Nic Waals institutt
Nic Waals institutt ligger fra januar 1969 i et nyoppført bygning for Oslo kommune i daværende adresse Uelands gate 80, senere fikk dette adressen Spångbergveien 25 i Bydel Nordre Aker, arkitekter er Kjell Lund i firmaet Lund og Slaatto.
Dagens virksomhet
Instituttet er et kompetansesenter for Lovisenberg Diakonale Sykehus og har ansvar for barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste i fire bydeler i Oslo, samt for videreutdanning innen barne- og ungdomspsykiatri av leger, psykologer, sosionomer og pedagoger i Østlandsområdet.
Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Vestre Aker. Fra 1. januar 2024 skal BUP Vest overta ansvar for utredning og behandling i psykisk helsevern for barn og unge i Vestre Aker bydel.
Bygningen gjennomgikk en omfattende rehabilitering i perioden juni 2020 til juni 2021. Virksomheten ble da drevet fra Vor Frue Hospital.
Historie
Pionertiden
Instituttet ble startet av psykiater Nic Waal, egentlig Caroline Nicolaysen Schweigaard Waal i to bygninger i Munkedamsveien 84 hvor instituttet fikk leie 16 rom i begge etasjer. Takket være støtte fra Helsedirektøren, Legeforeningen og det faglige miljøet, fikk instituttet økonomisk støtte fra private bedrifter, Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket og kunne åpne 3. oktober 1953 og pusset opp på dugnad av personalet.
Da hadde Nic Waal siden 1951 drevet et prøveprosjekt med et terapeutisk institutt for barn og unge i noen rom i Waals bolig i Husebygrenda. Dette ble kalt Dr. Nic Waals psykiatriske team for psykiatrisk-psykologisk undersøkelse og psykoterapi av voksne og barn.
Den offentlige støtten var ikke tilstrekkelig slik at personalet måtte i tillegg til sitt faglige arbeid også forholde seg til økonomiske kriser og innsamlingsaksjonen gjennom hele 1950-tallet.
Virksomhet var også faglig kontroversiell og det kom til konfrontasjoner og harde angrep fra den etablerte voksenpsykiatrien. Det kom også til indre konflikter mellom Nic Waal og enkelte av de ansatte. Totalt sett førte alle denne uroen til at de fleste av medarbeiderne fra pionertiden hadde sluttet innen 1959.
Instituttet arbeidet etter Nic Waals metode, «Waals metode for somatisk psykodiagnostikk», eller WSP-metoden. Dette var en kombinasjon av psykoterapeutisk diagnostikk og behandling med kroppslige avspenningsteknikker. Teknikken har sine røtter i en oppfatning hun hadde allerede fra studiedagene om at kroppslig og mental helse er nært forbundet, og at psykiske vansker kan sette seg i kroppen som spenninger og stivhet. For å løse det ene problemet, må man også ta tak i det andre. Hun var også, som i studiedagene, opptatt av sammenhengen mellom sosiale og mentale forhold.
Ved femårsjubileet i 1958 til Nic Waal orde for en navneendring avinstituttet til Barnepsykiatisk Institutt i Oslo. Dette kom dels so et resultat av alle krisene som hadde vært ved instituttet, men også en speiling av at instituttet skulle være teamarbeid, ikke drevet av en enkeltperson. Navneendringen ble imidlertid ikke gjennomført.
I 1959 startet også planleggingen med sikte på et nybygg, tilpasset virksomheten, både mer egnede rom for den kliniske virksomheten, men også for undervisnbingen. En tomt på Voldsløkka ble stilt i utsikt av Oslo kommune.
Nybygg
Nic Waals plutselige død i mai 1960 medførte blant annet at instituttet av formelle grunner rask måtte få en ny faglig ansvarlig for virksomheten. På kort varsel la Endre Ugelstad midlertidig ned sin private praksis for å kunne dekke dette behovet fram til en permanent løsning var på plass. Ugelstad sto også for en reorganiseringen av den indre arbeids- og asvarssfordelingen. Ugelstad satt fram til januar 1961 da Anna Maria Stovner vertok som medisinsk ansvarlig. På denne tiden trådte også den nye loven om prykisk helsevern i kraft, som blant annet slo fast at fylkene skulle ha ansvar for planlegging, drift og utbygging av det psykiske helsevern, og kunne inkkudere også private klinkikker som Nic Waals institutt.
Først 25. oktober 1962 var dette formelt klart, og medførte også en nedskjæring av bemanningen ved instituttet.
I siste halvdel kunne instituttet konsentere seg mer om videre utvikling av både undervisningsprogrammet og den kliniske virksomheten som begge skulle ligge til grunn for ekspensjonen som skulle komme som følge av innflyttingen i den nye bygningen på 3000 m² i Spångbergveien i 1969. Arkitekt Kjell Lunds løsning med atrium i midten og plassing av rommene slik at bygningen inngikk lange korridorer og mange dører gjorde at institusjonspreget er mindre.
Kilder
- Moe, Einar. Nic Waals institutt. Utg. Nic Waals institutt. Oslo. 2003. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Nic Waals institutt» i Store norske leksikon
- Presentasjon av instituttet hos Lovisenberg
- Lund og Slaattos presentasjon av bygningen