Munkholmen
Munkholmen er en liten øy (13 dekar) i Trondheimsfjorden, rett ut for Trondheim. Øya er idag fredet.
I vikingtiden lå det et rettersted på øya, og hodene til Håkon jarl og trellen Kark ble plassert på staker her i 995.
Et segl fra 1200-tallet viser et bilde av Nidarholm kloster. Av dette ser vi at klosteret var bygd på to rotunder, hvorav den ene fins fortsatt. Den ytre rotunden er da den som i seglet er omgitt av fire høye slanke tårn prydet med romanske buer. Klosterets refektorium, dormitorium og konventstue lå trolig over gravkrypten som man inntil nyere tid kunne få øye på der ute. Ovenpå den lå kirken. De siste restene av klosterkirken skal ha blitt fjernet da man begikk det sørgelige feiltrinn å anlegge et kruttmagasin i det gamle klosteret.
I 1796 ble en lanterne eller fyrlykt oppført på holmen som alltid skulle lyse når det var mørkt.
I 1810 under krigsårene ble det utplassert en signaltjeneste for å observere, motta og besvare signaler.
Festningsverkene ble ombygd til et sjøfort i perioden 1824–50. Arbeidet gikk svært sent og etter 10 år var enda lite gjort. Munkholmen var bemannet og bestykket så sent som under andre verdenskrig, da tyskerne hadde kanonstillinger her.
Nå er Munkholmen et populært utfarts- og badested, med fast båtforbindelse fra Trondheim (Ravnkloa) om sommeren.
Kloster
Utdypende artikkel: Nidarholm kloster
Engelske kilder forteller at det først var Knud den store som fikk opprettet et kloster med munker her rundt 1029. Norske og islandske kilder nevner Magnus Berrføtts lendmann Sigurd Ullstreng som grunnlegger av Nidarholm kloster på begynnelsen av 1100-tallet. Klosteret tilhørte Cluniacenserordenen, en gren av den benediktinske klosterorden, oppkalt etter klostret i Cluny, som fra sin stiftelse i 909 var direkte underlagt paven og dermed beskyttet mod overgrep fra lensherrer og biskoper. Klosteret var viet St. Benedikt og St. Laurentius.
Magnus Blinde satt her i årene 1135–1137 og ble også viet til munk ved klosteret. Klosteranlegget ble herjet av brann i 1210, 1317 og i 1531. Det ble foretatt arkeologiske undersøkelser av klosterruinene 1969–1970, men restene er nå dekket til igjen.
Krongods
I 1537 hadde en del av erkebiskop Olav Engelbrektssons folk tilhold på Munkholmen, men måtte overgi seg. Klostergodset kom etter reformasjonen under kongsgården i Trondheim. Anlegget ble gjenoppbygd etter brannen i 1531, men etter reformasjonen ble vedlikeholdet forsømt og bygningene gikk gradvis tapt for tidens tann.
Munkholmen festning
Under den svenske beleiringen av Trondheim i 1658 ble Munkholmen kanonsatt av svenskene. Så fra 1672 ble det oppført en festning på Munkholmen under ledelse av Willem Coucheron. Det ble da bygd som et fullstendig rundt fort. Allerede i 1690 fikk festningen et endret utseende. Det ble oppført murer med spisse vinkler. Et utseende som ble beholdt til 1848. Etter det endret den form slik den er i dag.
Omtrent på samme tid ble Griffenfeldts fengselscelle i tårnet revet for å gjøre plass til et kruttmagasin. Det var et skjebnesvangert inngrep som fjernet sporene av det gamle og som kruttmagasin fungerte det ikke.
Festningen hadde egen ferskvannsbrønn, og det var bare på ett sted det kunne legges til med båt, slik at den i praksis var uinntakelig. Festningen kunne innkvartere en besetning på 500 mann. Forsvarsanlegget bestod av 8 navnsatte batterier (kanonstillinger) og en kurtin (voll) som vi kan se av et kart fra 1780. Hovedsaklig var festningen ferdigbygd rundt 1790.
Munkholmen ble på 1600- og 1700-tallet brukt som slaveri, sikrings- og korreksjonsanstalt. Det var fengsel for statsfanger frem til 1850. Blant disse fantes både grever, baroner, hoffjunkere, offiserer og kammerjunkere som politiske fanger.
Til kommandanten på festningen hørte en mindre gård på land Høvringen der en hentet brensel og holdt noen dyr.
Kommandanter
Kommandanten på Munkholmen hadde en besetning av mannskaper fra byens garnison. Kommandanten skulle kontrollere lasten på alle inn og utgående fartøyer. For direkte daglig arbeid på holmen bruktes ofte slaver eller fanger.
- Otto Iver Schieldberg
- Svend Svendsen Schieen (1680-1693)
- Hans Kyhn (1694-1700)
- Cort Christopher Coplaw (1700-1704)
- Johan Stockhoff (1704-1710)
- Johan Henrik Rummelhoff (1710-1721)
- Jacob von Ophoven (1721–1726)
- Peter von Mensser (1726-1743)
- Even Pedersen Kraft (1743–1747)
- Hans Parelius (1748-1751)
- Georg Friedrich von Buch (1751-1767)
- Ejner von Ejnersen (1767-1775)
Berømte fanger
- 1680–1698 Peder Schumacher Griffenfeld
- 1697-1718 Peter Jacob Wilster
- 1725–1730 Peter Ryssel
- 1725–1738 Hans Troyell
- 1752–1755 Bendix Ahlefeldt
- 1772–1776 S. O. Falkenskjold
- 1773–1779 Christian Thura
- ca. 1790-1796 Lars Benzelstierna
Kilder
- Munkholmen i Store norske leksikon
- Munkholmens militære historie av kaptein P. F. Schytte
- Erindringer fra Munkholmen, artikkelserie i Trondhjems Adresseavis i januar 1919
- Trondheim byleksikon, 1996, «Munkholmen», side 368-370, Digital versjon på Nettbiblioteket
- Munkholmen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no