med hundreårsdagen ble hun omtalt i Nordisk Tidende, en av de norske avisene i Amerika, i spalten «Norgesnytt—i faa ord—kringsjaa»:

[...][Hun] er usedvanlig aandsfrisk og livlig og kan fortelle underholdende om personer og begivenheter fra byens første tid i 40–50-aarene. I motsetning til andre hundreaaring har hun vært noksaa ofte syk, saa Mathea Slaattens høie alder maa tilskrives hennes lyse sinn og muntre humør. I alle disse aar har hun knapt vært utenfor Faaberg prestegjeld. [...] Hun har levd under fem konger og husker Oscar I's kroningsferd gjennem Lillehammer.

Kilder

Primærkilder


Tree.ring.arp.jpg På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.