Nesøygodset i Blaker
Nedenfor er ei liste over Nesøygodset i Blaker. Nesøygodset var sentrert rundt setegarden Nesøya i Asker, og omfattet en handfull garder i Blaker i senmiddelalderen. Disse var Olerud, Søndre Fossum, Nordre Fossum, Monsrud og Store Kvevli. Med unntak av sistnevnte grenser disse gardene til hverandre, men også Store Kvevli ligger temmelig nær, og det var dermed et ganske geografisk samlet gods. Sennerud på Sanden i Sørum, som ligger rett vest for Olerud, hørte også delvis til Nesøygodset.[1]
Eiere
Blaker-gardene hørte med til Nesøygodset fram til før 1647, da eieren Christopher Urne solgte dem til den rike presten herr Østen i Ringebu: Alle gardene hadde skyld til ham i skattematrikkelen 1647, med unntak av Søndre Fossum. Fra omtrent 1665 var Christianiaborgeren Torkild Olsen Barkenes blitt eier av gardene, og i 1673 eide assessor Anders Simonsen i Christiania dem, med unntak av Fossumgardene.[2] Han solgte noe av godset til sjøleie, mens resten gikk til døtrene hans: Monsrud gikk til dattera Anna Andersdatter (1661–1738), som var gift første gang med borgermester i Christiania Hans Hansen Must; Store Kvevli og Nordre Fossum må ha gått til dattera Dorothea Andersdatter (1668–1740), som ble gift med toller Henrich Lachmann (1646–1707) i Bragernes og Strømsø.
Garder
Gard | Gnr | Bnr | Solgt til sjøleie | Merknad |
---|---|---|---|---|
Store Kvevli | 106 | 1754 | Etter Anders Simonsen gikk garden til svigersønnen toller Henrich Lachmann i Bragernes og Strømsø, og enka Dorothea solgte den til oppsitterne i 1754.[3] | |
Nordre Fossum | 123 | 1688 | Nordre Fossum gikk i 1673 til futen Anders Simonsen den yngre, som i 1688 solgte halvparten av garden til oppsitterne. Den andre halvparten gikk i arv til blant annet nevnte Lachmann, og kom først senere til oppsitterne.[4] | |
Søndre Fossum | 124 | uvisst | Søndre Fossum gikk ut av Nesøygodset alt i 1624, da den ble solgt til futen i Aker, Morten Lauritzen. Han er nevnt som eier i 1647. Siden gikk den til Halvor Halvorsen Ingjer i Ullensaker, og han solgte den bit for bit til oppsitterne.[5] | |
Olerud | 125 | 1688 | Kornskyldparten av Olerud lå til Nesøygodset, og utgjorde hoveddelen av garden. Anders Simonsen solgte denne parten til oppsitteren Erik Olsen i 1688.[6] | |
Monsrud | 126 | 1754 | Monsrud gikk fra Anders Simonsens arvinger til Anna Andersdatter («bispinne Munch») i 1720, og ble solgt av hennes sønnesønn Erik Must til oppsitteren. |
Fotnoter
Litteratur
- Jan Erik Horgen. Sanden - Sørumsand, bind 3 av Sørum bygdebok. Sørum kommune, 2007.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fladby, Rolf og Hans Try: Skattematrikkelen 1647: Bind II: Akershus fylke. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket.